ID-tyveri og gjeld: slik oppdager du det, og hva du gjør først

Det første tegnet er sjelden et krav. Det er som regel et brev om at noen har hentet kredittopplysninger om deg. Datatilsynet sier det rett ut: «Dersom du mottar gjenpartsbrev uten å skjønne hvorfor, kan det for eksempel være et tegn på snoking eller ID-tyveri. Ta da kontakt med virksomheten som har bestilt kredittvurderingen og spør hvorfor du har blitt kredittvurdert.»

Navnet på den som spurte, står i brevet. Kredittopplysningsloven § 18 andre ledd nr. 4 krever at gjenpartsbrevet oppgir hvem som har etterspurt kredittopplysninger. Se hva gjenpartsbrevet skal inneholde.

Tegnene, i den rekkefølgen de pleier å komme

• Gjenpartsbrev fra et kredittopplysningsforetak, om en kredittvurdering du ikke har bedt om.
• Gjenpartsbrev fra et gjeldsinformasjonsforetak, som sendes når et finansforetak gjør oppslag på deg i forbindelse med en kredittsøknad.
• Velkomstbrev, kort eller avtaledokumenter for noe du ikke har bestilt.
• Faktura, purring eller inkassovarsel for en vare eller tjeneste du ikke kjenner til.
• Forhåndsvarsel om at en kredittopplysning om deg registreres.

Kommer et forhåndsvarsel, haster det ekstra. Du har 14 dager fra du mottok det til å be om retting, og de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før fristen er utløpt, jf. kredittopplysningsloven § 20 første ledd.

De første dagene

1. Sett kredittsperre hos alle fem foretakene som kredittvurderer privatpersoner. Datatilsynet peker selv på at en kredittsperre kan gjøre ID-tyveri vanskeligere. Sperren krever elektronisk ID, og den må settes hos hvert foretak for seg. Se framgangsmåten.
2. Varsle banken din. Er det et kort eller en annen betalingsløsning som er misbrukt, er varselet også et vilkår for at ansvarsbegrensningene skal gjelde. Mer om det under.
3. Anmeld forholdet til politiet, og ta vare på anmeldelsesnummeret. Du vil bli bedt om det av alle du kontakter senere.
4. Bestrid skriftlig alle krav du ikke kjenner deg ved, med kopi til den opprinnelige kreditoren. En omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, jf. § 11.
5. Skriv ned datoen du oppdaget det, og hva du oppdaget. Den datoen kan bli avgjørende.

Fristen som avgjør hvor mye du sitter igjen med

Dette er den delen folk ikke kjenner til, og som koster mest. Finansavtaleloven § 3-19 tredje ledd knytter ansvarsbegrensningene ved misbruk til at du varsler. Varsler du ikke uten ugrunnet opphold etter at du ble eller burde blitt oppmerksom på forholdet, tapes ansvarsbegrensningen. Ytterfristen er 13 måneder.

Er et betalingsinstrument misbrukt, setter finansavtaleloven § 3-20 tak på hvor mye du selv kan bli sittende med. Loven opererer med satser på 450 og 12 000 kroner, og med tilfeller der du ikke svarer for noe i det hele tatt. Hvilket nivå som gjelder, avhenger av hvordan misbruket skjedde og av hva du gjorde da du oppdaget det.

Bevisbyrden ligger hos tjenesteyteren

Ved elektronisk signatur er utgangspunktet gunstigere for deg enn mange tror. Finansavtaleloven § 3-6 tredje ledd sier at bruk av signaturfremstillingsdata «ikke i seg selv [er] tilstrekkelig» til å bevise at du har samtykket. Fjerde ledd krever kvalifisert sannsynlighetsovervekt overfor forbrukere.

At noen har brukt BankID-en din, er altså ikke i seg selv nok til at avtalen binder deg. Hvordan du bruker dette i praksis mot en konkret kredittavtale, står i artikkelen om lån tatt opp i ditt navn.

Anmerkningene som allerede er kommet

Er det registrert betalingsanmerkninger på grunnlag av kreditt du ikke har tatt opp, er de to ting samtidig: en opplysning som er uriktig, og en fordring som er omtvistet. Begge deler gir grunnlag for å kreve at registreringen ikke brukes.

Kredittopplysningsloven § 20 andre ledd legger dessuten bevisbyrden riktig vei: den behandlingsansvarlige «er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger […] er korrekte og om nødvendig oppdaterte». Framgangsmåten, med Datatilsynets tostegsoppskrift, står i artikkelen om klage på feil anmerkning. Klageorganet er Datatilsynet, jf. § 28.

Skaff deg oversikten over hva som faktisk er tatt opp

To innsyn gir deg to ulike bilder, og du trenger begge:

Hvor	Hva du får se	Hjemmel
Kredittopplysningsforetakene	hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder	kredittopplysningsloven § 17
Gjeldsinformasjonsforetakene	usikret gjeld registrert på fødselsnummeret ditt: nedbetalingslån, rammekreditter og faktureringskort	gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav d

Begge deler er gratis. Gjeldsinformasjonsloven § 14 forbyr uttrykkelig vederlag når kravet om innsyn kommer fra den opplysningen gjelder. Se innsyn i egen gjeld.

Hva vi ikke vet

Det finnes ingen verifisert offentlig statistikk vi kan vise til om hvor utbredt identitetsmisbruk med kreditt er i Norge, eller hvor stor andel av sakene som ender med at kunden må betale. Møter du slike tall, spør etter kilden. Det som derimot er sikkert, er at saken din blir sterkere jo tidligere du varsler og jo bedre du dokumenterer.