Avslag på lån: hvorfor, og hva banken må fortelle deg

Banken avslo ikke fordi den ikke ville. Finansavtaleloven § 5-4 første ledd sier at kredittyteren «kan inngå kredittavtale med en kunde som er forbruker, bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene». Holder ikke kredittevnen, skal banken si nei. Det er en plikt, ikke et valg.

Frarådingsplikten fra finansavtaleloven av 1999 finnes ikke lenger. Den ble erstattet av denne avslagsplikten da den nye loven trådte i kraft 1. januar 2023. Banken har altså ikke lenger adgang til å låne deg penger mot en skriftlig advarsel.

To regelsett som må passeres, ikke ett

Finansdepartementet er tydelig på at kravene i utlånsforskriften og pliktene i finansavtaleloven gjelder ved siden av hverandre: «Selv om et lån kan innvilges etter utlånsforskriften, kan det likevel forekomme at kredittyter må avslå å yte kreditt på grunnlag av reglene i finansavtaleloven.»

Regelsett	Hva det krever	Kan banken se bort fra det?
Finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4	Grundig vurdering av kredittevnen, og avslag hvis den ikke er tilstrekkelig	Nei, aldri
Utlånsforskriften §§ 5, 6, 7, 9 og 13	Betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad og avdrag	Ja, innenfor kvartalsvise fleksibilitetskvoter

Det er derfor «jeg kommer innenfor fem ganger inntekten» ikke er noe argument. Å ligge innenfor forskriften gir ingen rett til lån. Motsatt vei kan ikke fleksibilitetskvoten brukes til å omgå avslagsplikten.

Hvilke tall er det banken faktisk regner på?

Fire krav i utlånsforskriften stopper de fleste søknadene. De er gjennomgått i detalj i artikkelen om utlånsforskriften, men kortversjonen er dette:

• Gjeldsgrad (§ 6): samlet gjeld skal ikke overstige fem ganger årsinntekt. Med 500 000 kr i årsinntekt er taket 2,5 millioner kroner i samlet gjeld, alt medregnet.
• Betjeningsevne (§ 5): du skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og uansett skal banken legge til grunn minst 7 prosent rente. Regelen er det høyeste av de to.
• Belåningsgrad (§ 7): nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 90 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, altså 10 prosent egenkapital.
• Avdrag (§§ 9 og 13): avdragskrav på boliglån over 60 prosent belåningsgrad, og månedlig nedbetaling av forbrukslån innen fem år.

Et punkt overrasker mange: for rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn. Et kredittkort du aldri bruker, men som har 100 000 kroner i ramme, teller som 100 000 kroner i gjeld. Å si opp ubrukte rammer er ofte det raskeste grepet før neste søknad. Hva bankene ser av kredittene dine, står i artikkelen om gjeldsregisterets innhold.

Hva har du krav på å få vite?

Mindre enn folk tror, og mer enn bankene alltid gir. Finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd er utgangspunktet: kredittyteren «har ikke plikt til å begrunne et avslag på en kredittsøknad» utover det som følger av tredje ledd og § 3-29. Men tredje ledd er nettopp det som gjelder de fleste avslagene i dag.

Er avslaget basert på automatisert behandling, skal banken uten ugrunnet opphold varsle deg om avslaget, opplyse om det bygger på opplysninger innhentet ved databasesøk, og gi deg opplysninger om resultatet av søket og om selve databasen. Det er den setningen du skal sitere når du ber om en forklaring. Da får du vite hvilket kredittopplysningsforetak eller gjeldsinformasjonsforetak som ble brukt, og hva de svarte.

Blir søknaden derimot innvilget, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til deg før kreditten utbetales, jf. § 5-3 andre ledd.

Fire vanlige årsaker, og hva du kan gjøre med hver

Årsak	Hva du kan gjøre
Betalingsanmerkning	Gjør opp kravet. Registreringen skal ikke lenger brukes når fordringen er gjort opp, jf. kredittopplysningsloven § 24
For høy samlet gjeld i forhold til inntekt	Si opp ubrukte kredittrammer, og få ned benyttet kreditt før du søker på nytt
Feil i opplysningene om deg	Krev innsyn og be om retting. Feil i gjeldsopplysninger rettes hos finansforetaket, ikke hos registeret
Lånet blir dyrere enn dagens gjeld	En refinansiering som ikke gjør lånet større eller dyrere, er unntatt fra flere av kravene

Det siste punktet er verdt å merke seg. Utlånsforskriften §§ 10, 14 og 16 gir uttrykkelig unntak fra kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad og avdrag ved refinansiering, forutsatt at det nye lånet ikke overstiger det eksisterende og, for forbrukslån, ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader. «Jeg har for høy gjeldsgrad til å refinansiere» er derfor ofte feil. Se artikkelen om når refinansiering lønner seg.

«Boligen har jo verdi nok»

Det argumentet er ikke bare svakt, det er forbudt å bygge på. Finansavtaleloven § 5-4 andre ledd sier at tilstrekkelig kredittevne ikke kan begrunnes utelukkende med at verdien av sikkerheten overstiger kredittbeløpet, og heller ikke med anslag om sikkerhetens framtidige verdi. Eneste unntak er boliglån til renovering eller oppføring av bolig.

Dette er nettopp situasjonen mange med gjeldsproblemer står i, og forklarer hvorfor en bolig med god verdi likevel ikke redder søknaden.

Banken ga deg lånet den skulle ha avslått

Da snur regelen. Er kreditt gitt i strid med § 5-4, kan forpliktelsene dine etter avtalen «lempes så langt det er rimelig», jf. § 5-5 andre ledd. Har banken ikke vurdert kredittevnen etter § 5-2 i det hele tatt, kan tapsbegrensningsplikten etter § 3-49 ikke gjøres gjeldende til ulempe for deg, og du kan i stedet kreve markedsrente. Banken kan heller ikke heve eller endre avtalen til skade for deg fordi den selv gjorde kredittvurderingen dårlig.

Når to banker svarer ulikt på samme søknad

Det er ikke tilfeldig, og det er ikke ulovlig. Finansdepartementet presiserer at forskriften ikke stiller konkrete krav til hvordan bankene skal beregne betjeningsevnen, og at det ikke er noe krav om at de må bruke standardstørrelser som SIFOs referansebudsjett. Bankene kan se hen til dokumenterte utgifter i stedet. To banker kan derfor komme til motsatt resultat på samme søker. Å be om en ny vurdering et annet sted er derfor sjelden bortkastet.

Er svaret nei overalt, er neste steg som regel ikke enda en søknad. Kommunen har låneordninger som ikke følger de samme reglene, se startlån fra kommunen, og hverdagen med anmerkning er tema i artikkelen om å leve med betalingsanmerkning. En gjennomgang av lånemarkedet for deg med lav score finnes hos Penger.org.