Feil betalingsanmerkning: slik klager du

Start med å skille de to situasjonene fra hverandre, for de har hver sin hjemmel og hver sin framgangsmåte.

Situasjon 1: opplysningen er uriktig. Feil beløp, feil person, feil dato, et krav som allerede er betalt, eller to registreringer av samme krav. Da er hjemmelen kredittopplysningsloven § 20 om retting, sammen med § 21 om at opplysninger som rettes eller slettes hos kilden, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten.

Situasjon 2: kravet er omtvistet. Du mener du ikke skylder pengene, eller ikke skylder så mye. Da gjelder kredittopplysningsloven § 11: «Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Fordringen skal anses som omtvistet «dersom skyldneren har innsigelser mot denne, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse».

Datatilsynets framgangsmåte, i to trinn

Tilsynet har publisert oppskriften selv, og den er verdt å følge til punkt og prikke fordi den bygger dokumentkjeden du senere trenger.

Trinn 1: skriv til inkassobyrået, med kopi til den opprinnelige kreditoren

Datatilsynet, ordrett: «Send et brev til inkassobyrået med kopi til den som opprinnelig krevde inn beløpet. Forklar hvorfor du mener kravet er feil (f.eks. «Beløpet ble betalt inn [DATO]», «fakturaen gjelder en vare jeg ikke har kjøpt»). Selv om du ringer eller skriver e-post, bør du også sende henvendelsen som vanlig brev. […] Ta kopi av brevene du sender og svarene du får.»

Legg merke til to detaljer. Kopien til den opprinnelige kreditoren er ikke pynt; det er den som gjør at kreditoren ikke kan si at hen ikke visste. Og brevet i posten er ikke gammeldags; det er dokumentasjon. Se hvordan du formulerer selve innsigelsen i artikkelen om å skrive en innsigelse.

Trinn 2: skriv til kredittopplysningsforetaket, med kopi av trinn 1

Datatilsynet, ordrett: «Dersom du nå får gjenpart fra et kredittopplysningsforetak der betalingskravet likevel er registrert, sender du kredittopplysningsforetaket et brev der du henviser til at du har bestridt fordringen. Send med en kopi av brevet du sendte til inkassobyrået.»

Det er dette som er poenget med hele oppsettet: kopien av innsigelsen er beviset ditt overfor kredittopplysningsforetaket. Uten den står påstand mot påstand, og foretaket har ingen dokumentasjon på at kravet var omtvistet.

Bevisbyrden ligger ikke hos deg

Kredittopplysningsloven § 20 andre ledd er et nyttig sitat å ha med i brevet: «Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger om både fysiske og juridiske personer som behandles som ledd i kredittopplysningsvirksomhet, er korrekte og om nødvendig oppdaterte.»

Foretaket skal altså kunne påvise at opplysningen er riktig. Det er ikke du som skal bevise at den er gal. I praksis betyr det at en dokumentert innsigelse fra deg gir foretaket noe å måtte forholde seg til.

Reager før 14-dagersfristen går ut

Det billigste tidspunktet å stoppe en feil på, er før anmerkningen er tatt i bruk. Kommer det et forhåndsvarsel, har du 14 dager fra du mottok det til å be om retting, og de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før fristen er utløpt, jf. § 20 første ledd. Ligger innsigelsen din inne innen fristen, er saken en helt annen enn hvis den kommer et halvår senere.

Forveksle ikke forhåndsvarselet med gjenpartsbrevet, som kommer når opplysninger utleveres og ikke starter noen frist. Se forskjellen på de to brevene. Selve tidsvilkårene for registrering står i artikkelen om når anmerkningen registreres.

Tre grunnlag folk overser

Grunnlag	Hjemmel	Hva du skriver
Anmerkningen ble tatt i bruk for tidlig	§ 10 og § 20	at det ikke var gått en måned fra rettslig skritt ble sendt, eller at 14-dagersfristen ikke var ute
Samme krav er registrert flere ganger	§ 10 tredje ledd	at flere inkassoopplysninger knyttet til samme krav skal registreres som én anmerkning
Du betalte innen fristen i dommen	§ 11 siste punktum	at en rettskraftig avgjørelse foranlediget av en omtvistet fordring ikke skal brukes når du gjør opp innen domstolens frist

Anmerkning på feil person

Er registreringen knyttet til deg, men gjelder noen andre, eller gjelder et kredittkjøp du aldri har gjort, er dette som regel et identitetsproblem og ikke en vanlig inkassotvist. Da haster det mer, og framgangsmåten er en annen: du bør vurdere kredittsperre med det samme, og du bør sikre deg dokumentasjon på når du oppdaget forholdet. Se ID-tyveri og gjeld.

Ingenting skjer. Hvor klager du?

Klageorganet for selve registreringen er Datatilsynet, jf. kredittopplysningsloven § 28, som viser til personvernforordningen artikkel 55 til 58 og personopplysningsloven §§ 20 til 25. Ved brudd gjelder forordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 tilsvarende, jf. § 27, altså både erstatning og overtredelsesgebyr.

Det er derimot ikke Finanstilsynet du skal klage til, og det er ikke Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda behandler inkassoforetakets forpliktelser etter inkassoloven og salæret, ikke hva et kredittopplysningsforetak har registrert. Mener du at inkassoforetaket har opptrådt i strid med god inkassoskikk, er det en egen sak, og den hører hjemme der. Se klage på inkassobyrå.

Når kravet viser seg å være riktig likevel

Det skjer, og da er det ingen vits i å kjøre videre. En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Da er veien videre å gjøre opp kravet, og deretter få registreringen ut av bruk etter § 24. Framgangsmåten står i artikkelen om å få slettet betalingsanmerkningen. En sjekkliste for feilaktige anmerkninger finnes også hos Kredittsjekk.org.