Slik søker du gjeldsordning

Søknad om gjeldsordning fremsettes for namsmannen i den kommunen du bor. Den koster ingenting. Du trenger ingen advokat, og siden 1. januar 2025 trenger du heller ikke ha forsøkt å komme til enighet med kreditorene på egen hånd — det kravet er opphevet i sin helhet.

Regn med rundt fire måneders behandlingstid før du får svar. Nasjonalt snitt var 116 dager i første tertial 2026, og det politidistriktet med lengst kø lå på 225 dager.

Hvor sender du søknaden?

Til namsmannen i bostedskommunen din. Namsmannsfunksjonen ligger hos politiet, og du finner riktig kontor via politiets nettsider eller ved å ringe det lokale politidistriktet.

To grupper søker et annet sted: bor du utenfor Norge, eller har du adressesperre i Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-4, søker du hos den namsmannen Kongen har utpekt for disse sakene.

Loven åpner for at søknaden kan fremsettes elektronisk eller i papirform. Om det finnes en digital innsendingsløsning der du bor, varierer, og departementet har tidligere opplyst at elektronisk innsending forutsetter at en teknisk løsning er på plass. Ring namsmannskontoret og spør før du regner med å kunne sende den digitalt — svaret avgjør bare formen, ikke rettighetene dine.

Hva skal stå i søknaden?

Loven krever opplysninger om inntektene dine, formuen din, gjelden din og leveomkostningene dine — «og annet som kan være av betydning for saken». Det siste er ikke en formalitet: det er der du forteller om helsen, omsorgsansvaret, arbeidssituasjonen og hva som førte til at gjelden ble som den ble.

Ett punkt overrasker mange: det skal også gis opplysninger om ektefellens eller samboerens økonomi, selv om vedkommende ikke skylder noe og ikke søker. Grunnen er at husstandens samlede situasjon avgjør hva som med rimelighet trengs til underhold.

Skjemaet er fastsatt av departementet, og namsmannen sender det til deg eller viser deg hvor du finner det. Hvilke vedlegg som må følge med, er samlet i oversikten over dokumentasjonen til søknaden.

Samtykkeerklæringen er ikke valgfri

Du skal avgi en skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt. Erklæringen kan avgis elektronisk.

Praktisk gir den namsmannen adgang til å hente inn saldoer fra bankene dine, utbetalinger fra NAV, opplysninger fra Skatteetaten, registrerte heftelser på eiendommen og bilen din, og opplysninger fra kreditorene direkte. Det er ubehagelig å skrive under på, og det er samtidig det som gjør at du slipper å samle inn alt selv. Namsmannen har uansett en selvstendig plikt til å kontrollere det du oppgir.

Kan du og partneren din søke sammen?

Ja, dersom tre vilkår er oppfylt samtidig: dere bor sammen, dere har felles husholdning, og dere er «i det vesentlige ansvarlig for hverandres gjeld». Typisk gjelder det par som har tatt opp lån sammen eller kausjonert for hverandre gjennom år.

Er gjelden derimot i hovedsak den enes, søker den ene alene — men opplysningene om den andres økonomi skal med uansett.

Bør du søke nå, eller rydde opp først?

Som hovedregel: søk nå. Ventetiden er lang, og betalingsutsettelsen kommer ikke før saken er åpnet. Men det finnes fire forhold det er verdt å ordne før du sender, fordi de ellers blir avslagsgrunner i seg selv:

• Et enkeltpersonforetak som ikke er slettet. Er virksomheten reelt avviklet, meld den ut av Enhetsregisteret og lever de siste oppgavene. Så lenge foretaket lever formelt, er næringsgjelden et uavklart forhold.
• En uavsluttet arvesak eller pågående søksmål. Namsmannen kan ikke regne ut hva du eier når det er uvisst.
• Skattefastsetting som ikke er ferdig. Har du uleverte skattemeldinger, lever dem. Skattekrav som er ukjente, blir ikke med i ordningen.
• Eiendeler du vet må selges. Har du en hytte eller en bil langt over det du får beholde, er det bedre å selge selv, i ro, enn å bli pålagt det og få frist.

Er noe av dette i gang og ikke lar seg avslutte raskt, skriv det i søknaden med en forklaring på når det ventes ferdig. Et opplyst uavklart forhold er langt bedre enn et skjult.

Hva skjer etter at søknaden er sendt?

Løpet har seks trinn, og de fire første skjer hos namsmannen:

1. Forberedelse. Namsmannen veileder deg, kontrollerer opplysningene, innhenter dokumentasjon og registrerte heftelser, og kan pålegge salg av bolig eller eiendeler før åpning. Det er her de fleste sakene faller — se hva namsmannen gjør.
2. Avslag eller oversendelse. Namsmannen kan avslå selv på tre grunnlag. Ellers går saken til tingretten, og den skal da være «tilstrekkelig opplyst og forberedt slik at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder».
3. Åpning. Tingretten åpner ved kjennelse. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsmannen åpne selv ved skriftlig beslutning. Se åpning av gjeldsforhandling.
4. Kunngjøring og kravmelding. Saken kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, og kreditorene får seks uker på å melde kravene sine.
5. Forslaget. Du utarbeider, med namsmannens hjelp, et forslag til gjeldsordning som sendes alle kjente berørte kreditorer. Fristen for dem til å ta stilling bør være tre uker, og taushet regnes som samtykke for alle andre krav enn bøter.
6. Vedtakelse eller tvungen ordning. Godtar alle, er ordningen frivillig og vedtatt uten domstol. Gjør de ikke det, må begjæring om tvungen gjeldsordning være hos namsmannen før gjeldsforhandlingsperioden utløper, og tingretten avgjør.

Over ni av ti ordninger var frivillige i 2023 — andelen tvungne ordninger var under ti prosent. De fleste sakene åpnes også av namsmannen selv. Flertallet av gjeldsordningssakene kommer altså i stand uten at en dommer er involvert.

Fristene du må holde

Frist	Lengde	Hjemmel
Kreditorenes frist til å melde krav etter kunngjøring	6 uker	§ 3-2
Kreditorenes frist til å ta stilling til forslaget	Bør være 3 uker	§ 4-12
Gjeldsforhandlingsperioden	4 måneder fra åpning	§ 3-4
Forlengelse når tvungen ordning er begjært i tide	+2 måneder	§ 5-1
Forlengelse for å få i havn en frivillig ordning	Inntil +1 måned	§ 5-1
Maksimal samlet gjeldsforhandlingsperiode	1 år	§ 5-1
Kreditorenes klagefrist på namsmannens åpningsbeslutning	1 uke	§ 3-1

Fire måneder er den fristen som feiloppgis oftest på nett. Den har stått i loven siden 1. juli 2003, og den er ikke tre måneder.

Hva koster det å søke?

Ingenting. Behandlingen hos namsmannen er gratis, og veiledningsplikten er lovpålagt: han skal sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandling, utforme et forslag innenfor lovens rammer og eventuelt begjære tvungen gjeldsordning — og skal forsikre seg om at du har forstått hvordan ordningen skal gjennomføres.

Trenger du mer hjelp enn det, kan namsmannen oppnevne en medhjelper til å veilede deg (§ 2-4). Kommunal og NAV-basert økonomisk rådgivning er også gratis, uavhengig av inntekt og av om du mottar andre ytelser — se kommunal gjeldsrådgiver. NAVs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon er 55 55 33 39, hverdager 9–15.

Betaler du noen for å «hjelpe deg å søke gjeldsordning», betaler du for noe det offentlige plikter å gjøre gratis.

Hva gjør du mens du venter?

Betalingsutsettelsen kommer først når gjeldsforhandling åpnes, ikke når du søker. I ventetiden løper renter, purringer, inkassosalærer og eventuelle utleggsforretninger som før.

• Fortsett å svare på post fra kreditorer og namsmyndigheter. Å slutte å svare nå er den korteste veien til avslag.
• Ikke ta opp ny gjeld, og ikke overfør verdier til familie. Begge deler kan velte saken.
• Prioriter husleie, strøm og andre krav der konsekvensen er at du mister noe du trenger.
• Meld adresseendring til namsmannen med en gang, hvis du flytter.

Hva som endrer seg den dagen forhandlingen åpnes, står i artikkelen om betalingsutsettelsen.

De vanligste feilene i en søknad

1. Glemte krav. Kommer det fram et krav du ikke oppga, kan det tas inn senere ved endring — men bare hvis du ikke forsettlig eller grovt uaktsomt unnlot å opplyse om det. Ta med alt, også det du tror er foreldet.
2. Fortiede overføringer. Har du gitt bort verdier, betalt én kreditor foran andre eller overført bolig til ektefellen, skriv det med årsaken. Å skjule det er et selvstendig avslagsgrunnlag.
3. Manglende opplysninger om partneren. De skal med selv om vedkommende ikke søker.
4. For optimistisk budsjett. Et forslag som ikke lar seg leve med i fem år, ryker underveis. Vær ærlig om hva du faktisk bruker.

Hva slutter du med, hvis du får ja?

Det er verdt å vite hva du søker om, og ikke bare hvordan. En gjeldsordning er ikke gjeldsslette på dagen. Den er fem år på et stramt budsjett, der alt over livsopphold og boutgifter går til kreditorene, mot at restgjelden faller bort til slutt.

Har du 6 112 kroner igjen i måneden etter livsopphold og bolig, blir det 366 720 kroner over fem år. Er gjelden 1,1 millioner, får kreditorene rundt en tredel av kravene sine, og resten slettes den dagen perioden er over. Har du ingenting igjen, kan ordningen bli en nullordning — også det er en gjeldsordning, og den sletter like mye.

Perioden regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingen, ikke fra kjennelsen eller avtalen. Månedene du venter på behandling, teller ikke med.

Sjekkliste før du sender

• Alle krav er ført opp, også de du tror er foreldet, og også kravene fra det offentlige.
• Opplysninger om ektefelles eller samboers økonomi er med.
• Overføringer av verdier til familie de siste årene er beskrevet, med årsak.
• Helse, omsorgsansvar og arbeidssituasjon står under «annet av betydning for saken» — det er disse forholdene domstolene har krevd at blir vurdert uttrykkelig.
• Budsjettet ditt er realistisk, ikke optimistisk.
• Samtykkeerklæringen er signert.
• Kontaktopplysningene er riktige, og du kan nås på dem i et halvt år.

Er du usikker på om du kommer gjennom nåløyet i det hele tatt, les vilkårene for gjeldsordning før du fyller ut skjemaet.