Hopp til hovedinnhold

Betalingsanmerkninger, kredittsjekk og gjeldsregisteret

En betalingsanmerkning er ikke en dom. Det er en opplysning i et register, med regler for hvem som får se den, hvor lenge den står og når den skal bort. De reglene er det verdt å kunne, for de er strengere mot registerføreren enn de fleste tror.

En betalingsanmerkning skal ikke lenger brukes i kredittopplysning når fordringen er gjort opp. Det står i kredittopplysningsloven § 24, og ansvaret for å sørge for det ligger på kredittopplysningsforetaket — ikke på inkassoselskapet og ikke på deg. Det finnes altså ingen fast periode du må vente ut for en anmerkning du har betalt.

I praksis er dette et kjedeansvar som stopper opp, og da er det du som må sette det i gang. Det er en av grunnene til at denne seksjonen finnes. Kredittvurdering er den delen av økonomien folk har minst innsyn i og som får størst konsekvenser når svaret blir nei: avslag på lån, på leiekontrakt, på mobilabonnement.

Vi forklarer hvem som lovlig kan kredittsjekke deg, hva som faktisk inngår i en kredittscore og hva som ikke gjør det. Antall kredittsjekker senker for eksempel ikke scoren din — kredittopplysningsloven § 13 forbyr uttrykkelig å bruke tidligere forespørsler. Du har også rett til å få forklart hva som ligger bak scoren, ikke bare tallet.

Betalingsanmerkninger har en egen bolk med registrering, sletting og klage. Kredittsperre og ID-tyveri har en annen, og der er hovedpoenget at det ikke finnes noen felles sperre i Norge: den må settes hos hvert enkelt foretak. Til slutt gjeldsregistrene, der du får gratis innsyn i din egen usikrede gjeld på noen minutter.

Står du med en anmerkning nå, begynn med slette betalingsanmerkning. Vil du se hva bankene ser, gir innsyn i egen gjeld fremgangsmåten.

Slik virker kredittvurdering

Hvem kan kredittsjekke deg – og hvem kan ikke?

Ingen kan hente kredittopplysninger om deg fritt. To vilkår må være oppfylt samtidig, og det ene ligger hos den som spør, det andre hos kredittopplysningsforetaket.

Kredittscore: hva teller, og hva har de ikke lov til å bruke

Kredittscoren er et tall foretaket selv regner ut. Loven styrer ikke regnestykket, men den styrer råvarene, og den gir deg rett til å få logikken forklart.

Gjenpartsbrev: hva det er og hva du gjør med det

Gjenpartsbrevet er ingen regning og ingen anmerkning. Det er en lovpålagt melding om at kredittopplysninger om deg er utlevert, og det skal sendes samtidig og gratis.

Avslag på lån: hvorfor, og hva banken må fortelle deg

Et avslag er som regel ikke bankens vurdering av deg som person, men resultatet av to regelsett som virker uavhengig av hverandre. Bare det ene kan banken velge bort.

Alt om slik virker kredittvurdering →

Betalingsanmerkninger

Grundig guide

Hva er en betalingsanmerkning?

Betalingsanmerkningen er ikke ett register og ikke en straff. Den er en opplysning fem private foretak hver for seg har lov til å bruke om deg, innenfor ganske stramme rammer.

Når registreres betalingsanmerkningen?

Regelen er ikke «en måned pluss 14 dager». Det er to selvstendige vilkår med hvert sitt startpunkt, og anmerkningen kan tidligst brukes når begge er oppfylt.

Hvor lenge står en betalingsanmerkning?

Den vanligste påstanden om betalingsanmerkninger er at de står i fire år uansett. Det er feil, og forskjellen er verdt mange tusen kroner i renteutgifter.

Grundig guide

Slik får du slettet en betalingsanmerkning

Sletting er ingen søknad du sender inn og håper på. Det er en plikt som allerede hviler på foretaket som har registrert opplysningen. Problemet er at plikten ofte ikke utløses av seg selv.

Feil betalingsanmerkning: slik klager du

Det avgjørende i en klagesak er ikke hvor sint brevet ditt er, men om du kan vise at du bestred kravet, når du gjorde det, og hva du sa.

Å leve med betalingsanmerkning: hva den stenger, og hva den ikke gjør

Anmerkningen virker bare gjennom kredittvurderingen. Det er nøkkelen til å forstå hva som blir vanskelig framover, og hva som ikke endrer seg i det hele tatt.

Alt om betalingsanmerkninger →

Kredittsperre og ID-tyveri

Slik setter du kredittsperre – framgangsmåten steg for steg

Det er ingen felles sperre å melde seg inn i. Du må gjøre den samme jobben fem ganger, og du må gjøre den igjen den dagen sperren skal av.

Kredittsperre hos hvert enkelt foretak: hvem de er og hvor du finner tjenesten

Datatilsynets oversikt er den eneste samlede lista som finnes. Den er ikke et register, tilsynet tar selv forbehold om den, og det finnes ingen konsesjonsordning bak den.

ID-tyveri og gjeld: slik oppdager du det, og hva du gjør først

Identitetsmisbruk oppdages nesten alltid gjennom et brev. Hvor mye det koster deg, avhenger av hvor raskt du varsler, og av hva du kan dokumentere om når du oppdaget det.

Noen har tatt opp lån i ditt navn: slik bestrider du kravet

Bevisbyrden ligger hos den som krever pengene, ikke hos deg. Men taper du saken ved ikke å svare på en forliksklage, forsvinner hele fordelen.

Alt om kredittsperre og id-tyveri →

Gjeldsregisteret

Hva står i gjeldsregisteret?

Registrene er langt mer detaljerte enn folk tror på det de faktisk dekker, og langt smalere enn folk tror på hva som er med i det hele tatt.

Innsyn i egen gjeld: slik ser du hva registrene har om deg

Ett oppslag holder ikke. Finansforetakene rapporterer ikke nødvendigvis til alle foretakene, og du får ikke hele bildet før du har sett i begge tjenestene.

Utlånsforskriften: reglene banken må følge

Forskriften er kort, men presis, og både banker og nettsider siterer den feil. Her er kravene med riktige paragrafnumre og riktige tall.

Alt om gjeldsregisteret →