Inkassobransjen
Nesten to tredeler av forbrukskravene under inndriving er kjøpt opp av inkassoforetaket selv. Da er det ikke lenger butikken eller banken som er din kreditor, men et selskap som har betalt en brøkdel av pålydende for kravet ditt og som tjener på hver krone du betaler.
Det endrer ikke rettighetene dine, men det endrer hvem du forhandler med og hvor stort spillerom motparten har. Bolken her forklarer hvem som lovlig kan drive inkasso i Norge og hvilken bevilling det krever, forskjellen på egeninkasso og fremmedinkasso — som avgjør hvilke gebyrer som kan kreves — og hva som gjelder når kravet ditt selges videre. Reglene for telefoninkasso hører også hjemme her: det finnes grenser for når og hvor ofte du kan ringes.
Er kravet ditt solgt, begynn med solgt og oppkjøpt krav. Er foretaket påtrengende, se reglene for telefoninkasso.
Artiklene i denne bolken
Hvem kan drive inkasso i Norge — og hvem fører tilsyn med dem
Ikke alle som sender deg et kravbrev trenger bevilling. Skillet avgjør hvem som fører tilsyn med dem, og hvor du kan klage.
Telefoninkasso: når og hvor ofte de har lov til å ringe
Finanstilsynet har satt konkrete grenser for telefonisk inkasso. De gjelder per skyldner, uansett hvor mange saker foretaket har på deg.
Solgt og oppkjøpt krav: hva som endrer seg når gjelden får ny eier
Et brev fra et selskap du aldri har handlet med, om en gjeld du knapt husker, er som regel et oppkjøpt krav. Rettighetene dine er de samme som før salget.
Egeninkasso og fremmedinkasso: hvem krever hva av deg
Forskjellen mellom at kreditor purrer selv og at et inkassoforetak overtar, avgjør både hva kravet kan vokse til og hvor du kan klage.