Forhandlingen med kreditorene: slik settes forslaget opp

Når kravmeldingsfristen er ute, skal forslaget til gjeldsordning utarbeides snarest mulig. Det er du som skyldner som står bak forslaget, men i praksis er det namsfogden eller en medhjelper som setter det opp, og namsfogden skal uansett påse at forslaget ikke strider mot §§ 4-2 til 4-10 i gjeldsordningsloven.

Ordet «forhandling» er litt misvisende. Du forhandler ikke om hvor mye du vil betale. Du regner ut hva du har å betale med, og loven bestemmer hvem som får pengene.

Regnestykket som avgjør dividenden

Grunnmodellen er enkel: inntekt minus livsopphold minus boutgifter er det som fordeles på kreditorene hver måned. Livsoppholdssatsen for en enslig skyldner er 11 388 kr per måned fra 1. juli 2026, og boutgiftene kommer i tillegg til den satsen.

Post	Per måned
Netto inntekt	28 000 kr
Livsopphold, enslig skyldner (forskriften § 3 bokstav a)	−11 388 kr
Husleie og andre boutgifter	−11 000 kr
Til fordeling på kreditorene	5 612 kr

Over fem år blir det 336 720 kr. Skylder du to millioner, betaler du altså rundt 17 prosent av gjelden, og resten faller bort ved periodens slutt. Skylder du 400 000, betaler du 84 prosent. Det er den samme betalingsevnen i begge tilfeller — dividenden i prosent sier ingenting om hvor stramt du kommer til å ha det.

Hvem får pengene, og i hvilken rekkefølge?

Hovedregelen er at gjeldsordningen skal omfatte alle forpliktelsene dine (§ 4-8 første ledd). Deretter deler samme paragraf kravene i grupper med ulik behandling:

• Full dekning uansett: barnebidrag pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven til privat bidragsmottaker (bokstav d), bøter fastsatt ved dom (bokstav h), erstatning og oppreisning for skade voldt ved straffbar handling (bokstav h), og krav med lovbestemt pant i boligen etter panteloven § 6-1.
• Pantesikret gjeld innenfor pantets verdi: løper videre med avtalt rente, uten avdrag, og slettes ikke (bokstav a og b).
• Vanlig dividende: forbrukslån, kredittkort, ubetalte regninger, studielån, skattegjeld oppstått før åpningen.
• Dårligere dekning enn de andre: renter og omkostninger kan settes bak (bokstav f), og det samme kan gjeld fra lån som «åpenbart skulle ha vært avslått» etter finansavtaleloven § 5-4 (bokstav i).
• Bedre dekning enn de andre: mulig når sterke grunner tilsier det (bokstav g), og små fordringer kan innfris fullt ut når det gjør ordningen enklere å gjennomføre (bokstav e).

Bokstav i er den minst brukte, og den er verdt å be namsfogden se på. Er et av forbrukslånene dine gitt etter 1. januar 2023, og banken har brutt avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4, kan kravet gis dårligere dekning enn de øvrige — med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

Når kravene med full dekning er større enn evnen din

Her ligger en sperre folk sjelden kjenner til. Klarer du ikke å dekke kravene som skal ha full dekning, og de aktuelle kreditorene ikke frivillig går med på å sette kravet ned, kan gjeldsordning ikke oppnås (§ 4-8 tredje ledd). Har du 300 000 kr i oppreisningserstatning etter en straffesak og 5 000 kr i måneden å betale med, stopper saken der.

Fjerde ledd gir en utvei: ordningen kan likevel etableres dersom du må antas å kunne oppnå kontroll over økonomien selv om kravene holdes utenfor. Kravene skal da tas hensyn til i budsjettet. For privat bidragsgjeld finnes det i tillegg en egen åpning — bidragsgjeld som oppsto mer enn fem år før søknaden, kan settes ned dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.

Hva med krav som er omstridt?

Er en fordring omtvistet, avsettes det midler til den mens tvisten løper. Blir det ikke tatt rettslige skritt innen seks måneder fra ordningen ble vedtatt, fordeles beløpet på de øvrige fordringshaverne (§ 4-9). Er du forpliktet etter et kausjonsløfte som ennå ikke har forfalt, avsettes det midler som om kravet var forfalt; forfaller kausjonen aldri, går pengene til de andre (§ 4-10).

Hva du faktisk kan påvirke

Tre tall i forslaget er skjønnsmessige, og det er der jobben din ligger:

1. Livsoppholdssatsen. Satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og en fravikelse skal begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2). Faste medisinutgifter, dyr og nødvendig transport eller kostnader til behandling er det du dokumenterer og ber om tillegg for.
2. Boutgiftene. Husleie, kommunale avgifter, boligforsikring og felleskostnader er boutgifter og kommer på toppen av satsen. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det derimot ikke — de skal dekkes av livsoppholdssatsen.
3. Verdsettingen av boligen. Skal du beholde en eid bolig, fastsettes omsetningsverdien av namsfogden sammen med to rettsvitner med særlige kunnskaper (§ 4-7 første ledd). Verdien avgjør hvor mye av boliglånet som løper videre, og hvor mye som faller bort.

Møte med kreditorene innkalles bare dersom namsfogden av eget tiltak, eller etter begjæring fra en fordringshaver, finner det nødvendig (§ 4-11). Det vanlige er skriftlig behandling — du kommer sjelden til å møte noen av dem ansikt til ansikt.

Hvilke krav som holdes helt utenfor ordningen, står i oversikten over krav som ikke omfattes. Tallene for livsopphold er brutt ned i hva du kan bruke penger på, og boligreglene i bolig i gjeldsordning. Sier en kreditor nei til forslaget, går veien videre gjennom innsigelser fra kreditorene.