Slik setter du kredittsperre – framgangsmåten steg for steg

Retten står i kredittopplysningsloven § 16: «Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre).» Hva en kredittsperre er, og når den er riktig verktøy, er behandlet i den arvede artikkelen om hva kredittsperre er og hvordan du skaffer det. Her handler det om selve gjennomføringen.

Tre forhold styrer hele prosessen, og de er verdt å ha klart før du begynner:

• Sperren settes hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak. Det finnes ingen felles sentral løsning. Tietoevry sier det selv rett ut om sin egen tjeneste: sperren gjelder deres kredittopplysningstjeneste, og «I tillegg til Tieto bør også andre kredittopplysningsaktører kontaktes for å opprette kredittsperre der.»
• Elektronisk ID er et lovkrav. Paragraf 16 tredje punktum: «Den som ønsker å registrere eller oppheve en kredittsperre, skal legitimere seg ved bruk av elektronisk ID.» Det gjelder begge veier.
• Det skal være gratis. Datatilsynet: «Hvis du ønsker å reservere deg mot kredittvurdering, må du selv kontakte de enkelte kredittopplysningsforetakene for å sette en frivillig kredittsperre. Dette skal være gratis.»

Før du begynner

Du trenger elektronisk ID. Foretakene løser dette ulikt: noen bruker BankID direkte, andre sender deg videre til en ekstern eID-leverandør. Har du mistet BankID-en i forbindelse med et identitetstyveri, må den delen ordnes først, hos banken din.

Vurder samtidig om sperren er det du faktisk trenger. Mistenker du at noen bruker identiteten din, er sperren et godt førstegrep, og Datatilsynet peker selv på at en kredittsperre kan gjøre ID-tyveri vanskeligere. Er det derimot kreditt du allerede har tatt opp som er problemet, gjør sperren ingenting med den.

Steg for steg

1. Sett opp lista over foretak. Fem kredittvurderer privatpersoner. Hvilke det er, og hvor du finner sperretjenesten hos hver av dem, står i artikkelen om kredittsperre hos foretakene.
2. Gå gjennom dem én etter én og registrer sperren med elektronisk ID. Hopper du over ett, står du usperret der.
3. Noter dato og foretak for hver registrering. Du kommer til å trenge den lista den dagen sperren skal oppheves, og hvis du senere skal dokumentere når du reagerte.
4. Kontroller etterpå. Kredittopplysningsloven § 17 gir deg rett til gratis innsyn i egne opplysninger, og til å få vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene. Det er den sikreste måten å se at sperren faktisk er registrert.
5. Er sperren satt fordi noe har skjedd, gjør det som hører med i tillegg: anmeldelse, varsel til banken, og skriftlig innsigelse på krav du ikke kjenner deg ved. Se ID-tyveri og gjeld.

Hva sperren faktisk gjør

Den fjerner ikke opplysningene. Den erstatter svaret. Paragraf 16 første ledd andre punktum: «Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres.» Den som spør, får altså vite at det står en kredittsperre på deg. I praksis virker det som et avslag.

Kredittsperren er dessuten selv en registrerbar opplysningstype etter kredittopplysningsforskriften § 2, og «register over kredittsperrer» er en lovlig kilde etter kredittopplysningsloven § 9 nr. 8.

Sperren stopper	Sperren stopper ikke
vanlige enkeltforespørsler om kredittopplysninger	bankenes lovpålagte risiko- og soliditetsvurderinger
at en ny kredittyter får se opplysningene dine	inkassoforetakenes tilgang, både til porteføljevask og til inndriving av krav
i praksis også deg selv, fra å ta opp lån eller starte abonnementer	krav som allerede er sendt til inkasso

Unntakene står i § 16 andre punktum: «Kredittopplysninger kan likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger og til inkassoforetak.» Sperren er derfor ikke noe skjold mot pågående inndriving. Hvem som ellers har adgang til å be om en kredittvurdering, står i artikkelen om hvem som kan kredittsjekke deg.

Slik opphever du sperren igjen

Datatilsynet: kredittsperren kan du oppheve når som helst. Men oppheving krever elektronisk ID på nøyaktig samme måte som registrering, jf. § 16 tredje punktum. Det betyr at en sperre ikke lar seg fjerne med en telefon eller en e-post, og at du må gjennom alle foretakene på nytt.

Planlegg derfor rekkefølgen. Skal du søke boliglån, bytte strømleverandør eller tegne mobilabonnement, må sperrene av først. Å oppdage midt i en lånesøknad at det står en sperre hos det ene foretaket banken bruker, koster tid du sjelden har i en budrunde.

Gjelder sperren også enkeltpersonforetak?

Ja. Datatilsynet slår fast at retten til å registrere kredittsperre etter regelverket fra 1. juli 2022 uttrykkelig gjelder for alle som er registrert hos en kredittopplysningsvirksomhet, også juridiske personer, og at foretak som ikke tidligere hadde løsninger for enkeltpersonforetak og andre næringsdrivende, nå har plikt til å tilby det.

Er skaden allerede skjedd, og det ligger kreditt i ditt navn som ikke er din, er sperren bare første skritt. Se lån tatt opp i ditt navn. En kortere gjennomgang av hvordan sperren virker i hverdagen finnes hos Økonomihjelpen.com.