Hva er en betalingsanmerkning?

En betalingsanmerkning er en opplysning om at du har et krav mot deg som ikke er gjort opp, registrert i registeret til et kredittopplysningsforetak og brukt når noen vurderer kredittevnen din. Den ligger ikke hos namsmannen, ikke hos politiet og ikke i noe offentlig register. Den ligger hos private foretak, og hvert av dem har sitt eget register.

Reglene står i kredittopplysningsloven, lov 20. desember 2019 nr. 109 om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, som trådte i kraft 1. juli 2022. Den utfylles av kredittopplysningsforskriften (FOR-2022-05-20-883). Sammen med personvernforordningen, som gjelder i tillegg der annet ikke følger av kredittopplysningsloven, er dette hele rettsgrunnlaget.

Hvem er det som registrerer den?

Kredittopplysningsforetaket er den behandlingsansvarlige og eier registreringen. Inkassoforetaket er bare «kilden», jf. kredittopplysningsloven § 9 nr. 2. Det er en distinksjon du får bruk for når anmerkningen skal bort, fordi loven legger pliktene på foretaket som registrerer, ikke på det som melder inn.

Datatilsynet fører en oversikt over virksomheter som kredittvurderer. Fem av dem kredittvurderer privatpersoner: Bislab AS, Dun & Bradstreet Norge AS (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian og Tietoevry. Fire andre kredittvurderer bare virksomheter: Enin AS, Kredittreform AS, Kredittopplysningen AS og Proff AS. Datatilsynet tar selv forbehold om at listen ikke nødvendigvis er komplett, siden den bygger på at foretakene melder fra selv.

At det er fem registre og ikke ett, har praktiske følger gjennom hele denne artikkelen. Du kan ha en anmerkning hos ett foretak og ikke hos et annet, og en feil kan være rettet ett sted uten å være rettet et annet.

Ansvaret for at innholdet er riktig, ligger ett bestemt sted. Kredittopplysningsloven § 20 andre ledd sier det ordrett: «Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger om både fysiske og juridiske personer som behandles som ledd i kredittopplysningsvirksomhet, er korrekte og om nødvendig oppdaterte.» Ansvaret er altså kredittopplysningsforetakets, ikke inkassoselskapets og ikke ditt. I praksis blir det likevel et kjedeansvar: melder ikke kilden fra, blir anmerkningen stående.

Hvem får se den?

Ikke hvem som helst. Kredittopplysningsloven § 14 setter fire rammer rundt utleveringen, og de er verdt å kjenne:

• opplysninger kan bare utleveres til noen med «saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne»
• utleveringen kan bare bygge på søkekriterier som gir unike treff
• opplysningene skal utleveres skriftlig
• «Tilgang til direkte søk i kredittopplysninger skal ikke gis til privatpersoner»

Løpende kredittovervåking, altså avtaler om å få framtidige kredittopplysninger automatisk, kan bare omfatte juridiske personer. Ingen kan abonnere på varsel om at det skjer noe med deg.

Hva slags anmerkninger finnes?

«Betalingsanmerkning» brukes i dagligtale om flere ulike registreringer med hver sin hjemmel og hver sin levetid. Kredittopplysningsforskriften § 2 lister opplysningstypene som er lovlige. De viktigste for privatpersoner er disse:

Type	Hva den viser	Hvor lenge
Inkassoopplysning	et misligholdt krav som er fulgt opp med rettslig skritt	maks fire år fra første lovlige registrering (§ 21), og bort når kravet er gjort opp (§ 24)
Utleggsforretning og utleggstrekk	at namsmannen har tatt utlegg eller trekk	så lenge de står i det offentlige registeret (§ 22 første ledd)
«Intet til utlegg»	at namsmannen ikke fant noe å ta utlegg i	som over
Åpnet gjeldsforhandling	at gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven er åpnet	maks ett år fra åpningen, ofte kortere (§ 23)
Fastsatt gjeldsordning	at du har gjeldsordning	så lenge ordningen varer (§ 23)
Frivillig kredittsperre	at du selv har sperret for utlevering	så lenge du lar den stå

Legg merke til at kredittsperren selv er en registrerbar opplysning. Den skjuler deg ikke; den bytter ut svaret med opplysning om at sperren finnes.

Hva en betalingsanmerkning ikke er

Ikke det samme som inkasso. En purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring gir ingen anmerkning i det hele tatt. Hele inkassoløpet kan gå sin gang uten at noe registreres. Forløpet fram til det punktet er beskrevet i den arvede artikkelen om hva som skjer når gjelden går til inkasso.

Ikke det samme som gjeldsregisteret. Gjeldsregistrene bygger på gjeldsinformasjonsloven og viser usikret gjeld du betjener som avtalt. Betalingsanmerkninger bygger på kredittopplysningsloven og viser krav du ikke har gjort opp. To lover, to systemer, to sett foretak. Se hva som står i gjeldsregisteret.

Ikke en straff og ikke et rulleblad. Kredittopplysningsloven § 8 forbyr uttrykkelig opplysninger om straffedommer og lovovertredelser i kredittopplysningsvirksomhet, med et smalt unntak for regnskapsovertredelser i straffeloven §§ 392 til 394.

Ikke noe som følger av at du har blitt kredittsjekket mange ganger. Kredittopplysningsloven § 13: «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.»

Betalingsanmerkning eller utleggsregistrering – to ulike ting

Dette blandes systematisk sammen, også av folk som skulle visst bedre, og forskjellen avgjør hvem du må henvende deg til når noe skal bort.

	Betalingsanmerkning	Utleggspant og «intet til utlegg»
Hvor den ligger	kredittopplysningsforetakets eget register	Løsøreregisteret i Brønnøysund
Hjemmel for at den skal bort	kredittopplysningsloven § 24, jf. § 21	tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 (opphevelse av utlegg) og § 7-27 (opphør av registrering av «intet til utlegg»)
Skjer det av seg selv?	Ja, plikten ligger på den behandlingsansvarlige	Nei, namsfogden treffer beslutning «på begjæring»

Paragrafnumrene i høyre kolonne er nye. Innkrevingsloven renummererte avsnitt III i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 fra 1. januar 2026, slik at § 7-26 tidligere var § 7-28 og § 7-27 tidligere var § 7-29. Begge nummereringene lever samtidig, fordi de nye utleggsreglene rulles ut gradvis. Skriver du til namsfogden, er det ryddig å oppgi begge.

Poenget for deg er dette: å gjøre opp kravet fjerner ikke registreringen i Løsøreregisteret av seg selv. Den må du be om at oppheves.

Hva som endret seg 1. juli 2022

Fram til den datoen bygde hele feltet på konsesjoner fra Datatilsynet, med vilkår som blant annet inneholdt en fireårsregel og en frist på «senest 30 dager» for sletting. De vilkårene er ikke lenger rettskilde. Konsesjonene opphørte da kredittopplysningsloven trådte i kraft, og reglene står nå i lov og forskrift.

Det er verdt å vite fordi mye av det som fortsatt sirkulerer på nettet, og i enkelte brev fra inkassoselskaper, er hentet fra det gamle regimet. Kredittopplysningsforskriften (FOR-2022-05-20-883) regulerer hvilke opplysningstyper som er lovlige, ikke slettefrister i dager. Ingen bestemmelse i dagens regelverk setter et bestemt antall dager for sletting.

To andre endringer fra samme dato er praktiske. Enkeltpersonforetak behandles nå som fysiske personer, og får dermed den strengere karantenen i § 10 og rett til gjenpartsbrev. Og retten til kredittsperre gjelder uttrykkelig for alle som er registrert, også juridiske personer, slik at foretakene måtte bygge sperreløsninger de tidligere ikke hadde.

Når kan den brukes mot deg?

To vilkår må begge være oppfylt, og de har ulike startpunkt. Kredittopplysningsloven § 10 første ledd: inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes «før en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken». Kredittopplysningsloven § 20 første ledd: du skal i forhåndsvarselet oppfordres til å be om retting innen 14 dager fra du mottok varselet, og de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før fristen er utløpt.

De to fristene løper som regel parallelt, ikke etter hverandre. Regn derfor aldri ut «en måned pluss 14 dager» som en fast frist. Riktig regel er at anmerkningen tidligst kan brukes når begge fristene er ute. Detaljene, og de to unntakene der karantenen ikke gjelder i det hele tatt, står i artikkelen om når anmerkningen registreres.

To regler til hører med i grunnleggende forståelse. Er kravet omtvistet, skal det ikke registreres i det hele tatt: § 11 sier at en fordring «skal anses som omtvistet dersom skyldneren har innsigelser mot denne, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse». Og knytter flere inkassosaker seg til samme krav, skal de registreres som én anmerkning, jf. § 10 tredje ledd.

Hvor lenge blir den stående?

Fireårsregelen i § 21 er et tak, ikke en minstetid. Det er den enkeltmisforståelsen som koster folk mest. Paragraf 24 sier motsatt vei: «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Betaler du, skal anmerkningen ut av bruk, uansett hvor lenge den har stått.

Loven setter ingen frist i dager for hvor raskt det skal skje. Kravet er at retting eller sletting skjer «så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden» (§ 21). Enhver kilde som lover deg et bestemt antall dager, oppgir et tall som ikke står noe sted i regelverket. De fullstendige fristene, også for tvangsforretninger og gjeldsordning, står i artikkelen om hvor lenge anmerkningen står.

Hva merker du til den i praksis?

Datatilsynet beskriver konsekvensen nøkternt: har du betalingsanmerkninger, for lav inntekt eller for stort lån, eller en kombinasjon, risikerer du høyere rente eller at lånet ikke blir innvilget. Verken loven eller tilsynet tallfester utslaget, og alle konkrete tall om hvor mange som får avslag eller hvor mye dyrere lånet blir, er gjetning.

Det som lar seg si presist, er hvilke situasjoner som i det hele tatt er kredittsituasjoner. Etterskuddsfakturert mobilabonnement er det, ifølge Datatilsynets eget skoleeksempel: teleoperatøren leverer tjenesten før den betales. Strømavtale med etterskuddsfaktura følger samme mønster. Boliglån og forbrukslån sier seg selv.

Arbeidsgivere kan derimot som hovedregel ikke kredittsjekke deg. Datatilsynet krever at stillingen har en høyere funksjon, innebærer stort økonomisk ansvar, og at sjekken først gjøres i sluttfasen av ansettelsesprosessen. En kassemedarbeider i dagligvarehandelen har arbeidsgiveren «sannsynligvis ikke rett til å gjennomføre en kredittvurdering av», mens en økonomidirektør i bank «må du sannsynligvis regne med å bli kredittvurdert». Hverdagen med anmerkning er tema i artikkelen om å leve med betalingsanmerkning.

Rettighetene dine, samlet

• Forhåndsvarsel (§ 19): når en kredittopplysning om deg registreres, skal den behandlingsansvarlige straks sende deg kopi av opplysningene.
• Retting (§ 20): du har 14 dager fra du mottok forhåndsvarselet til å be om retting, og opplysningen kan ikke brukes før fristen er ute.
• Innsyn (§ 17): du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder. Gratis.
• Gjenpart (§ 18): når opplysninger om deg utleveres, skal du samtidig og vederlagsfritt få melding om innholdet.
• Kredittsperre (§ 16): du kan motsette deg at opplysninger utleveres. Sperren må settes hos hvert enkelt foretak, og krever elektronisk ID.
• Klage (§ 28): Datatilsynet er tilsyns- og klageorgan. Ved brudd gjelder personvernforordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 tilsvarende.

Enkeltpersonforetak har etter regelverket fra 2022 samme rettigheter som privatpersoner, også den strengere karantenen i § 10 og retten til gjenpartsbrev.

Du har fått en anmerkning. Hva nå?

1. Finn ut hvem som har registrert hva. Krev innsyn hos alle fem foretakene som kredittvurderer privatpersoner. Innsynet er gratis, og bildet er sjelden likt hos alle.
2. Sjekk om kravet er riktig. Er det ditt, er beløpet riktig, og er det tatt rettslig skritt i saken? Er det tatt for tidlig, skal opplysningen ikke være i bruk.
3. Bestrid det som er feil, skriftlig. Et omtvistet krav skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt, jf. § 11. Framgangsmåten står i artikkelen om å klage på feil anmerkning.
4. Gjør opp det som er riktig. Betalt krav skal ut av bruk etter § 24, og det er den raskeste veien tilbake til vanlig kredittverdighet. Se hvordan du får slettet betalingsanmerkningen.
5. Har du flere krav du ikke kan gjøre opp, er anmerkningen et symptom, ikke problemet. Da er kommunal gjeldsrådgivning neste steg, ikke enda et lån.

En parallell framstilling med flere praktiske eksempler finnes hos Gjeldsoffer.info.