Minstebeløpsfella: hvorfor kortgjelden nesten ikke krymper

Minstebeløpet på kredittkortfakturaen står i kredittavtalen din. Det er ikke fastsatt i noen lov, og det er ikke et avdrag i vanlig forstand. Det loven derimot krever, er noe helt annet — og strengere.

Hva utlånsforskriften faktisk krever

Utlånsforskriften § 13 pålegger finansforetaket å kreve månedlig nedbetaling, og beløpet skal minst være slik at kreditten nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter — altså kredittkort og kontokreditt — skal minimumsbeløpet «beregnes hver måned ut fra benyttet kreditt, slik at kreditten nedbetales i løpet av 5 år som serielån».

Et serielån over fem år på 35 000 kr betyr et avdrag på 583 kr i måneden, pluss renten på det som til enhver tid står ubetalt. Med en nominell rente på 23,46 % blir første termin rundt 1 268 kr, og terminbeløpet synker etter hvert som saldoen faller. Totalt betaler du da rundt 55 900 kr, hvorav omtrent 20 900 kr er renter.

Forskriften har imidlertid et unntak som treffer akkurat denne gjelden: den gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom dine samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kr, og heller ikke når kreditten er rente- og kostnadsfri (§ 3 andre og tredje ledd). Under den grensen finnes det ikke noe forskriftsfestet krav om femårsnedbetaling.

Hva et lavt minstebeløp koster i kroner

Utgangspunktet under er 35 000 kr i kortgjeld til 23,46 % nominell rente, som er medianen i markedet i 2026. Renten den første måneden er 684 kr. Alt du betaler under det, øker gjelden.

Du betaler hver måned	Tid til gjelden er borte	Samlet innbetalt	Herav renter
700 kr	16 år og 4 måneder	ca. 137 200 kr	ca. 102 200 kr
800 kr	8 år og 4 måneder	ca. 79 900 kr	ca. 44 900 kr
1 000 kr	5 år	ca. 59 500 kr	ca. 24 500 kr
1 500 kr	2 år og 8 måneder	ca. 47 200 kr	ca. 12 200 kr
2 000 kr	1 år og 10 måneder	ca. 43 300 kr	ca. 8 300 kr

Forskjellen mellom 700 og 1 000 kr i måneden er 300 kr. Over gjeldens levetid er den samme forskjellen nesten 78 000 kr. Det er ikke rentesatsen som gjør utslaget her, men hvor stor del av innbetalingen som faktisk går til hovedstolen. Regn på ditt eget beløp med nedbetalingskalkulatoren.

Du bestemmer hva en frivillig innbetaling skal dekke

Dette er den regelen folk oftest ikke vet at de har. Ved frivillig delbetaling er det skyldneren som velger hvilken post innbetalingen skal dekke — hovedstol, renter eller omkostninger. Velger du ikke, velger kreditor. Ved tvangsfullbyrdelse er det alltid kreditor som velger. Kilden er Justisdepartementets lovavdeling, uttalelse 98/11444 av 19. august 1999.

Det avgjørende er at valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Skriv derfor i meldingsfeltet eller i en e-post samme dag at det ekstra beløpet skal gå til hovedstolen. Er kravet allerede sendt til inkasso, gjelder det samme; se hvorfor hovedstolen skal betales først.

Rammen er farligere enn saldoen

Betaler du kortet ned til null, men lar rammen stå, følger den deg videre. To regler samvirker:

• Ved vurdering av betjeningsevnen skal full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn (utlånsforskriften § 5). Banken regner altså som om kortet er brukt opp.
• Gjeldsopplysninger slettes fra gjeldsregistrene først når gjelden er innfridd og kredittrammen er avviklet (gjeldsinformasjonsloven § 15).

Skal du søke boliglån, refinansiering eller startlån, er det å si opp ubrukte rammer et konkret og målbart tiltak. Du kan si opp kredittavtalen når som helst, og en avtalt oppsigelsesfrist kan ikke overstige én måned når du er forbruker (finansavtaleloven § 5-13). Kortselskapet kan ikke kreve gebyr for oppsigelsen.

Når du ikke klarer minstebeløpet

Da er kreditten misligholdt, og reglene i artikkelen om kredittkortgjeld slår inn: oppsigelse med minst to måneders frist etter finansavtaleloven § 5-14, mulig sperring av kredittmuligheten etter § 5-15, og forsinkelsesrente på 12,25 % per år i andre halvår 2026. Mot en forbruker kan det ikke avtales en høyere forsinkelsesrente enn den fastsatte satsen. Er stansen et bevisst valg fordi pengene må gå til husleie og strøm først, er det verdt å vite hva som skjer når du slutter å betale minstebeløpet, framfor bare å la fakturaen ligge.

En ubetalt kortfaktura gir ikke i seg selv betalingsanmerkning. Inkassoopplysninger om privatpersoner kan først brukes i kredittopplysning én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, jf. kredittopplysningsloven § 10. Bryter du derimot en nedbetalingsavtale du har inngått med inkassoforetaket, gjelder ikke den begrensningen — men gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres.

Når minstebeløpet blir en avdragsordning hos inkasso

Mange havner i en avdragsordning med inkassoselskapet i stedet for kortselskapet. Da endrer prisen seg. Inkassoforskriften § 2-4 første ledd gir adgang til et tillegg på 1,5 ganger inkassosatsen når det etableres en avdragsordning, altså 1 125 kr i 2026. Vilkåret er at ordningen omfatter mer enn fire avdrag. En avtale om tre eller fire innbetalinger utløser ikke tillegget.

Det er verdt å regne på før du takker ja til å dele opp i tolv. En kort ordning på fire avdrag kan koste 1 125 kr mindre enn en lang, og forskjellen i månedsbeløp er ofte mindre enn folk tror. Finanstilsynets forbrukerside oppgir avdragstillegget som «1050 kr»; det tallet bygger på fjorårets inkassosats og er utdatert. Bruk regelen — 1,5 ganger inkassosatsen — ikke et kronebeløp du har sett et sted.

Rekkefølgen når du har flere kort

Har du flere kreditter med ulik rente, er valget mellom å ta det dyreste først eller det minste først et reelt valg med ulike konsekvenser. Det er tema i snøball eller skred. Det som uansett gjelder for hvert enkelt kort, er at innbetalingen må ligge et godt stykke over månedens rente for at gjelden skal bevege seg.

Mener du at kortet aldri skulle vært innvilget, er det en annen og sterkere innsigelse: banken skal avslå når kredittevnen ikke er tilstrekkelig (finansavtaleloven § 5-4), og kreditt gitt i strid med dette kan lempes så langt det er rimelig (§ 5-5). Den saken hører hjemme hos banken selv, og deretter hos Finansklagenemnda Bank. Hvordan delbetaling og kredittkort henger sammen med kredittvurderingen, er også omtalt hos Kredittsperre.com.