Hvor lenge står en betalingsanmerkning?

To bestemmelser styrer levetiden, og den som slår inn først, avgjør.

Kredittopplysningsloven § 21: «En opplysning skal ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år regnet fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert med mindre annet følger av dette kapitlet.»

Kredittopplysningsloven § 24: «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.»

Fireårsregelen er altså en ytre grense for hvor lenge en opplysning kan brukes, ikke en minstetid du må sone. Gjør du opp kravet etter fire måneder, skal registreringen ut av bruk etter fire måneder.

Hvor raskt forsvinner den etter at du har betalt?

Loven setter ingen frist i dager, og alle som oppgir et tall her, gjetter. Kravet i § 21 andre punktum er at opplysninger som rettes eller slettes hos kilden, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten «så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden». Det er en pliktregel om tempo, ikke en tallfestet frist.

Det praktiske problemet ligger nettopp i formuleringen «får kjennskap til». Melder ikke inkassoforetaket fra, blir anmerkningen stående selv om kravet er gjort opp. Hvordan du bryter den låsen, står i artikkelen om å få slettet betalingsanmerkningen.

Alle fristene i en tabell

Opplysning	Hvor lenge den kan brukes	Hjemmel
Inkassoopplysning (vanlig betalingsanmerkning)	maks fire år fra første lovlige registrering	§ 21
Samme, når kravet er gjort opp	skal ikke lenger brukes	§ 24
Tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre	så lenge den er registrert i det relevante offentlige registeret	§ 22 første ledd
Fordring som ikke kan tvangsinndrives, når det tas nye rettslige skritt	ytterligere fire år	§ 22 andre ledd
Åpnet gjeldsforhandling	maks ett år fra åpningen	§ 23 første ledd
Fastsatt gjeldsordning	så lenge ordningen varer	§ 23 andre ledd
Historisk arkiv	senest ti år fra første registrering	§ 25

Utleggsregistreringen følger andre regler

Paragraf 22 første ledd er verdt å stoppe ved. En tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan behandles «så lenge de er registrert i det relevante offentlige registeret». Levetiden styres altså av Løsøreregisteret, ikke av fireårsregelen. Og en registrering i Løsøreregisteret forsvinner ikke av seg selv når du betaler: namsfogden treffer beslutning om opphevelse «på begjæring», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 (tidligere § 7-28) om opphevelse av utlegg og § 7-27 (tidligere § 7-29) om opphør av registrering av «intet til utlegg».

Det betyr at du kan ha gjort opp kravet, fått betalingsanmerkningen ut av bruk, og likevel ha en utleggsregistrering stående fordi ingen har bedt om at den oppheves. Se hva «intet til utlegg» innebærer.

Fordringer som ikke kan tvangsinndrives

Paragraf 22 andre ledd gir en mulighet til forlengelse: en fordring som ikke kan tvangsinndrives, kan behandles i ytterligere fire år dersom det tas nye rettslige skritt. Bestemmelsen forutsetter altså at kreditor gjør noe aktivt. Den er ikke en automatisk forlengelse av alle gamle krav.

Gjeldsordning: ett år, eller så lenge ordningen varer

Her er det to helt ulike opplysninger. Opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet kan etter § 23 ikke behandles lenger enn ett år fra åpningstidspunktet, og skal slettes tidligere dersom saken er hevet, gjeldsordning er fastsatt, eller gjeldsforhandlingsperioden er avsluttet uten melding om at gjeldsordning er fastsatt.

Opplysning om en fastsatt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 7-1 kan derimot behandles «så lenge ordningen varer». Fireårsregelen i § 21 gjelder ikke her. Med en gjeldsordning på fem år betyr det fem år. Se den arvede oversikten over gjeldsordning.

Historisk arkiv – der opplysningene ligger etterpå

At en opplysning ikke lenger kan brukes, betyr ikke nødvendigvis at den er borte. Kredittopplysningsloven § 25 sier at opplysninger som ikke lenger kan behandles etter §§ 21 til 24, «skal slettes eller overføres til historisk arkiv». Arkivet har sin egen ytre grense: opplysningene skal slettes eller anonymiseres når det ikke lenger er nødvendig å bevare dem, og senest når det er gått ti år fra det tidspunktet opplysningen første gang ble registrert i kredittopplysningsvirksomheten.

Opplysninger i historisk arkiv skal ikke brukes i kredittvurderinger. Legger et foretak ned virksomheten, skal opplysningene slettes, jf. § 26.

Kravet lever videre etter at anmerkningen er borte

Dette er den innrømmelsen ingen liker å lese. At anmerkningen ikke lenger kan brukes, sier ingenting om at gjelden er borte. Kreditor kan fortsatt inndrive kravet, og utleggsbegjæring kan fortsatt sendes. Det som avgjør om kravet i seg selv bortfaller, er foreldelsesreglene: tre år for alminnelige pengekrav og ti år for krav som er fastslått ved dom. Se den arvede artikkelen om foreldelse av gjeld.

Å vente ut fireårsfristen er derfor sjelden en strategi. Kravet vokser med forsinkelsesrenter i mellomtiden, og et nytt rettslig skritt kan gi en ny registrering. Grunnlaget for hele systemet står i artikkelen om hva en betalingsanmerkning er. En kortere framstilling av levetiden finnes hos Kredittsperre.com.