Slik får du slettet en betalingsanmerkning

Kredittopplysningsloven § 24 består av én setning: «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Det er hele regelen. Ingen søknad, ingen behandlingstid, ingen gebyrer. Er kravet gjort opp, skal anmerkningen ut av bruk.

Det som gjør dette vanskelig i praksis, er hvordan § 21 andre punktum kobler plikten til informasjon: opplysninger som rettes eller slettes hos kilden, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten «så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden». Får ikke kredittopplysningsforetaket melding fra inkassoforetaket, skjer det ingenting. Anmerkningen blir stående, og den blir stående lovlig helt til foretaket får vite noe annet.

Hvem er det egentlig som skal slette?

Dette er den viktigste avklaringen i hele artikkelen, fordi de fleste henvender seg feil sted og bruker uker på det.

Pliktsubjektet er den behandlingsansvarlige, altså kredittopplysningsforetaket som har registreringen i sitt register. Kredittopplysningsloven § 20 andre ledd, ordrett: «Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger om både fysiske og juridiske personer som behandles som ledd i kredittopplysningsvirksomhet, er korrekte og om nødvendig oppdaterte.»

Inkassoforetaket er ikke pliktsubjekt. Det er «kilden», jf. § 9 nr. 2. Det betyr ikke at du skal la være å kontakte inkassoforetaket, tvert imot, men det betyr at du har et krav du kan gjøre gjeldende direkte mot kredittopplysningsforetaket, og at klagen din går dit og videre til Datatilsynet, ikke til Finanstilsynet og ikke til Finansklagenemnda Inkasso.

Framgangsmåten, steg for steg

1. Gjør opp kravet, og få det dokumentert

Betal til inkassoforetaket eller kreditoren, og be samtidig skriftlig om en bekreftelse på at saken er gjort opp og avsluttet. Be om at bekreftelsen oppgir kravets saksnummer, opprinnelig kreditor og dato for oppgjøret. Uten den bekreftelsen har du ingenting å vise kredittopplysningsforetaket.

Er kravet gjort opp gjennom en ordning, gjelder det samme. Ettergivelse, akkord og sluttoppgjør i en gjeldsordning er også måter å gjøre opp en fordring på.

2. Be inkassoforetaket melde fra til kildeleddet

Be uttrykkelig om at de melder oppgjøret til de kredittopplysningsforetakene de har rapportert saken til, og be dem oppgi hvilke det er. Det er dette som utløser plikten i § 21 andre punktum. Er ikke saken meldt inn, finnes det ingen «kjennskap til endringen hos kilden» for foretaket å reagere på.

3. Kontakt kredittopplysningsforetakene direkte

Ikke vent på at leddet foran skal fungere. Fem foretak kredittvurderer privatpersoner: Bislab AS, Dun & Bradstreet Norge AS, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Hvert av dem har sitt eget register, og en anmerkning kan være ute av bruk hos ett og fortsatt i bruk hos et annet. Skriv til alle du kan ha en registrering hos.

Brevet trenger ikke være langt, men det bør inneholde alt foretaket trenger for å handle uten å spørre deg om noe:

• navn, fødselsdato og adresse
• hvilken registrering det gjelder: opprinnelig kreditor, inkassoforetak, saksnummer og beløp
• dato for når fordringen ble gjort opp
• kopi av kvitteringen eller bekreftelsen fra inkassoforetaket
• henvisning til kredittopplysningsloven § 24, jf. § 21 andre punktum
• krav om skriftlig bekreftelse på at registreringen ikke lenger er i bruk, med en konkret frist

Send kopier, aldri originaler. Ta vare på både det du sender og det du får.

Til [kredittopplysningsforetaket]
Krav om at registrering ikke lenger brukes – kredittopplysningsloven § 24

Jeg viser til registreringen av krav fra [opprinnelig kreditor], inndrevet av [inkassoforetak], saksnummer [nr], pålydende [beløp]. Fordringen ble gjort opp [dato]. Kopi av bekreftelse fra [inkassoforetak] følger vedlagt.

Etter kredittopplysningsloven § 24 skal registreringen av en fordring som er gjort opp, ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Etter § 21 andre punktum skal retting eller sletting skje så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden. Jeg ber om skriftlig bekreftelse på at registreringen ikke lenger er i bruk, og ber om svar innen 14 dager.

[Navn, fødselsdato, adresse]

Brevet er ikke magisk. Det som gjør det virksomt, er de tre elementene: dokumentasjonen på oppgjøret, henvisningen til pliktbestemmelsen, og kravet om skriftlig svar innen en frist du selv setter. Uten skriftlig svar har du ingenting å legge ved en klage.

4. Kontroller at det faktisk er gjort

Ikke stol på et løfte. Kredittopplysningsloven § 17 gir deg rett til å kreve innsyn i egne opplysninger, gratis, og til å få vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder. Krev innsyn hos hvert foretak et par uker etter at du har fått bekreftelsen. Det er den eneste måten å vite at registreringen faktisk er ute av bruk hos alle.

5. Klag til Datatilsynet hvis ingenting skjer

Datatilsynet er tilsyns- og klageorgan etter kredittopplysningsloven § 28. Ved brudd gjelder personvernforordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 og personopplysningsloven §§ 26 til 30 tilsvarende, jf. § 27. Det vil si at tilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og at erstatningsregelen i artikkel 82 gjelder.

Klagen din er sterkere jo tydeligere dokumentkjeden er. Legg ved kvitteringen, brevet du sendte, og eventuelt svaret du fikk eller ikke fikk.

Når regnes fordringen som «gjort opp»?

Loven bruker uttrykket uten å definere det, og det er verdt å tenke gjennom hva som faktisk faller innenfor. Full betaling er det opplagte tilfellet. Men en fordring kan gjøres opp på flere måter, og alle utløser den samme plikten:

• Full innbetaling av hovedstol, renter og omkostninger.
• Ettergivelse eller akkord, der kreditor skriftlig frafaller resten. Merk at ettergivelse på grunn av manglende betalingsevne ikke er skattepliktig, men at framførbart underskudd reduseres krone for krone.
• Sluttført gjeldsordning, der gjelden som omfattes, faller bort etter gjeldsordningsloven.
• Motregning eller dekning gjennom tvangsinndriving, når kravet dermed er dekket fullt ut.

Foreldelse er noe annet. Der bortfaller kravet, men det er ikke det samme som at det er gjort opp, og det er fireårsregelen i § 21 som styrer levetiden på registreringen. Er du i tvil om hvilken situasjon du står i, be inkassoforetaket bekrefte skriftlig at saken er avsluttet og på hvilket grunnlag.

Hva om kravet er solgt videre?

Da har registreringen fått en ny kilde, og det er den nye eieren av kravet du må ha bekreftelsen fra. Spør kredittopplysningsforetaket direkte om hvilken kilde registreringen er knyttet til i dag. Du har krav på å få vite det: § 18 andre ledd nr. 3 krever at gjenpartsbrevet oppgir kilden opplysningene er hentet fra, og innsynsretten i § 17 gir deg det samme.

Har kravet vært innom flere inkassoforetak, husk at flere inkassoopplysninger som knytter seg til samme krav, skal registreres som én anmerkning, jf. § 10 tredje ledd. Ser du to registreringer av samme krav, er det i seg selv noe å ta opp.

Utleggsregistreringen må du be om separat

Her går mange i fella. Betalingsanmerkningen og registreringen i Løsøreregisteret er to ulike ting med hver sin hjemmel, og bare den ene ordner seg av seg selv.

	Betalingsanmerkning	Utleggspant / «intet til utlegg»
Hvor	kredittopplysningsforetakets register	Løsøreregisteret
Hjemmel for at den skal bort	kredittopplysningsloven § 24, jf. § 21	tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-26 og 7-27
Hvem du henvender deg til	kredittopplysningsforetaket	namsfogden
Skjer det automatisk?	ja, når foretaket får kjennskap til oppgjøret	nei, namsfogden beslutter «på begjæring»

Paragraf 7-26 gjelder opphevelse av selve utlegget eller utleggspantet, og § 7-27 gjelder opphør av registreringen av «intet til utlegg». Numrene er nye fra 1. januar 2026: § 7-26 var tidligere § 7-28, og § 7-27 var tidligere § 7-29. Fordi de nye reglene rulles ut gradvis, lever begge nummereringene samtidig, og det er ryddig å oppgi begge i brevet til namsfogden.

Paragraf 7-25 gir motstykket på kreditorsiden: saksøkeren skal gi skriftlig erklæring om bortfall av utleggspant. Har inkassoforetaket eller kreditoren ikke gjort det, er det verdt å be om erklæringen samtidig som du sender begjæringen til namsfogden. Se hva «intet til utlegg» innebærer.

Hva som ikke virker

Å vente. Fireårsfristen i § 21 løper, men kravet gjør det også, med forsinkelsesrenter. Og tar kreditor nye rettslige skritt mot en fordring som ikke kan tvangsinndrives, kan opplysningen behandles i ytterligere fire år etter § 22 andre ledd. Se hvor lenge anmerkningen står.

Å betale noen for å ordne det. Sletting følger av en lovbestemt plikt, og innsyn og gjenpart er gratis etter §§ 17 og 18. Det finnes ingen søknadsordning noen kan hjelpe deg gjennom, og ingen adgang til å kjøpe seg fri fra en riktig registrering. Er du usikker på hva slags aktør du står overfor, les om gjeldshjelp som selges.

Å vise til gamle konsesjonsvilkår. Fram til 1. juli 2022 bygde feltet på konsesjoner fra Datatilsynet, med vilkår som blant annet nevnte «senest 30 dager». Disse vilkårene er ikke lenger rettskilde. Konsesjonene opphørte da kredittopplysningsloven trådte i kraft, og kredittopplysningsforskriften regulerer hvilke opplysningstyper som er lovlige, ikke slettefrister i dager. Skriv derfor § 24 og § 21 i brevet ditt, ikke et antall dager.

Anmerkningen er riktig, men du kan ikke betale

Da er sletting feil verktøy, og det hjelper ingen å late som noe annet. Tre veier finnes, og de utelukker ikke hverandre:

1. Betalingsavtale med kreditor eller inkassoforetak. Merk at brudd på en nedbetalingsavtale med et inkassoforetak kan gi anmerkning uten månedsfristen i § 10, men at bruddet ikke skal registreres dersom avtalen gjenopptas.
2. Refinansiering, dersom noen vil låne deg penger. En refinansiering som ikke gjør lånet større eller dyrere, er unntatt fra flere av kravene i utlånsforskriften.
3. Gjeldsordning, hvis gjelden er varig uoverkommelig. Da byttes anmerkningene ut med en registrering av gjeldsordningen, som kan behandles så lenge ordningen varer.

Kommunen har plikt til å gi økonomisk rådgivning, og den er gratis. Se kommunal gjeldsrådgiver. Er anmerkningen derimot feil eller kravet omtvistet, er det en annen framgangsmåte som gjelder, og den er beskrevet i artikkelen om klage på feil anmerkning.

Hva skjer med kredittverdigheten etterpå?

Registreringen skal ut av bruk, og opplysninger som er overført til historisk arkiv etter § 25, skal ikke brukes i kredittvurderinger. Det som fortsatt vil vises, er gjelden du har, gjennom gjeldsopplysningene, og eventuelle andre registreringer som ikke er gjort opp.

Én ting trekker ikke ned, uansett hvor mange ganger det har skjedd: at du har blitt kredittsjekket. Kredittopplysningsloven § 13 er kategorisk: «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» At du søkte om fem lån i fjor, er ikke noe foretaket kan telle mot deg i dag.

Regn likevel ikke med at et lån blir innvilget dagen etter. Banken har selvstendige plikter etter finansavtaleloven, og utlånsforskriften stiller egne krav til gjeldsgrad og betjeningsevne som gjelder uansett hvor ren kredittopplysningen er.

Én ting til: bekreftelsen er verdt å ta vare på

Når foretaket bekrefter at registreringen ikke lenger er i bruk, arkiver bekreftelsen sammen med kvitteringen. Opplysninger som ikke lenger kan behandles etter §§ 21 til 24, skal etter § 25 slettes eller overføres til historisk arkiv, og arkivet har en ytre grense på ti år fra første registrering. Dukker den samme saken opp igjen hos et fjerde foretak et halvt år senere, er dokumentasjonen din det som gjør henvendelsen til en femminuttersjobb i stedet for en ny runde.

Bakgrunnen for hele systemet står i artikkelen om hva en betalingsanmerkning er. En gjennomgang av hva som kan forhandles med kreditor underveis, finnes hos Gjeldsforhandlinger.com.