Kredittsperre og ID-tyveri
Det finnes ingen felles kredittsperre i Norge. Sperren må settes hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak, og fem av dem leverer opplysninger om privatpersoner. Setter du sperren ett sted, står du fortsatt åpen de fire andre stedene.
Kredittsperre er det billigste og raskeste tiltaket mot at noen tar opp lån i ditt navn, og det eneste du kan gjøre helt på egen hånd. Registrering og oppheving krever elektronisk ID etter kredittopplysningsloven § 16, så sperren kan ikke fjernes med en telefon. Den stopper heller ikke alt: inkassosaker og bankenes egne vurderinger av kunder de allerede har, berøres ikke.
Her forklarer vi hvordan du setter sperren hos hvert enkelt foretak, hva du gjør de første timene ved mistanke om ID-tyveri, og hva som gjelder når det allerede er tatt opp lån i navnet ditt. Den arvede artikkelen hva er kredittsperre forklarer hva ordningen er.
Artiklene i denne bolken
Hva er kredittsperre
En kredittsperre er en enkel måte for privatpersoner i Norge å beskytte seg mot uønskede kredittsjekker. Det betyr
Publisert 11. august 2025
Slik setter du kredittsperre – framgangsmåten steg for steg
Det er ingen felles sperre å melde seg inn i. Du må gjøre den samme jobben fem ganger, og du må gjøre den igjen den dagen sperren skal av.
Kredittsperre hos hvert enkelt foretak: hvem de er og hvor du finner tjenesten
Datatilsynets oversikt er den eneste samlede lista som finnes. Den er ikke et register, tilsynet tar selv forbehold om den, og det finnes ingen konsesjonsordning bak den.
ID-tyveri og gjeld: slik oppdager du det, og hva du gjør først
Identitetsmisbruk oppdages nesten alltid gjennom et brev. Hvor mye det koster deg, avhenger av hvor raskt du varsler, og av hva du kan dokumentere om når du oppdaget det.
Noen har tatt opp lån i ditt navn: slik bestrider du kravet
Bevisbyrden ligger hos den som krever pengene, ikke hos deg. Men taper du saken ved ikke å svare på en forliksklage, forsvinner hele fordelen.