Kredittsperre hos hvert enkelt foretak: hvem de er og hvor du finner tjenesten

Kredittsperren virker bare hos det foretaket du setter den hos. Vil du være sperret overalt, må du gjennom alle fem som kredittvurderer privatpersoner. Selve framgangsmåten er beskrevet i artikkelen om hvordan du setter kredittsperre; her handler det om hvem de er.

De fem som kredittvurderer privatpersoner

Foretak	Hvor sperre- og innsynstjenesten ligger	Kontakt
Bislab AS	kredittsperre.bislab.no, som sender deg videre til en ekstern eID-leverandør	support@bislab.no, PB 173 Bogstadveien, 0323 Oslo
Dun & Bradstreet Norge AS (tidligere Bisnode)	innlogging for privatpersoner på soliditet.no	ksp.no@dnb.com, 22 45 93 40, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo
Creditsafe (Creditsafe Norge)	Min side, med innlogging med BankID	info@creditsafe.no, 800 24 722, privatkunder 800 24 900
Experian	minexperian.no	database@no.experian.com, 815 55 420, Postboks 5275 Majorstuen, 0303 Oslo
Tietoevry (Infotorg)	infotorg.no, «Opprett eller fjern kredittsperre ved hjelp av bankID»	onlineservice@tietoevry.com, 23 14 45 40, Postboks 4, 1330 Fornebu

Adressene og kontaktopplysningene er hentet fra Datatilsynets egen oversikt over virksomheter som kredittvurderer. Alle fem krever elektronisk ID, slik kredittopplysningsloven § 16 tredje punktum krever. Creditsafe skriver det rett ut på sine egne sider: på Min side kan du som privatperson registrere en kredittsperre, du logger inn med BankID, og du kan når som helst logge inn igjen for å oppheve den.

De fire som bare kredittvurderer virksomheter

Fire foretak står på Datatilsynets liste uten å kredittvurdere privatpersoner: Enin AS, Kredittreform AS, Kredittopplysningen AS (inkludert KO International) og Proff AS. Driver du enkeltpersonforetak, er det verdt å merke seg at enkeltpersonforetak etter regelverket fra 1. juli 2022 behandles som fysiske personer, og at retten til kredittsperre uttrykkelig gjelder også for juridiske personer.

Ingen av dem har konsesjon – og det er ikke en mangel

Dette er verdt et eget avsnitt, fordi spørsmålet «hvem har konsesjon som kredittopplysningsforetak» ikke har noe svar. Det finnes ingen tillatelses- eller konsesjonsordning for kredittopplysningsvirksomhet i Norge. Konsesjonene fra Datatilsynet opphørte da kredittopplysningsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og nye foretak trenger ikke søke om noe.

Det kan kontrolleres to veier. Finanstilsynets virksomhetsregister har lisenstyper for gjeldsinformasjonsforetak, fremmedinkasso, egeninkasso og personlig inkassobevilling, men ingen kode for kredittopplysningsforetak. Og Datatilsynet driver ikke et register, men en frivillig oversikt, med dette forbeholdet: «Siden vi er avhengige av at virksomhetene gir oss beskjed dersom det skjer endringer, gjør vi oppmerksom på at listen ikke nødvendigvis er komplett eller helt oppdatert.»

Motsatt for gjeldsregistrene

Gjeldsinformasjonsforetak er regulert helt annerledes. De må ha tillatelse fra Barne- og familiedepartementet etter gjeldsinformasjonsloven § 3, Finanstilsynet fører tilsyn, og de står i Finanstilsynets virksomhetsregister. Tre foretak har slik tillatelse. Hvem de er, og hva som ligger i registrene deres, står i artikkelen om hva som står i gjeldsregisteret.

De to systemene forveksles hele tiden. Kredittsperre hos et kredittopplysningsforetak har ingenting med gjeldsregistrene å gjøre, og gjeldsregistrene tilbyr ingen sperretjeneste.

Praktisk rekkefølge

1. Sett av en times tid, og ha elektronisk ID klar.
2. Gå gjennom foretakene i tabellen én etter én.
3. Noter dato og foretak for hver registrering.
4. Kontroller resultatet med innsyn etter kredittopplysningsloven § 17, som er gratis.
5. Ta vare på lista. Sperren skal etter alt å dømme av igjen en dag, og oppheving krever elektronisk ID hos hvert foretak på nytt.

Får du ikke logget inn hos ett av dem, betyr ikke det nødvendigvis at tjenesten er nede. Innloggingsflyter med eID feiler ofte av grunner som ligger hos nettleseren eller eID-leverandøren. Ta kontakt på e-post eller telefon i stedet, og be om skriftlig bekreftelse på at sperren er registrert.

Be om innsyn i samme runde

Siden du uansett skal innom alle fem med elektronisk ID, er det lite ekstra arbeid å kreve innsyn samtidig. Kredittopplysningsloven § 17 gir deg to ting hos hvert foretak, begge gratis: en forklaring på kredittscoren som oppfyller personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h, og en oversikt over hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de gikk til, og hvilke kilder de er hentet fra.

Det er den runden som gir deg det faktiske bildet. Registrene er ikke like, og en anmerkning eller en feil kan ligge hos ett foretak uten å ligge hos de andre. Har du fått gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen, er utleveringsoversikten dessuten det stedet du ser om det har skjedd flere oppslag enn det ene du fikk brev om.

Ber du skriftlig, bruk samme brev til alle fem og bare bytt mottaker. Ta vare på svarene samlet, med dato. Skulle det senere bli en klagesak til Datatilsynet, er det denne bunken som utgjør dokumentasjonen din.

Når sperren ikke er nok

Kredittsperren stopper enkeltforespørsler. Den stopper ikke bankenes lovpålagte risiko- og soliditetsvurderinger, og den stopper ikke inkassoforetakene, jf. kredittopplysningsloven § 16 andre punktum. Er det allerede tatt opp kreditt i ditt navn, må det håndteres som en egen sak. Se ID-tyveri og gjeld. Ligger det anmerkninger som skal bort, er det en tredje sak igjen, beskrevet i artikkelen om å få slettet betalingsanmerkningen.

Bakgrunnen for hva en kredittsperre er og når den passer, står i den arvede artikkelen om kredittsperre. En kortere gjennomgang finnes også hos Gjeldsoffer.info.