Ordliste A–Å

151 begreper fra privatøkonomi, inkasso, lån, sparing, trygd og skatt – forklart på norsk uten faguttrykk du må slå opp etterpå.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V Å

A

Akkord

En avtale der kreditorene godtar å få mindre enn hele kravet mot at saken gjøres opp der og da. En frivillig akkord krever at kreditorene sier ja; en gjeldsordning kan tvinges gjennom av retten. Se akkord og forlikstilbud.

Alminnelig foreldelsesfrist

Hovedregelen om at et pengekrav foreldes etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Fristen løper som regel fra den dagen kreditor tidligst kunne kreve å få betalt.

Alminnelig tvangsgrunnlag

Dom, kjennelse, rettsforlik, voldgiftsdom og andre avgjørelser som gir kreditor rett til tvangsinndriving, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Motstykket er de særlige tvangsgrunnlagene i § 7-2, der en vanlig faktura holder. Forskjellen betyr noe for deg: utleggstrekk kan ikke besluttes på grunnlag av en dom før avgjørelsen er rettskraftig, jf. § 7-9 femte ledd. En uteblivelsesdom fra forliksrådet er like tvangskraftig som en dom etter full behandling, og kravet foreldes da først etter ti år. Se tvangsgrunnlag.

Annuitetslån

Lån der terminbeløpet er det samme hver måned så lenge renten er uendret. I starten er nesten alt renter, mot slutten nesten alt avdrag.

Avdragsfrihet

Periode der du bare betaler renter, ikke avdrag. Terminbeløpet faller, men gjelden står stille og totalkostnaden øker.

Avdragstillegg

Tillegget inkassoforetaket kan kreve når det inngås en avdragsordning etter at betalingsoppfordringen er sendt. Satsen er 1,5 × inkassosatsen = 1 125 kroner i 2026, jf. inkassoforskriften § 2-4 første ledd, og tillegget forutsetter mer enn fire avdrag. Deler du kravet i tre, kan tillegget ikke kreves. Finanstilsynets egen forbrukerside oppgir fortsatt 1 050 kroner — det er 1,5 × fjorårets sats på 700 kroner. Regn ut fra gjeldende inkassosats i stedet for å stole på et kronebeløp du har sett et sted. Se avdragsordning og tillegg.

Avslagsplikt

Bankens plikt etter finansavtaleloven § 5-4 til å avslå en kredittsøknad når kunden ikke har tilstrekkelig kredittevne. Den erstattet den tidligere frarådingsplikten, som ikke lenger finnes. Banken kan heller ikke begrunne tilstrekkelig kredittevne med sikkerhetens verdi alene.

B

Bagatellkrav

Et krav som er så lite at kostnadene ved å drive det inn fort blir større enn kravet selv. Inkassoforskriften har ingen nedre grense: en ubetalt regning på 400 kroner kan lovlig vokse med purregebyr på 38 kroner og salær opp til maksimalsatsen på 188 kroner, altså mer enn halve hovedstolen. Enkelte offentlige krav har derimot en beløpsgrense — NAV kan unnlate tilbakekreving når det feilutbetalte beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, 5 380 kroner i 2026, jf. folketrygdloven § 22-15 sjette ledd. Det er en «kan»-regel, ikke en rett. Se inkassosalær og satser.

Barnetillegg

Tillegget til livsoppholdssatsen for hvert barn du har underholdsplikt for etter barneloven § 68. Satsene per måned fra 1. juli 2026 er 3 645 kroner for barn under 6 år, 4 835 kroner for 6–10 år, 6 102 kroner for 11–14 år og 7 020 kroner fra 15 år. Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et fradrag på 20 prosent, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Tillegget dekker alminnelige forbruksutgifter — barnets andel av boutgiftene og barnehage eller SFO kommer i tillegg. Se livsoppholdssatsene.

Begjæring om utlegg

Kreditors krav til namsfogden om å ta pant eller trekk hos skyldneren. Gebyret er 0,69 rettsgebyr = 928 kr i 2026. Se utleggsbegjæring.

Belåningsgrad

Lånets størrelse målt mot boligens verdi. Utlånsforskriften setter taket til 90 prosent for boliglån, altså et egenkapitalkrav på 10 prosent — ikke 15, som mange kilder fortsatt skriver. Forskriften ble sist endret 31. desember 2024 og er ikke endret i 2026. Belåningsgraden avgjør også hvilke lån du får refinansiert: et forbrukslån kan bare flyttes inn i boliglånet så lenge det er plass innenfor 90 prosent av verditaksten. Se utlånsforskriften og refinansiering med sikkerhet.

Beslagsfrihet

Reglene i dekningsloven om hva som ikke kan tas utlegg i: klær, vanlig innbo, det du trenger til et beskjedent hjem, og visse ytelser.

Betalingsanmerkning

En registrering hos et kredittopplysningsforetak om at du har misligholdt et krav. Kan tidligst registreres én måned etter at rettslige skritt er varslet, pluss 14 dagers rettefrist. Se informasjon om betalingsanmerkninger.

Betalingsavtale

Skriftlig avtale med kreditor eller inkassoforetaket om å betale kravet i avdrag. Avtalen er samtidig en erkjennelse av kravet og starter foreldelsesfristen på nytt, jf. foreldelsesloven § 14 — det er prisen for pusterommet. Inngås avtalen etter at betalingsoppfordringen er sendt, og den har mer enn fire avdrag, kan inkassoforetaket kreve 1 125 kroner i tillegg. Krev at avdragene går til hovedstolen først; ved frivillig delbetaling er det du som velger posten, men valget må gjøres ved betalingen. Se betalingsavtale med inkassobyrå og hovedstol først.

Betalingsevne

Det du har igjen når livsopphold, boutgifter og skatt er dekket. Avgjør både hvor mye namsfogden kan trekke og hva du kan tilby i en gjeldsforhandling.

Betalingsoppfordring

Det tredje og siste varselet før rettslig inndriving. Må oppfylle kravene i inkassoloven § 10. Herfra påløper inkassosalær.

Betjeningsevne

Bankens vurdering av om du klarer renter og avdrag også når økonomien strammer seg til. Vurderingen skjer etter to regelsett samtidig: utlånsforskriften setter de tallfestede rammene, mens finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4 pålegger banken en selvstendig plikt til å vurdere kredittevnen og til å avslå når den ikke er tilstrekkelig. Å komme innenfor fem ganger inntekten gir derfor ingen rett til lån. Motsatt kan ikke banken bruke fleksibilitetskvoten til å komme utenom avslagsplikten. Se avslag på lån — hvorfor.

Bilgrensen i gjeldsordning

Grensen for hvor dyr bil du kan beholde under en gjeldsordning: 1 G = 136 549 kroner i 2026, jf. gjeldsordningsloven § 4-5 første ledd bokstav c. Bilen må dessuten være nødvendig, typisk til arbeid eller omsorgsoppgaver. I særlige tilfeller ved sykdom eller uførhet gjelder ingen verdigrense, fordi behovet da kan kreve en spesialtilpasset bil. Er bilen dyrere enn grensen, må den som hovedregel selges og overskuddet fordeles på kreditorene. Se bil i gjeldsordning.

Bostøtte

Behovsprøvd støtte til boutgifter fra Husbanken, som du søker gjennom kommunen. Støtten regnes ut som godkjente boutgifter minus en egenandel, multiplisert med 73,7 prosent, jf. bustøtteforskriften § 1, og utbetales etterskuddsvis den 20. hver måned. Bostøtte går foran sosialhjelp: søker du økonomisk stønad til boutgifter, vil kommunen som regel kreve at du søker bostøtte først, og trekke bostøtten fra i utmålingen. Søk derfor bostøtte før du søker sosialhjelp. Se bostøtte og sosialhjelp.

Boutgifter

Husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader og kommunale avgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter i livsoppholdsberegningen — de dekkes av livsoppholdssatsen.

D

Datatilsynet

Tilsynsmyndighet for kredittopplysningsvirksomhet, jf. kredittopplysningsloven § 28. Hit klager du når et kredittopplysningsforetak nekter å slette en feil eller ikke gir deg innsyn. Merk at Datatilsynets liste over kredittopplysningsforetak er en frivillig oversikt med eget forbehold — ingen slike foretak har konsesjon, for konsesjonsordningen ble avviklet 1. juli 2022. Eldre veiledninger som viser til konsesjonsvilkårene og «fire år» som konsesjonskrav, er ikke lenger rettskilde. Se klage på feil anmerkning.

Dekningsloven

Lov om fordringshavernes dekningsrett. Bestemmer blant annet hva som er beslagsfritt og hvordan trekk i lønn skal beregnes (§ 2-7).

Dividende

Den andelen av kravet kreditor faktisk får dekket i en gjeldsordning eller et konkursbo, oppgitt i prosent.

E

Effektiv rente

Den samlede årlige kostnaden ved et lån, med gebyrer og rentes rente regnet inn. Alltid høyere enn nominell rente, og det eneste tallet som gjør to lånetilbud sammenlignbare.

Egenforsøkskravet

Det tidligere vilkåret om at du måtte ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene selv før du kunne søke om gjeldsordning. Kravet i gjeldsordningsloven § 1-3 andre og tredje ledd ble opphevet 1. januar 2025 ved lov 25. juni 2024 nr. 56. Du søker nå namsfogden direkte. Svært mange nettsider og brosjyrer beskriver fortsatt egenforsøket som et vilkår, og har sendt folk på en ekstrarunde de ikke trengte. Se søke gjeldsordning.

Egeninkasso

At kreditor driver inn kravet selv i stedet for å sende det til et inkassoselskap. Da kan det bare kreves gebyrer, ikke inkassosalær.

Enkel inkassosak

Inkassosak der betalingsfristen i betalingsoppfordringen ikke er oversittet med mer enn 28 dager. Maksimalsatsen følger inkassoforskriften § 2-2 og ganges med inkassosatsen på 750 kroner: 0,8 × sats = 600 kroner for hovedstol til og med 10 000 kroner, 1,6 × sats = 1 200 kroner til og med 50 000 kroner. Går det mer enn 28 dager, blir saken tung, og satsen dobles i hvert eneste intervall. Fristen regnes fra betalingsfristen i betalingsoppfordringen, ikke fra dagen den ble sendt. Se enkel og tung sak.

Enkelt gjeldsbrev

Gjeldsbrev som ikke er omsetningsgjeldsbrev. Kjøperen av kravet får ikke bedre rett enn selgeren hadde, jf. gjeldsbrevlova § 25.

Erkjennelse

At du innrømmer et krav — skriftlig, muntlig, ved å betale et avdrag eller ved å inngå en betalingsavtale. Erkjennelse avbryter foreldelsesfristen, og en ny frist begynner å løpe.

Ettergivelse

At kreditor sletter hele eller deler av kravet. Ettergivelse på grunn av manglende betalingsevne er ikke skattepliktig for deg, men et framførbart underskudd reduseres krone for krone, jf. skatteloven § 14-6 andre ledd — så en ettergivelse kan koste deg skattefradrag du hadde regnet med. For offentlige krav er hjemmelen innkrevingsloven §§ 18 og 19. Bøter og inndragning kan aldri ettergis av Innkrevingsmyndigheten; der er benådning eller gjeldsordning eneste vei. Se ettergitt gjeld og skatt.

Etterperioden

Den tidligere regelen i gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd om at kreditorene kunne kreve mer av deg en periode etter at gjeldsordningen var over. Regelen ble opphevet 1. januar 2025. Den gjaldt dessuten arv og gevinst, ikke verdistigning på bolig, som var uttrykkelig unntatt — en misforståelse som fortsatt lever på nett og skremmer folk fra å søke. Etter fullført ordning er restgjelden slettet. Se etter gjeldsordningen.

F

Femårskarantenen

Regelen om at du som hovedregel ikke får ny gjeldsordning før det har gått fem år siden den forrige var fullført, jf. gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd. Unntak gjøres bare «i særlige tilfeller». Karantenen er en av grunnene til at det er verdt å bruke tid på å få budsjettet realistisk før ordningen fastsettes: blir den misligholdt og opphevet, står du både uten ordning og uten rask vei tilbake. Se mislighold av gjeldsordning.

Finansklagenemnda

Klageorgan for tvister med bank, forsikringsselskap og inkassoselskap. Nemndene er Bank, Inkasso, Person, Skade, Skade–TFF og Eierskifte. Uttalelsene er ikke rettslig bindende, men foretaket blir bundet hvis det ikke svarer innen 21 dager.

Finanstilsynet

Tilsynsmyndighet for inkassovirksomhet, banker og finansforetak i Norge. Gir og trekker tilbake inkassobevilling, og fastsetter siden 2025 også forsinkelsesrenten.

Fireårsregelen

Hovedregelen om at en betalingsanmerkning kan brukes i kredittopplysning i inntil fire år, jf. kredittopplysningsloven § 21. To viktige unntak: opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan brukes så lenge de står i det offentlige registeret (§ 22), og en registrert gjeldsordning kan brukes så lenge ordningen varer (§ 23). Er kravet gjort opp, skal registreringen uansett ikke lenger brukes (§ 24) — men foretaket må få vite det. Se hvor lenge står anmerkningen.

Fleksibilitetskvote

Andelen av utlånene banken kan innvilge i strid med kravene i utlånsforskriften. Kvotene er 10 prosent per kvartal for boliglån utenfor Oslo, 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner i Oslo (§ 12), 5 prosent for forbrukslån (§ 15) og 10 prosent for lån med annet pant enn bolig (§ 17). Kvoten er grunnen til at én bank kan si ja der en annen sier nei. Den kan derimot aldri brukes til å komme utenom avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4. Se utlånsforskriften.

Forbrukerklageutvalget

Avgjør forbrukertvister etter mekling hos Forbrukertilsynet. Koster ett rettsgebyr = 1 345 kr i 2026. Merk at det er Forbrukertilsynet, ikke Forbrukerrådet, som mekler.

Forbrukertilsynet

Meklingsorganet i forbrukertvister, jf. forbrukerklageloven § 2. Det er ikke Forbrukerrådet som mekler — det er en av de vanligste feilene i norsk forbrukerstoff. Mekling koster 0,2 rettsgebyr = 269 kroner i 2026. Fører meklingen ikke fram, kan saken bringes inn for Forbrukerklageutvalget mot ett rettsgebyr = 1 345 kroner. Tvist om leie av bolig hører verken hit eller til forliksrådet, men til Husleietvistutvalget. Se klageorganene i inkassosaker.

Forbrukslån

Usikret lån uten pant i noe. Utlånsforskriften § 13 krever månedlig nedbetaling og at lånet skal være nedbetalt innen fem år. Merk at Finansdepartementets egen veiledning viser til § 12 for denne regelen — det er feil paragrafnummer, og feilen er arvet av en rekke kilder. Femårskravet gjør terminbeløpet høyt, og det er ofte forbrukslånet, ikke boliglånet, som velter økonomien når renten stiger. Se forbrukslån i mislighold.

Fordringshaver

Den som har kravet — kreditor. Motstykket er skyldneren, debitor. Begrepet er verdt å kjenne fordi det er ordet lovene bruker: dekningsloven heter «lov om fordringshavernes dekningsrett», og det er fordringshaverne som melder krav ved åpning av gjeldsforhandling. Hvem som er fordringshaver kan skifte underveis: selges kravet, er det kjøperen du skal forholde deg til, men kjøperen får ikke bedre rett enn selgeren hadde ved enkelt gjeldsbrev. Se solgt og oppkjøpt krav.

Foreldelse

At kreditor mister retten til å kreve betaling fordi det har gått for lang tid. Foreldelse er endelig: betaler du etter at kravet er foreldet, gjenoppstår det ikke. Se når blir gjeld foreldet?

Foreldelse etter dom

Når et krav er fastslått ved dom, rettsforlik eller tilsvarende avgjørelse, løper en ny frist på ti år fra avgjørelsen, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2. Samme tiårsfrist gjelder etter tvangsfullbyrdelse uten full dekning, regnet fra saken ble avsluttet, og for krav omfattet av en gjeldsordning. Det er dette som gjør en uteblivelsesdom så dyr: et krav som ellers var foreldet om få måneder, kan leve i ti nye år fordi du lot være å sende tilsvar. Se foreldelse etter dom.

Foreleggelse

Namsfogdens meddelelse om at det er kommet en utleggsbegjæring mot deg, med oppfordring om å uttale deg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6. Fristen settes til en bestemt dato minst tre uker etter at foreleggelsen ble sendt. Brevet skal opplyse hvilke kostnader som allerede har påløpt, at flere kommer om det tas utlegg, at utlegg kan unngås ved betaling innen fristen, og hvilke eiendeler som er beslagsfrie etter dekningsloven kapittel 2. Er saken ikke avsluttet innen to måneder etter at du sist uttalte deg, må begjæringen forelegges på nytt (§ 7-10). Se utleggsforretningen.

Forfall

Dagen kravet skal være betalt. Forfallsdagen er startpunktet for nesten alle fristene i en gjeldssak: forsinkelsesrente løper fra forfall, purregebyr kan tidligst kreves 14 dager etter forfall, og varsel om tvangsfullbyrdelse kan tidligst sendes på selve forfallsdagen. Foreldelsesfristen løper som hovedregel fra den dagen kreditor tidligst kunne kreve å få betalt, jf. foreldelsesloven § 3. Er du usikker på om et gammelt krav er foreldet, er det forfallsdatoen du skal lete etter. Se foreldelsesfrist-sjekk.

Forhåndsvarsel

Varselet kredittopplysningsforetaket skal sende når en opplysning registreres om deg, jf. kredittopplysningsloven § 19. Det er et annet brev enn gjenpartsbrevet, som sendes når opplysninger utleveres. Forhåndsvarsel sendes ikke ved registrering av skattefastsetting fra Skattedirektoratet, næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, oppdatering av grunndata, eller utleggsforretninger der varsel om innhentingen ble gitt sammen med namsboken. Får du et forhåndsvarsel om en anmerkning du mener er feil, er det da du skal protestere. Se når registreres anmerkningen.

Forliksklage

Kreditors stevning til forliksrådet. Gebyret er 1,54 rettsgebyr = 2 071 kr i 2026, og påløper selv om klagen senere trekkes eller avvises.

Forliksrådet

Kommunens meklingsorgan i sivile saker, med tre lekfolk valgt av kommunestyret. Kan avsi dom. Kan ikke behandle tvist om leie av bolig — det gjør Husleietvistutvalget.

Forsinkelsesrente

Renten som løper på et krav etter forfall. Fastsettes halvårlig til styringsrenten pluss minst åtte prosentpoeng. 12,25 prosent fra 1. juli 2026.

Fravikelse

Tvangsmessig utkastelse fra bolig eller lokale, gjennomført av namsfogden etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Gebyret er 1,25 rettsgebyr for begjæringen og 1,35 rettsgebyr til når fravikelsen gjennomføres, altså 1 681 + 1 816 kroner i 2026, og beløpet legges til kravet. Flytter du ikke frivillig, må den som har begjært fravikelsen forskuttere kostnadene til flytting og lagring. Tvangsfravikelse som ledd i et tvangssalg etter § 11-14 er derimot gebyrfritt. Se husleierestanse.

Fremmedinkasso

At kreditor overlater kravet til et inkassoforetak med bevilling fra Finanstilsynet. Først da kan det kreves inkassosalær; driver kreditor inn kravet selv, er det egeninkasso, og da kan bare gebyrene i inkassoforskriften § 1-2 kreves — 38 kroner for purring og inkassovarsel, 113 kroner for en betalingsoppfordring. Bevillingskravet gjelder ervervsmessig eller stadig inndriving for andre, jf. inkassoloven § 2. Se egeninkasso og fremmedinkasso og hvem kan drive inkasso.

Fri rettshjelp

Offentlig dekning av advokatutgifter. Reglene ble lagt helt om 15. oktober 2025: grensen er nå «betalingsevne» på inntil 5 G, som er 682 745 kroner i 2026. Ingen egenandel under 1 G.

Fristavbrudd

Handling som stanser foreldelsesfristen og starter en ny. Erkjennelse og rettslige skritt avbryter; purringer og inkassovarsler gjør det ikke.

Frivillig gjeldsordning

Gjeldsordning som kommer i stand fordi samtlige kreditorer sier ja til forslaget. Det er den første veien namsfogden prøver etter at gjeldsforhandling er åpnet, og forhandlingsperioden er fire måneder, jf. gjeldsordningsloven § 3-4. Fordelen er at en frivillig ordning kan inneholde vilkår retten ikke ville pålagt. Sier én kreditor nei, er ikke saken tapt: da kan du be tingretten stadfeste en tvungen ordning i stedet. Se frivillig og tvungen ordning.

G

Gjeldsbrev

Et skriftlig, ubetinget løfte om å betale et bestemt pengebeløp. Foreldelsesfristen for pengelån og gjeldsbrev er ti år.

Gjeldsforhandling

Perioden der skyldneren og kreditorene forsøker å komme fram til en ordning. Under gjeldsordningsloven varer den fire måneder.

Gjeldsgrad

Samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter taket til fem ganger inntekt.

Gjeldsinformasjonsforetak

Foretak med tillatelse til å drive gjeldsinformasjonsvirksomhet, altså å samle og formidle opplysninger om usikret gjeld. Per Finanstilsynets eget register er det tre med gyldig tillatelse — Norsk Gjeldsinformasjon AS, Gjeldsregisteret AS og Experian Gjeldsregister AS — ikke to, som ofte oppgis. Bare to av dem har en publikumstjeneste der du selv kan se hva som er registrert. Gjeldsopplysninger kan inngå i beregningsgrunnlaget for kredittscoren, men selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres videre. Se hva står i gjeldsregisteret.

Gjeldsoffer-Alliansen

Frivillig interesseorganisasjon for folk med gjeldsproblemer, med nettsted gjeld.org og telefon 22 20 19 99. Pass på likheten i navn: nettstedet gjeldsofferalliansen.no er ikke organisasjonen, men en kommersiell leadside for et gjeldshjelpsfirma. Det er en av flere grunner til å sjekke hvem du snakker med før du oppgir personnummer og gjeldsoversikt. Kommunal gjeldsrådgivning er uansett gratis og lovpålagt. Se Gjeldsoffer-Alliansen og unngå useriøse gjeldshjelpere.

Gjeldsordning

Ordning etter gjeldsordningsloven der du betaler så mye du klarer i en fastsatt periode — som hovedregel fem år — og restgjelden deretter slettes. Se gjeldsordning.

Gjeldsordningsloven

Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. Loven er endret flere ganger de siste årene, og to endringer betyr mye i praksis: egenforsøkskravet og etterperioden falt bort 1. januar 2025, og utleggstrekk avløses av sikringstrekk fra 1. januar 2026. Lovendringen 19. juni 2026 nr. 45 ser stor ut fordi 25 paragrafer fikk endringsnote, men den bytter bare «namsmannen» med «namsfogden». Ingen frist eller rettighet er rørt. Se gjeldsordning.

Gjeldsregisteret

Register over usikret gjeld i Norge. Bankene er pålagt å bruke det i kredittvurderingen, og du kan selv se hva som står om deg.

Gjenpartsbrev

Kopien av kredittopplysningene som skal sendes deg samtidig og vederlagsfritt når noen henter en kredittvurdering på deg, jf. kredittopplysningsloven § 18. Loven setter ingen frist i dager — kravet er «samtidig». Brevet skal komme i nøytral konvolutt, og det skal inneholde opplysningene som ligger til grunn for kredittscoren og en forklaring på logikken bak den. To unntak: banken din kan hente opplysninger til egne risiko- og soliditetsvurderinger uten gjenpart, og et inkassoforetak kan gjenbruke opplysninger i samme sak. Se gjenpartsbrev.

God inkassoskikk

Standarden i inkassoloven § 8. Inkassator skal ikke bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Brudd kan føre til at omkostningene faller bort.

Grunnbeløpet (G)

Beregningsstørrelsen i folketrygden, justert 1. mai hvert år. 136 549 kroner fra 1. mai 2026.

H

Hovedstol

Selve kravet, uten renter og omkostninger. Ved frivillig delbetaling er det du som velger hvilken post innbetalingen skal dekke — men valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid.

Husbanken

Statens boligbank, som finansierer kommunenes startlån. Du søker aldri Husbanken direkte som privatperson — søknaden går til kommunen, som låner pengene av Husbanken og låner dem videre til deg. Kommunen bærer tapsrisikoen for de første 25 prosent av et tap, og kan legge inntil 0,25 prosentpoeng på Husbankens rente. Løpetiden kan være inntil 30 år. Kommunen kan gi startlån til en som er under gjeldsordning, men ikke mens gjeldsforhandlingen pågår. Se startlån fra kommunen.

Husleietvistutvalget (HTU)

Avgjør tvister om leie av bolig. Landsdekkende siden 1. september 2021. Forliksrådet kan ikke behandle slike saker.

I

Inkassobevilling

Tillatelse fra Finanstilsynet til å drive inkassovirksomhet. Kreves for å drive inndriving av andres krav mot vederlag.

Inkassoforskriften

Forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven, der alle kronebeløpene i en inkassosak står. Her finner du inkassosatsen på 750 kroner (§ 1-1 tredje ledd), gebyrene for purring og inkassovarsel på 38 kroner hver (§ 1-2), maksimalsatstabellene (§§ 2-2 og 2-3) og avdragstillegget (§ 2-4). Tabellene gjelder bare forbrukerforhold — i næring er satsene 1,5 ganger så høye, jf. § 2-1 tredje ledd. Selve loven inneholder ingen kronebeløp. Se inkassosalær og satser.

Inkassoloven

Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet, som fortsatt gjelder fullt ut. En ny inkassolov ble sanksjonert som LOV-2026-05-22-19 den 22. mai 2026, men den er merket «ikke i kraft», og Kongen har ikke bestemt noen dato. Den nye loven fastsetter dessuten ingen salærsatser — § 19 delegerer alt til en forskrift som ennå ikke finnes — og «lett sak» og «tung sak» står ikke i lovteksten. Ikrafttredelse 1. januar 2027 er ikke offisielt bekreftet. Se hvem kan drive inkasso.

Inkassosalær

Kreditors erstatning for kostnadene ved å bruke inkassoselskap. Beregnes som en multiplikator av inkassosatsen, avhengig av hovedstolens størrelse. Satsene er maksimalsatser, ikke priser.

Inkassosatsen

Grunnbeløpet i inkassoforskriften, som alle salærer og gebyrer regnes ut fra. 750 kroner fra 1. januar 2026.

Inkassovarsel

Skriftlig varsel om at kravet vil bli sendt til inkasso. Gir minst 14 dagers frist. Betaler du innenfor fristen, slipper du inkassosalæret helt.

Innkrevingsmyndigheten

Skatteetatens innkrevingsorgan fra 1. januar 2026, som overtok etter Statens innkrevingssentral, bidragsinnkrevingen og skatteinnkrevingen.

Innsigelse

Din protest mot at kravet er riktig. Inkassoforetaket kan ikke drive ordinær inkasso på et omtvistet krav, og er innsigelsen ikke åpenbart grunnløs, skal kravet regnes som omtvistet. Inndrivingskostnadene kan heller ikke kreves erstattet dersom du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk, jf. inkassoloven § 17 annet ledd — og det gjelder selv om kostnadene påløp før du sa fra. Skriv alltid skriftlig, og ta vare på kopi. Se skrive innsigelse og bestride inkassokrav.

Intet til utlegg

Namsfogdens konklusjon om at skyldneren ikke har noe å ta utlegg i. Gir betalingsanmerkning, men kravet forsvinner ikke. Hjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23.

K

Kausjon

At noen andre påtar seg ansvar for gjelden din hvis du ikke betaler. Reglene står i finansavtaleloven kapittel 6.

Klage på namsmannen

Klage over en beslutning namsfogden har tatt, for eksempel om trekkets størrelse eller om hvilke eiendeler det er tatt utlegg i. Klagen sendes namsfogden, som kan omgjøre selv — og gjør namsfogden det, koster klagen ingenting. Gebyret inntrer tidligst når klagen oversendes tingretten, jf. rettsgebyrloven § 15. Gjelder klagen namsfogdens avgjørelse av et krav om sakskostnader, er fristen én måned etter underretningen om at saken er avsluttet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 tredje ledd. Se klage på utlegg.

Kredittkjøp

Kjøp der selgeren gir deg betalingsutsettelse eller formidler et lån til å finansiere kjøpet. Foreldelsesfristen er her en felle: et lån gitt av selgeren, eller etter avtale med selgeren, til finansiering av et kredittkjøp foreldes etter tre år, ikke ti, jf. foreldelsesloven § 5 nr. 2 andre punktum. Unntaket er uttrykkelig, og det gjelder selv om avtalen kalles et gjeldsbrev. Sjekk derfor alltid hva lånet skulle finansiere før du godtar en tiårsfrist. Se kjøp nå, betal senere.

Kredittopplysning

Opplysninger om betalingsevne og betalingsvilje som brukes ved kredittvurdering. Reguleres av kredittopplysningsloven; konsesjonsordningen ble avviklet 1. juli 2022.

Kredittopplysningsloven

Lov 20. desember 2019 nr. 109, i kraft 1. juli 2022, som regulerer alt som har med kredittopplysninger om deg å gjøre. Loven avløste konsesjonsordningen: ingen kredittopplysningsforetak har konsesjon lenger. De viktigste rettighetene dine står i § 17 (gratis innsyn og forklaring på kredittscoren), § 18 (gjenpartsbrev) og § 24 (registreringen skal ikke lenger brukes når kravet er gjort opp). Datatilsynet fører tilsyn etter § 28. Se hvem kan kredittsjekke deg.

Kredittscore

Matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver risikoprofilen din og brukes til å bedømme kredittevne, jf. kredittopplysningsloven § 3 bokstav g. Loven definerer begrepet, men fastsetter ingen skala og ingen modell — hvert foretak har sin egen, og derfor spriker scoren mellom dem. To ting som ofte påstås, er direkte feil i Norge: antall kredittsjekker senker ikke scoren (§ 13 forbyr å bruke tidligere forespørsler), og inntekten hentes fra skattefastsettingen, ikke fra den offentlige skattelisten. Du har rett til gratis forklaring på scoren. Se kredittscore — hva teller.

Kredittsperre

Frivillig sperre du legger inn hos kredittopplysningsforetakene for å hindre at det gjøres kredittvurderinger på deg.

Kredittvurdering

Vurderingen en kredittyter gjør av om du kan betjene kreditten. For deg utløser den to rettigheter: gjenpartsbrev etter kredittopplysningsloven § 18, og rett til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de gikk til og hvor de er hentet fra (§ 17 tredje ledd). Seks måneder er kort. Mistenker du at noen har tatt opp lån i ditt navn, be om innsyn med én gang. Se ID-tyveri og gjeld.

L

Legalpant

Pant som følger direkte av loven, uten at noen har avtalt det. Det praktisk viktigste er borettslagets og eierseksjonssameiets pant for ubetalte felleskostnader, som er 2 G = 273 098 kroner i 2026. Panteretten faller bort etter to år for begge — burettslagslova § 5-20 tredje ledd og eierseksjonsloven § 31 andre ledd — og det er derfor borettslag går til tvangssalg så raskt. Fra 1. januar 2026 står sameiets legalpant uttrykkelig etter kommunale krav i prioritet, jf. panteloven § 6-1 tredje ledd. Se legalpant og prioritet.

Lempning

At et offentlig krav settes ned eller frafalles fordi innkreving vil være urimelig. Hjemmelen er nå innkrevingsloven §§ 18 og 19. Skattebetalingsloven kapittel 13, 14 og 15 ble alle opphevet 1. januar 2026, og §§ 15-1 og 15-2 finnes ikke lenger — så godt som alt norsk nettinnhold om «lempning etter § 15-2» viser til opphevede paragrafer. Bøter og inndragning er uttrykkelig unntatt fra ettergivelse, jf. innkrevingsforskriften § 3-3. Se skattekrav.

Livsoppholdssatser

Beløpet du har krav på å beholde til livsopphold ved utleggstrekk og gjeldsordning. 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026. Boutgifter kommer i tillegg.

Løsøre

Fysiske gjenstander som ikke er fast eiendom: bil, båt, møbler, verktøy.

Løsøreregisteret

Registeret i Brønnøysund der utleggspant i løsøre og utleggstrekk blir registrert. Registreringen er grunnen til at en anmerkning kan bli liggende lenge: opplysninger om tvangsforretning kan brukes i kredittopplysning så lenge de står i det offentlige registeret, jf. kredittopplysningsloven § 22 første ledd. Fireårsregelen i § 21 gjelder ikke her. Utlegget slettes ikke av seg selv når kravet er gjort opp — du må selv begjære sletting, ellers begynner klokka aldri å gå. Se slette betalingsanmerkning.

M

Maksimalsats

Det høyeste et inkassoforetak kan kreve i utenrettslige inndrivingskostnader for ett krav. Satsen er et tak på de samlede kostnadene, jf. inkassoforskriften § 2-1 første ledd, og purregebyr og inkassovarselgebyr teller innenfor taket, ikke i tillegg. Regnestykket er: purregebyr + inkassovarselgebyr + salær ≤ maksimalsatsen. På en hovedstol på 3 000 kroner er taket 600 kroner i enkel sak; er det allerede krevd 38 + 38 kroner i gebyrer, kan salæret høyst bli 524 kroner. Se gebyrene teller innenfor taket.

Medhjelper

Advokat eller eiendomsmegler som retten oppnevner til å gjennomføre et tvangssalg. Godtgjørelsen følger forskrift 4. desember 1992 nr. 895 § 3-3: 3 prosent av de første 500 000 kronene av kjøpesummen, 2 prosent av neste halve million og 1 prosent opp til tre millioner, med en minstegodtgjørelse på ti rettsgebyr = 13 450 kroner. Skal medhjelperen også motta og utbetale kjøpesummen, kommer fem rettsgebyr = 6 725 kroner i tillegg. Medhjelperen kan ta opp forhandlinger med sikte på å unngå tvangssalget. Se medhjelper og omkostninger.

Medlåntaker

En som står som låntaker sammen med deg og hefter for hele lånet — ikke bare sin andel.

Minstebeløp

Den minste summen kredittkortselskapet krever innbetalt hver måned. Betaler du bare minstebeløpet, går det aller meste til renter, og saldoen står nesten stille — en kredittkortgjeld kan bli liggende i årevis uten at hovedstolen faller merkbart. Minstebeløpet er kortutstederens vilkår, ikke en lovbestemt grense, og det er ingenting i veien for å betale mer. Sett heller ned kredittrammen, så slipper du å bygge den opp igjen. Se minstebeløpsfella og kredittkortgjeld.

Misligholdt krav

Krav som ikke er betalt ved forfall.

Motregning

At to krav gjøres opp mot hverandre i stedet for at pengene flytter seg. Reglene står i et hull mellom to lover: skattebetalingsloven kapittel 13 ble opphevet 1. januar 2026, mens innkrevingsloven § 21 først trer i kraft 1. januar 2027 — motregninger besluttet før den datoen følger regelverket fra før 2026. Motregning varsles ikke på forhånd. Klagefristen er én måned, og beslagsfriheten må du selv kreve. Banken kan ikke motregne fritt i kontoen din, jf. finansavtaleloven § 4-13 første ledd. Se NAV-tilbakebetalingskrav.

N

Namsfogden

Den offentlige myndigheten som gjennomfører tvangsinndriving: utlegg, trekk, tvangssalg, fravikelse og gjeldsordning. Betegnelsen erstattet «namsmannen» i lovtekstene fra 1. juli 2026.

Namsmyndighet

Fellesbetegnelsen på organene som kan gjennomføre tvangsinndriving: namsfogden, tingretten når den opptrer som namsrett, og særnamsmennene. Fra 1. januar 2026 er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten blitt en egen namsmyndighet etter innkrevingsloven. Hvilken namsmyndighet som har saken avgjør hvor du klager. Namsmyndigheten kan også regulere et løpende trekk når forholdene endrer seg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 — du trenger ikke vente på at trekket utløper. Se namsmannens rolle.

Nominell rente

Den rene prisen på pengene, uten gebyrer. Sier lite alene — sammenlign på effektiv rente.

O

Omsetningsgjeldsbrev

Gjeldsbrev som er ment å omsettes. Kjøper i god tro får som hovedregel bedre rett enn selgeren hadde — men foreldelse er en sterk innsigelse som overlever overdragelsen, jf. gjeldsbrevlova § 17.

Omstartslån

Markedsføringsord fra låneformidlere, ikke et rettslig begrep. Det finnes ingen definisjon av «omstartslån» i finansavtaleloven, utlånsforskriften, gjeldsordningsloven eller Husbank-forskriften. I praksis er det et vanlig lån med pant, ofte til høy rente og med et etableringsgebyr som spises av formidleren. Kommer tilbudet fra en formidler som tar seg betalt for å sende søknaden videre, betaler du for noe du kan gjøre selv. Den eneste lovregulerte offentlige refinansieringsordningen for privatpersoner er startlån fra kommunen, og der er det kommunen du søker. Se omstartslån og startlån fra kommunen.

Oppfriskning

Begjæring om at en sak tas opp igjen etter at du tapte fordi du ikke svarte eller ikke møtte. Fristen er én måned, og oppfriskning kan bare kreves én gang i samme sak. Gebyret er et halvt rettsgebyr = 673 kroner i 2026. Forliksrådets beslutning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Har du oversittet månedsfristen, kan det gis oppfriskning også for det, men da må du ha en god grunn. Se oppfriskning og anke.

Oppkjøpt krav

Krav som inkassoselskapet har kjøpt av den opprinnelige kreditoren og driver inn for egen regning. Oppkjøp av forfalte pengekrav med egen inndriving krever egen bevilling, og bevillingen skal avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp, jf. inkassoloven § 5. Finansforetak kan drive oppkjøpsinkasso uten bevilling. Det viktigste for deg: kjøperen får ikke bedre rett enn selgeren hadde ved enkelt gjeldsbrev, jf. gjeldsbrevlova § 25, og foreldelse er en sterk innsigelse som overlever overdragelsen. Se solgt og oppkjøpt krav.

P

Pant

Sikkerhet i et bestemt formuesgode for et krav. Har kreditor pant, kan eiendelen realiseres når kravet misligholdes, og panthaveren får dekning før de usikrede kreditorene. Pant oppstår ved avtale (boliglån, salgspant), ved lov (legalpant) eller ved utlegg hos namsfogden. Skillet mellom sikret og usikret gjeld avgjør hva du bør prioritere når pengene ikke strekker til: mister du boligen eller bilen, mister du ofte også muligheten til å tjene penger. Se sikret og usikret gjeld.

Preklusjon

At et krav faller bort fordi kreditor ikke meldte det innen fristen. Når gjeldsforhandling åpnes, kunngjøres det i Brønnøysundregistrenes kunngjøringspublikasjon med seks ukers frist til å melde krav, jf. gjeldsordningsloven § 3-2. Krav fra finansforetak og krav som drives inn av inkassoforetak, og som ikke allerede er kjent, bortfaller hvis de ikke meldes. Men: bortfallet gjelder ikke panterettigheter, og ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt lot være å opplyse om kravet. Se åpning av gjeldsforhandling.

Prioritet

Rekkefølgen panthaverne får dekning i når en eiendel selges. Første prioritet får betalt først.

Purregebyr

Gebyr kreditor kan kreve for en skriftlig purring sendt tidligst 14 dager etter forfall. 38 kroner i 2026 (1/20 av inkassosatsen).

Purring

Skriftlig påminnelse om en ubetalt regning, sendt tidligst 14 dager etter forfall. Gebyret er 38 kroner i 2026, en tjuedel av inkassosatsen, jf. inkassoforskriften § 1-2 første ledd. Det kan kreves gebyr for høyst tre varsler til sammen på samme krav, og gebyrene teller innenfor maksimalsatsen for utenrettslige kostnader — de kommer ikke i tillegg. En purring avbryter ikke foreldelsesfristen; det gjør bare erkjennelse eller rettslige skritt. Se purring og purregebyr.

R

Rammekreditt

Kreditt der du får en ramme å trekke på, som et kredittkort eller en handlekonto, i stedet for et fast lånebeløp. Ved beregning etter utlånsforskriften legges hele den innvilgede rammen til grunn, ikke det du faktisk skylder. En ubrukt kredittramme på 100 000 kroner teller altså fullt ut mot gjeldsgraden når du søker boliglån. Kredittkort der samlede rammer ikke overstiger 30 000 kroner er unntatt fra forskriften. Se kontokreditt og handlekonto.

Refinansiering

Å samle flere lån i ett nytt. Flytter gjelden, sletter den ikke — og lønner seg bare hvis den nye effektive renten er lavere ved lik løpetid.

Renteforeldelse

At renter foreldes for seg, uavhengig av hovedkravet. Renter og andre tilleggsytelser som forfaller etter hvert, foreldes tre år om gangen, jf. foreldelsesloven § 5. Det gjelder også der hovedkravet har tiårsfrist, som ved gjeldsbrev og pengelån. Praktisk betyr det at et gammelt lån kan være levende mens store deler av rentekravet er dødt. Får du et krav der renter utgjør mesteparten av beløpet, er dette det første du bør regne på. Se foreldelsesfrister — oversikt.

Rentesrente

At det påløper renter også av renter som allerede er lagt til gjelden. Det er rentesrenten som gjør at effektiv rente alltid er høyere enn nominell rente, og at et lite gebyr på et lite lån slår så hardt ut: mediantallene for smålån går fra 14,23 prosent effektiv rente på 400 000 kroner til 26,05 prosent på 25 000 kroner, med samme nominelle rente. Betaler du bare minstebeløpet på et kredittkort, arbeider rentesrenten mot deg hver eneste måned. Se effektiv rente-kalkulatoren.

Rettsgebyret (R)

Grunnenheten for gebyrer i rettsvesenet. 1 345 kroner fra 1. januar 2026. Fastsettes i forskrift, ikke i loven.

S

Sakskostnader i forliksrådet

Det motparten kan kreve dekket av deg når du taper en sak i forliksrådet. Tvisteloven § 6-13 lister postene uttømmende, og taket for rettshjelp til forliksklage, tilsvar og saksforberedelse er fire rettsgebyr = 5 380 kroner. Krever klageren i tillegg inkassokostnader, faller taket til et halvt rettsgebyr = 673 kroner. Utenrettslige inndrivingskostnader er ikke sakskostnader etter § 6-13 annet ledd — de kreves som en del av selve kravet, og kommer altså på toppen. Se gebyrer i forliksrådet.

Salgspant

Selgerens pant i gjenstanden som er solgt på kreditt, typisk bil. Gir rett til å ta gjenstanden tilbake ved mislighold.

Samværstillegg

Tillegg til livsoppholdssatsen for utgifter når du har samvær med barn du ikke bor sammen med. Satsene følger fire samværsklasser og barnets alder, og går fra 386 kroner i måneden for et barn under 6 år i klasse 1 til 4 038 kroner for et barn over 15 år i klasse 4 (satser per 1. juli 2026). Har du mindre samvær enn klasse 1, gis det ikke tillegg i det hele tatt. Merk at 20-prosentfradraget her gjelder fra og med barn nummer tre, ikke person nummer fire som i barnetillegget. Se livsoppholdssatsene.

Serielån

Lån der avdraget er like stort hver termin, slik at terminbeløpet er høyest i starten og faller etter hvert. Motstykket er annuitetslånet, der terminbeløpet er likt hele veien. Serielån koster mindre totalt fordi gjelden nedbetales raskere, men krever at du tåler de første årene. Skal du sammenligne to tilbud, hjelper det ikke å se på terminbeløpet — se på effektiv rente ved lik løpetid. Se nedbetalingsplan.

SIFOs referansebudsjett

Anslag fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet over hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå, oppdatert hvert år siden 1987. Det er verken et gjennomsnitt av hva folk faktisk bruker eller et minstebudsjett. Referansebudsjettet er nyttig når du setter opp husholdningsbudsjettet ditt, men det er ikke det namsfogden regner med: der gjelder livsoppholdssatsene i forskrift, som er lavere. Bland ikke de to. Se husholdningsbudsjett og budsjettkalkulatoren.

Sikret gjeld

Gjeld der kreditor har pant i noe. Boliglån, billån med salgspant og felleskostnader med legalpant er de vanligste. Sikret gjeld skal som regel prioriteres når pengene ikke rekker til alt, fordi konsekvensen av mislighold er at du mister eiendelen — og et borettslag kan begjære tvangssalg raskt, siden legalpantet faller bort etter to år. Merk samtidig at et pantelån ikke er «tryggere» enn et forbrukslån: det er sikkerheten som er tryggere, for banken. Se hvilke regninger først.

Sikringstrekk

Trekket som fra 1. januar 2026 avløser et utleggstrekk når gjeldsforhandling åpnes, jf. gjeldsordningsloven § 3-4 femte ledd. Tidligere opphørte utleggstrekket; nå fortsetter trekket i lønnen, men bytter mottaker og formål. Namsfogden melder sikringstrekket til Innkrevingsmyndigheten, som gjennomfører det og utbetaler til namsfogden det som er igjen etter bedre prioriterte krav (§ 3-3 annet ledd). Nettsteder som skriver at «utleggstrekket opphører når gjeldsforhandling åpnes», bruker ordlyd som ikke lenger står i loven. Se åpning av gjeldsforhandling.

Smålån

Små usikrede lån, gjerne fra 5 000 til 50 000 kroner. Gebyrene gjør dem uforholdsmessig dyre: median effektiv rente går fra 14,23 prosent på et lån på 400 000 kroner til 26,05 prosent på et lån på 25 000 kroner — utelukkende på grunn av gebyrer, med lik nominell rente. Det finnes ikke noe rentetak på forbrukskreditt i Norge; finansavtaleloven § 5-7 har en ågerbestemmelse, men ingen tallgrense. Se smålån og mikrolån.

Solidaransvar

At flere hefter for hele kravet hver for seg. Kreditor kan kreve hele beløpet av den ene.

Sosialhjelp

Økonomisk stønad fra kommunen til den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, jf. sosialtjenesteloven § 18. Ordlyden er «har krav på» — dette er en rettighet, ikke en gave. Barnetrygd og barns inntekt fra fritidsjobb skal ikke regnes med ved vurdering av søknad om stønad til familier (§ 18 tredje ledd). Avslag er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren innen tre uker. Se bostøtte og sosialhjelp.

Standardkompensasjon

Fast erstatning for inndrivelseskostnader mellom næringsdrivende. 430 kroner fra 1. juli 2026. Gjelder ikke i forbrukerforhold.

Startlån

Kommunalt lån finansiert av Husbanken, til deg som har langvarige boligfinansieringsproblemer og ikke får lån i vanlig bank. Startlån kan også brukes til å refinansiere dyre lån når husstanden har problemer med å dekke boutgiftene og refinansieringen gjør at boligen kan beholdes. Lånet tildeles etter behovsprøving, og kommunen står fritt til å tilby gunstigere nedbetalingsvilkår enn ordinære banker. Det er den eneste lovregulerte offentlige refinansieringsordningen for privatpersoner. Se søk startlån.

Statsforvalteren

Klageinstans for kommunens vedtak etter sosialtjenesteloven, jf. § 47, og tilsynsmyndighet etter § 9. Klagefristen er tre uker. Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket, men kan bare endre det frie skjønnet — utmålingen — når skjønnet er åpenbart urimelig. Om du i det hele tatt har rett til økonomisk rådgivning etter § 17 er ikke fritt skjønn, og der prøver statsforvalteren fullt ut. Statsforvalteren avgjør også søknader om fritt rettsråd. Se kommunal gjeldsrådgiver.

Sterk innsigelse

Innsigelse som kan gjøres gjeldende også mot en godtroende kjøper av kravet. Foreldelse er en slik innsigelse og overlever overdragelsen av et omsetningsgjeldsbrev, jf. gjeldsbrevlova § 17. Ved enkelt gjeldsbrev får kjøperen uansett ikke bedre rett enn selgeren hadde (§ 25). Dette er kjernen for deg som får krav fra et oppkjøpsselskap: at kravet har skiftet eier, gir det ikke nytt liv, og du kan protestere på foreldelse selv om den nye eieren var i god tro. Se gjøre foreldelse gjeldende.

Stresstest

Bankens kontroll av om du tåler høyere rente. Utlånsforskriften krever at du skal klare det høyeste av 7 prosent og dagens rente pluss 3 prosentpoeng — ikke bare «3 prosentpoeng», som ofte skrives. Med et rentenivå under 4 prosent er det altså sjupromsen som er den bindende grensen. Stresstesten er også grunnen til at et lite forbrukslån kan velte en boliglånssøknad: hele gjelden testes, ikke bare det nye lånet. Se utlånsforskriften.

Styringsrenten

Norges Banks rente, som forsinkelsesrenten regnes ut fra. 4,25 prosent per august 2026.

Støtende

Vurderingen av om det vil virke støtende for andre skyldnere eller for samfunnet at du får gjeldsordning. Det finnes to ulike terskler, og det blandes ofte: ved åpning av gjeldsforhandling kreves at ordningen vil virke åpenbart støtende, jf. gjeldsordningsloven § 1-4 andre ledd, mens vilkåret ved rettens stadfestelse av en tvungen ordning i § 5-4 andre ledd bokstav a ikke har «åpenbart». Gjeld fra straffbare forhold sperrer heller ikke automatisk. Se støtende-vurderingen.

Særlig tvangsgrunnlag

Dokument som gir rett til tvangsinndriving uten dom, for eksempel et gjeldsbrev med tvangsklausul eller et skattekrav.

Særnamsmann

Offentlig organ som kan ta utlegg for sine egne krav uten å gå veien om namsfogden. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er den viktigste, og kommunen kan selv beslutte utlegg for enkelte kommunale krav med renter, gebyrer og sakskostnader. Praktisk betyr det at kravet kan ende i et trekk i lønnen uten at det har vært innom verken forliksrådet eller namsfogden. Klageretten er den samme, og livsoppholdssatsene gjelder likt. Se skattekrav og kommunale avgifter.

T

Tilleggsfrist ved uvitenhet

Regelen om at foreldelsesfristen forlenges når du ikke visste om kravet eller om skyldneren, jf. foreldelsesloven § 10. Fristen løper da ett år fra den dagen kreditor fikk eller burde skaffet seg kunnskapen. Tilleggsfristene kan aldri forlenge foreldelsen med mer enn ti år til sammen. Regelen brukes ofte som argument av kreditorer i gamle saker — men den krever faktisk uvitenhet, ikke bare at kravet ble liggende. Se foreldelsesfrister — oversikt.

Tilsvar

Skyldnerens skriftlige svar på en forliksklage. Kommer det ikke tilsvar, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom.

Tinglysing

Registrering av en rettighet i grunnboken eller Løsøreregisteret, slik at den får rettsvern overfor andre. Tinglysing av et pantedokument koster 545 kroner i 2026, mens sletting av pant er gratis. Det siste er verdt å merke seg: mange lar gamle pantobligasjoner og utlegg bli stående fordi de tror det koster noe. De påvirker både kredittvurderingen din og hvor mye du får refinansiert. Se slette betalingsanmerkning.

Transport av krav

At kravet overdras fra én kreditor til en annen, ved salg eller pantsettelse. Du skal fortsatt varsles og betale til rett mottaker, men du beholder innsigelsene dine: ved enkelt gjeldsbrev får kjøperen ikke bedre rett enn selgeren hadde, jf. gjeldsbrevlova § 25. Ved omsetningsgjeldsbrev kan enkelte innsigelser gå tapt overfor en godtroende kjøper — men ikke foreldelse, som er en sterk innsigelse. Krev alltid dokumentasjon på at den som krever betaling faktisk eier kravet. Se kontroller inkassokravet.

Tung inkassosak

Sak der salæret er doblet fordi betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager.

Tvangsdekning

Selve realiseringen av det kreditor har tatt utlegg i: salget av bilen eller boligen, eller innkrevingen av et pengekrav. Tvangsdekning kan begjæres to uker etter at utlegget er tatt. Gebyrene kommer på toppen av gjelden — for bolig og borettslagsandel 1,1 rettsgebyr for begjæringen og 6,3 rettsgebyr når retten beslutter salget, altså 1 480 + 8 474 kroner i 2026. Tvangsdekning i et pengekrav koster 0,4 rettsgebyr = 538 kroner. Se tidslinje for tvangssalg.

Tvangsfullbyrdelse

Gjennomføring av et krav med statens hjelp, uten skyldnerens samtykke. Reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven.

Tvangsgrunnlag

Dokumentet som gir kreditor rett til tvangsinndriving: en dom, et forlik, eller et særlig tvangsgrunnlag.

Tvangsklausul

Bestemmelse i et gjeldsbrev om at gjelden kan inndrives uten søksmål. Med en slik klausul er gjeldsbrevet et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav a, og kreditor kan gå rett til namsfogden uten å innom forliksrådet. Klausulen krever at underskriften er bekreftet av to myndige vitner eller er avgitt i samsvar med forskrift. Tilsvarende gjelder elektronisk gjeldserklæring til finansforetak, jf. bokstav g. Se tvangsgrunnlag.

Tvangssalg

Salg av skyldnerens eiendom eller løsøre gjennom namsfogden eller tingretten for å dekke gjeld.

Tvungen gjeldsordning

Gjeldsordning som tingretten stadfester selv om én eller flere kreditorer sier nei. Veien dit går alltid om et frivillig forsøk først: klarer ikke namsfogden å få alle med i løpet av firemånedersperioden, kan saken sendes retten. Retten prøver blant annet om ordningen vil virke støtende, jf. gjeldsordningsloven § 5-4 andre ledd. At én kreditor nekter, er derfor ikke nok til å stoppe en ordning som ellers er rimelig. Se frivillig og tvungen ordning.

U

Usikret gjeld

Gjeld uten pant: forbrukslån, kredittkort, ubetalte regninger, inkassokrav. Kreditor må hit om namsfogden for å få dekning, og risikerer å ende med «intet til utlegg». Det er den usikrede gjelden som registreres i gjeldsregisteret og som veier tyngst i en gjeldsordning, der den typisk får en lav dividende eller ingenting. Har du både sikret og usikret gjeld og for lite penger, er hovedregelen at den sikrede gjelden må dekkes først. Se sikret og usikret gjeld.

Uteblivelsesdom

Dom avsagt fordi den innklagede ikke svarte eller ikke møtte. Like tvangskraftig som en vanlig dom, og foreldes først etter ti år.

Utleggsforretning

Namsfogdens behandling av en utleggsbegjæring, fra begjæringen kommer inn til det er tatt utlegg eller konkludert med intet til utlegg. Løpet er fast: kravet må være forfalt, du skal ha fått varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 minst to uker i forveien, og begjæringen skal forelegges deg med minst tre ukers frist. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på kreditors vegne underveis, og skal i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i eiendelen før utlegg tas. Se utleggsforretningen.

Utleggspant

Pant namsfogden tar i en eiendel for å sikre kravet. Gir kreditor rett til dekning når eiendelen selges.

Utleggstrekk

Trekk i lønn eller trygd fastsatt av namsfogden. Beregnes som det som er igjen når livsopphold, boutgifter og skatt er dekket.

Utlånsforskriften

Forskriften som setter rammene for bankenes utlån: gjeldsgrad fem ganger inntekt, egenkapitalkrav 10 prosent, stresstest på tre prosentpoeng og minst sju prosent.

V

Varig ute av stand

Det økonomiske hovedvilkåret for gjeldsordning, jf. gjeldsordningsloven § 1-3: du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Loven presiserer at det gjelder når du ikke kan innfri gjelden fullt ut «innen et for skyldneren rimelig tidsrom» eller «uten urimelig oppofrelse». Det finnes ingen beløpsgrense — verken en minstegjeld eller et tak. Vurderingen er av forholdet mellom gjelden og betalingsevnen din, ikke av gjeldens størrelse alene. Se vilkår for gjeldsordning.

Varsel om tvangsfullbyrdelse

Varselet kreditor må sende før det kan begjæres utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det må gå minst to uker før begjæringen sendes namsfogden. Varselet kan ikke frafalles på forhånd (§ 4-18 femte ledd) — en avtaleklausul om at du gir avkall på det, er uten virkning. Bygger kravet på et forvaltningsvedtak, kan tvangsdekning etter kapittel 8 til 12 ikke begjæres før vedtaket er endelig. Se utleggsbegjæring.

Å

Ågerbestemmelsen

Regelen i finansavtaleloven § 5-7 som setter en yttergrense for hva en kredittavtale kan koste. Bestemmelsen er en rettslig standard, ikke en tallgrense: det finnes ikke noe rentetak på forbrukskreditt i Norge. Påstander om at «renten ikke kan overstige et bestemt tall» er feil. Skal du angripe en dyr kreditt, er avslagsplikten i § 5-4 som regel et sterkere argument enn ågerbestemmelsen — banken skal avslå når kredittevnen ikke er tilstrekkelig. Se smålån og mikrolån.