Forhandlingen
Gjeldsforhandlingsperioden er fire måneder, ikke tre. Det står i gjeldsordningsloven § 3-4, og feilen er så utbredt at den er verdt å slå fast først. I disse månedene utarbeides forslaget til kreditorene, og du er samtidig beskyttet mot ny inndriving.
Går alle kreditorene med på forslaget, får du en frivillig gjeldsordning. Sier én eller flere nei, kan du be namsmannen fremme saken for tingretten, som kan stadfeste en tvungen ordning hvis vilkårene er oppfylt. Et nei fra en kreditor er derfor ikke slutten på saken, og det er heller ikke uvanlig. Innsigelser handler oftest om verdsettelsen av bolig eller bil, om hvor stor del av inntekten som skal gå til dekning, eller om enkeltkrav som mener seg feilbehandlet.
Bolken forklarer forskjellen på frivillig og tvungen ordning, hva som skjer i hver av de fire månedene, og hvordan innsigelser behandles. Er du usikker på hva du vil sitte igjen med, regner gjeldsordningskalkulatoren på det.
Artiklene i denne bolken
Frivillig eller tvungen gjeldsordning: to spor, samme innhold
Kreditorene sier ja i det ene sporet, en dommer bestemmer i det andre. Men livsoppholdssatsen, boligreglene og fordelingen av pengene er identiske.
Forhandlingen med kreditorene: slik settes forslaget opp
Forslaget til gjeldsordning er ikke et tilbud du finner på selv. Det er et regnestykke med faste rammer, og det er tallene i regnestykket du kan diskutere.
De fire månedene: hva skjer uke for uke i gjeldsforhandlingen
Fire måneder høres romslig ut. Trekk fra seks uker til kravmelding og tre uker til kreditorsvar, så er det åtte uker igjen til alt det andre.
Når en kreditor sier nei til gjeldsordningen din
Ett nei er nok til å velte en frivillig ordning. Men et nei er ikke slutten på saken, og kreditoren har ikke fritt skjønn.