Nedbetalingsstrategi
Gjennomsnittsrenten på en benyttet kredittkortramme var 17,90 prosent i august 2026, mot 13,96 prosent på forbrukslån. Har du begge deler, er det kortet som skal ned først hvis målet er å betale minst mulig i renter — og det er ofte det motsatte av hva folk gjør.
Nedbetalingsstrategi handler om to ting som drar i hver sin retning: matematikken, som sier at den dyreste gjelden skal tas først, og motivasjonen, som sier at det minste lånet bør fjernes først fordi det gir en synlig seier. Begge metodene virker. Den som ikke virker, er å betale minstebeløpet på alt samtidig.
Bolken tar for seg valget mellom snøball og skred, hvordan du setter opp en plan du klarer å følge, når det lønner seg å selge eiendeler eller boligen frivillig, og hva ekstrainntekt faktisk gjør med nedbetalingstiden. Sett opp din egen plan i nedbetalingskalkulatoren.
Artiklene i denne bolken
Snøball eller skred: hvilket lån skal du betale ned først?
Begge metodene forutsetter det samme: at du betaler minstebeløpet på alt, og har litt til overs. Det er den ekstra kronen de er uenige om.
Nedbetalingsplan: fra gjeldsoversikt til dato for siste termin
Poenget med planen er ikke å betale mer enn du klarer. Det er å vite når du er ferdig, og å oppdage med en gang hvis planen ikke går opp.
Selge eiendeler for å betale gjeld: hva som lønner seg, og hva du bør beholde
Salg gir penger i dag og ingen renter i morgen. Men selger du det kreditorene uansett ikke kunne rørt, har du gitt fra deg noe du hadde i behold.
Ekstra inntekt mot gjeld: hva du får beholde av det du tjener
En ekstra tusenlapp i måneden endrer en nedbetalingsplan mer enn de fleste renteforhandlinger. Spørsmålet er hvor mye av den du får beholde.
Selge boligen frivillig: når det er bedre enn å vente på tvangssalget
De fleste som mister boligen, hadde tjent på å selge den selv noen måneder tidligere. Grunnen er enkel: du får en bedre pris enn en tvangssalgsprosess gjør.