Gjenpartsbrev: hva det er og hva du gjør med det

Kredittopplysningsloven § 18 første ledd sier det kort: «Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet i kredittopplysningene samtidig sendes vederlagsfritt til den registrerte.» Loven setter ingen frist i dager. Kravet er at brevet går ut samtidig med utleveringen. Ser du et sted at gjenpartsbrevet skal komme «innen tre dager» eller «innen en uke», stemmer det ikke med lovteksten.

Brevet sendes av kredittopplysningsforetaket, ikke av banken, teleoperatøren eller den andre virksomheten som bestilte sjekken. Du får det som regel elektronisk eller i vanlig post.

Hva skal stå i brevet?

Kredittopplysningsloven § 18 andre ledd lister opp sju punkter. Alle skal være med:

1. identitet og kontaktopplysninger til den behandlingsansvarlige, og eventuell representant
2. kontaktopplysninger til personvernombudet
3. kilden opplysningene er hentet fra
4. hvem som har etterspurt kredittopplysninger
5. personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore
6. forklaring på den underliggende logikken i beregningen av kredittscoren
7. dato for når kredittvurderingen ble foretatt

Punkt 4 er det du oftest trenger. Der står navnet på virksomheten som bestilte vurderingen, og det er den du skal kontakte hvis du lurer på hvorfor. Punkt 5 og 6 gir deg grunnlaget og logikken bak scoren, som du kan lese mer om i artikkelen om hva som teller i kredittscoren.

Tre ting gjenpartsbrevet ikke er

Det er ikke en betalingsanmerkning. Brevet betyr bare at noen har hentet opplysninger om deg. Det sier ingenting om at du skylder noen noe, og det registreres ikke mot deg.

Det er ikke en regning. Gjenpart skal sendes vederlagsfritt. Kommer det et krav om betaling sammen med et «gjenpartsbrev», er det ikke et gjenpartsbrev etter loven.

Det er ikke det samme som et forhåndsvarsel. De to brevene utløses av to helt ulike hendelser, og forveksles hele tiden.

	Gjenpartsbrev (§ 18)	Forhåndsvarsel (§ 19)
Utløses av	at opplysninger om deg utleveres	at en opplysning om deg registreres
Når	samtidig med utleveringen	straks ved registreringen
Betyr det at du har fått anmerkning?	Nei	Ja, en registrering er gjort
Frist for deg	ingen	14 dager til å be om retting, jf. § 20

Kommer det et forhåndsvarsel, er det altså det brevet du må reagere raskt på. Hvordan den fristen virker, står i artikkelen om når anmerkningen registreres.

Hvorfor kommer brevet i nøytral konvolutt?

Fordi det er et lovkrav, ikke en høflighet. Kredittopplysningsforskriften § 6: «Kredittopplysningsvirksomhetens navn eller logo skal ikke fremkomme utenpå forsendelser til den registrerte.» Ingen i postkassen din skal kunne se hva brevet gjelder.

To tilfeller der du ikke får gjenpartsbrev

Plikten har to unntak i § 18 tredje og fjerde ledd, og begge er praktiske:

• utlevering til et inkassoforetak som tidligere har fått de samme opplysningene i forbindelse med inndrivingen av den samme fordringen
• utlevering til bank, kreditt- og finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger

Forhåndsvarselet har sine egne unntak i § 19 andre og tredje ledd: registrering av skattefastsetting fra Skattedirektoratet, næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, oppdatering av grunndata, og innhenting av opplysninger om utlegg og andre tvangsforretninger når varsel om innhentingen er gitt sammen med namsboken.

Du får også gjenpartsbrev fra gjeldsregisteret

Søker du om kreditt, gjør finansforetaket i mange tilfeller også et oppslag hos et gjeldsinformasjonsforetak. Norsk Gjeldsinformasjon opplyser at de etter gjeldsinformasjonsloven er forpliktet til å sende deg et gjenpartsbrev som viser hvilke opplysninger finansforetaket fikk utlevert. Det er altså to ulike systemer som begge sender deg brev, og de kan komme med noen dagers mellomrom. Hvordan du selv logger deg inn og ser det samme, står i artikkelen om innsyn i egen gjeld.

Du kjenner ikke igjen avsenderen. Hva nå?

Da bør du ta det på alvor. Datatilsynet skriver rett ut: «Dersom du mottar gjenpartsbrev uten å skjønne hvorfor, kan det for eksempel være et tegn på snoking eller ID-tyveri. Ta da kontakt med virksomheten som har bestilt kredittvurderingen og spør hvorfor du har blitt kredittvurdert.»

Gå fram slik:

1. Finn navnet i brevets punkt 4 og kontakt virksomheten skriftlig. Datatilsynet anbefaler skriftlig form nettopp fordi du da har dokumentasjon.
2. Virksomheten skal svare på hvorfor du er kredittvurdert så snart som mulig, og senest innen en måned. Rettsgrunnlaget er personvernforordningen artikkel 12 og 14.
3. Undersøk om virksomheten har et personvernombud, og henvend deg dit i tillegg.
4. Får du ikke svar, eller er svaret at de ikke hadde noe grunnlag, klager du til Datatilsynet. Klageadgangen følger av kredittopplysningsloven § 28.

Peker svaret i retning av at noen har brukt navnet ditt til å søke kreditt, bør du handle raskt. Les om ID-tyveri og gjeld og vurder kredittsperre med en gang. En oversikt over hvem som overhodet har lov til å be om en kredittvurdering, står i artikkelen om hvem som kan kredittsjekke deg.