Vilkårene for gjeldsordning: hva loven faktisk krever

Gjeldsordningsloven stiller tre vilkår, og de står i hver sin paragraf. Du må være omfattet av loven i det hele tatt (§ 1-2). Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine (§ 1-3). Og det må ikke foreligge noe som gjør at åpning skal nektes (§ 1-4). Alle tre må være oppfylt samtidig. Er ett av dem brutt, hjelper det ikke hvor ille økonomien er.

Kravet om at du først måtte forsøke å ordne opp med kreditorene selv, ble opphevet 1. januar 2025. Det er den enkeltendringen som gjør at mesteparten av det som ligger på nett om dette temaet, er utdatert.

Hvilke tre vilkår må være oppfylt?

Slik henger de sammen, og slik prøves de i praksis:

Vilkår	Hjemmel	Kjernen i det
Du er omfattet av loven	§ 1-2	Fysisk person, ikke under konkursbehandling, og næringsgjelden er enten avviklet eller ubetydelig
Du er varig ute av stand til å betale	§ 1-3	Du klarer ikke å innfri fullt ut innen et rimelig tidsrom, eller bare med urimelig oppofrelse
Ingenting stenger for åpning	§ 1-4	Ikke illojal innretning, ikke uavklarte forhold, og ikke åpenbart støtende

Legg merke til rekkefølgen. De to første handler om tallene dine. Det tredje handler om oppførselen din — hvordan gjelden ble stiftet, og hva du har gjort med verdiene dine siden. Det er der de fleste avslagene ligger.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder bare fysiske personer. Et aksjeselskap kan ikke få gjeldsordning, og du kan ikke få gjeldsordning på vegne av et selskap du har eid.

Næringsgjeld er hovedsakelig utenfor, men med to praktiske unntak i § 1-2 andre ledd:

• Virksomheten har opphørt, og det er ikke uavklarte forhold som «i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling».
• Næringsgjelden utgjør «en forholdsvis ubetydelig del» av den samlede gjelden din.

Det første unntaket er viktigere enn mange tror. Har du lagt ned enkeltpersonforetaket, levert siste skattemelding og ryddet opp i mva-forholdet, er du innenfor loven selv om det meste av gjelden kommer fra virksomheten. Gulating lagmannsrett avviste uttrykkelig at næringsgjeld i seg selv sperrer, i en sak der 68,5 % av en gjeld på 16,8 millioner kroner stammet fra avviklet virksomhet (LG-2018-191132).

Konkurs sperrer så lenge boet er under behandling. Gjeldsforhandling kan ikke åpnes mens boet ditt behandles etter konkursloven, og åpnes det konkurs underveis, skal gjeldsordningssaken heves (§ 1-2 tredje og fjerde ledd). Er bobehandlingen innstilt, er den sperren borte.

Ektefeller og samboere kan søke sammen dersom dere bor sammen, har felles husholdning og «i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld» (§ 2-1 fjerde ledd). Er det bare den ene som hefter for gjelden, søker den ene alene — men opplysninger om den andres økonomi må uansett med i søknaden.

Hvor mye gjeld må du ha?

Ingen bestemt sum. Loven har ingen beløpsgrense og ingen minstegjeld. Vilkåret i § 1-3 er relativt: du er varig ute av stand til å betale når du ikke kan innfri forpliktelsene fullt ut «innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse».

En uføretrygdet med 380 000 kroner i forbruksgjeld kan oppfylle vilkåret. En ingeniør på 900 000 i årslønn med to millioner i gjeld gjør det gjerne ikke, fordi hun kan betale ned innen et tidsrom som regnes som rimelig. Regnestykket, satsene og eksemplene står i artikkelen om «varig ute av stand».

Betalingsevne og betalingsvilje er to forskjellige vilkår

Skillet mellom § 1-3 og § 1-4 er selve akselen i alle gjeldsordningssaker, og det er lettere å forstå hvis du setter navn på det. Paragraf 1-3 måler evnen din: hva du faktisk kan betale. Paragraf 1-4 vurderer viljen din: hva du har gjort, og hva du gjør nå.

Et vilkår som mange overser, ligger midt mellom de to. Høyesteretts ankeutvalg har slått fast at «søkerens manglende utnytting av sitt inntektspotensial vil være et relevant moment, som etter omstendighetene også kan være tungtveiende» i støtendevurderingen. Grunnlaget er formålsbestemmelsen i § 1-1: det er «en grunnforutsetning for gjeldsordning at skyldneren skal innfri sine forpliktelser så langt det er mulig». Saken gjaldt en kvinne som ikke ville søke arbeid fordi hun anså det som nytteløst når gjelden var så stor. Anken ble forkastet (HR-2019-1795-U).

Praktisk betyr det: er du frisk og arbeidsfør, men står utenfor arbeidslivet uten at det finnes en forklaring namsmannen kan forstå, holder det ikke å vise til at gjelden er uoverkommelig uansett. Er du derimot ufør, langtidssykmeldt eller har omsorgsansvar som binder deg, er det inntektspotensialet ditt slik det faktisk er — ikke slik det kunne vært.

Må du ha forsøkt å ordne opp selv først?

Nei. Ikke siden 1. januar 2025. Gjeldsordningsloven § 1-3 andre og tredje ledd ble opphevet ved lov 25. juni 2024 nr. 56, og du kan nå søke namsmannen direkte uten å ha forhandlet med en eneste kreditor på egen hånd.

Departementets begrunnelse er verdt å merke seg, fordi den forteller hvorfor regelen falt: «Høringsrunden har styrket departementets inntrykk av at det i liten grad kreves egenforsøk, og at de egenforsøk som gjøres, bare sjelden blir akseptert av kreditorene.» Kravet var altså i praksis en forsinkelse, ikke en siling.

Tre ting følger av dette:

• Du trenger ikke gå via NAV eller kommunal gjeldsrådgiver først. Retten til gratis økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17 består uendret, og kommunens bistandsplikt står fortsatt i gjeldsordningsloven § 1-5. Men det er en rettighet, ikke et vilkår.
• Arbeids- og velferdsdirektoratets standard er snudd. Antas du å kvalifisere for gjeldsordning, skal du henvises til namsmannen «uten at utenrettslig gjeldsordning prøves først».
• Kravet er også borte i endringssaker. Skal en løpende gjeldsordning endres, gjelder samme regel (§ 6-1 fjerde ledd).

En utenrettslig avtale med kreditorene er fortsatt et fornuftig spor for dem som ikke kvalifiserer. Det er noe annet enn en gjeldsordning etter loven, og hører hjemme i seksjonen om løsninger.

Når skal åpning nektes?

Paragraf 1-4 har to selvstendige nektingsgrunnlag, og de forveksles ofte.

Første ledd rammer illojalitet og uklarhet. Åpning skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller senere disposisjoner «klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning», dersom du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt namsmyndighetene feilaktige eller villedende opplysninger om noe vesentlig, eller dersom det foreligger «uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling».

Det siste alternativet er det mest praktiske, og det er sjelden ondsinnet: en uavsluttet arvesak, et pågående erstatningssøksmål, et enkeltpersonforetak som formelt er registrert men reelt dødt, eller en skattefastsetting som ikke er ferdig. Slikt utsetter saken heller enn å avslutte den. Rydd det opp før du søker.

Andre ledd er støtendevilkåret. Åpning skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ordet «åpenbart» er ikke pynt: Høyesteretts ankeutvalg har sluttet seg til at dette er «et strengt kriterium» og «en snever unntaksregel som er ment som en sikkerhetsventil» (HR-2019-1795-U). Momentene loven nevner — fersk gjeld, gjeld fra straffbare forhold avgjort de siste tre årene, omstøtelige disposisjoner, sterkt klanderverdig unnlatelse og en betydelig andel skatte- og avgiftsgjeld — er ikke en avkryssingsliste, og listen er ikke uttømmende. Hele vurderingen, med rettspraksis, står i artikkelen om støtendevurderingen.

Hvilken versjon av reglene gjelder i din sak?

Skjæringspunktet er åpningsdagen — ikke datoen du søkte, og ikke datoen ordningen ble fastsatt. Overgangsregelen til lovendringen sier at endringene gjelder «for saker hvor gjeldsforhandling åpnes etter at loven er trådt i kraft». En gjeldsforhandling som ble åpnet 20. desember 2024 følger altså de gamle reglene hele veien, også den nye regelen om at uanmeldte krav fra banker og inkassoselskaper faller bort.

Ett unntak slår tilbake på eldre saker: bortfallet av toårsregelen om arv og gevinst etter fullført gjeldsordning gjelder også dem, så lenge toårsperioden ikke var utløpt 1. januar 2025. Den regelen ble opphevet i sin helhet, og den gjaldt aldri verdistigning på bolig — det var uttrykkelig unntatt.

Har du hatt gjeldsordning før?

Da avhenger alt av hvordan den forrige endte, og de to utfallene behandles helt ulikt i § 1-4 tredje ledd:

Forrige ordning	Regel	Praktisk følge
Fullført	Femårskarantene fra fullføringen; ny ordning bare «i særlige tilfeller» før det	Gjelden fra sist er slettet. Du må vente, med mindre noe helt særegent har skjedd
Opphevet	Ingen karantene, men ny ordning krever at «endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført»	Ingen gjeld er slettet. Du må kunne peke på hva som er annerledes nå

Barne- og familiedepartementet legger til en tommelfingerregel som ikke står i loven: «Hvis det har gått mer enn ti år siden den forrige gjeldsordningen, vil den tidligere gjeldsordningen ha liten betydning i vurderingen.»

Kan du få gjeldsordning hvis du bor i utlandet?

Bare hvis alle tre vilkårene i § 1-4 fjerde ledd er oppfylt: det må være ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning, du må ikke ha gjeld til utenlandske kreditorer utover det ubetydelige, og du må ikke eie bolig eller andre formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi. Det siste kan fravikes hvis det er åpenbart at saken lar seg opplyse likevel. Søknaden går til den namsmannen Kongen har utpekt, ikke til et hjemstedskontor du ikke lenger har.

Vilkårene prøves to ganger — med to ulike terskler

Dette er den enkeltopplysningen som overrasker flest. Vilkårene testes først når gjeldsforhandling skal åpnes, og så en gang til hvis saken ender med tvungen gjeldsordning i tingretten.

• Ved åpning gjelder § 1-4 andre ledd: åpning nektes bare hvis det åpenbart vil virke støtende.
• Ved stadfestelse av en tvungen ordning gjelder § 5-4 andre ledd bokstav a: retten skal nekte dersom det «vil virke støtende» — uten ordet «åpenbart».

Terskelen for å nekte er altså lavere i andre runde. Domstolene sier det uttrykkelig: «det skal mer til for å nekte åpning av gjeldsforhandling enn for å stadfeste en tvungen gjeldsordning» (LG-2018-191132). At du har fått åpnet gjeldsforhandling, er derfor ikke et løfte om at ordningen blir stadfestet. Det gir deg fire måneders betalingsutsettelse og en reell sjanse, ikke en garanti.

Vilkårene sier ingenting om hva du beholder

Oppfyller du vilkårene, er neste spørsmål et helt annet: hvilke krav som blir med i ordningen, hvilke som skal dekkes fullt ut, og hva som løper videre etterpå. Boliglån innenfor boligens verdi pluss ti prosent slettes ikke, skattekrav som oppstår etter åpningen holdes utenfor, og bøter kan ikke forhandles bort. Det gjennomgås i artikkelen om krav som ikke omfattes.

Og oppfyller du dem ikke — eller får avslag likevel — er det verdt å vite at i overkant av 40 prosent av søknadene ble avslått i den siste undersøkelsen som finnes, og at den vanligste avslagsgrunnen ikke var noen av vilkårene over. Den var at søkeren ikke medvirket nok til å opplyse saken. Se hvem som får avslag og hvorfor før du sender søknaden.