Hva står i gjeldsregisteret?

Gjeldsregistrene dekker usikret gjeld, og bare det. Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d definerer en gjeldsopplysning som «opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende». Er gjelden pantesikret, faller den utenfor.

Ordene «ubenyttet kredittramme» er de viktigste i setningen. En kontokreditt eller handlekonto du aldri har brukt, står oppført med hele rammen, og teller mot deg neste gang noen vurderer kredittevnen din.

Det betyr at boliglån, billån med salgspant og annen pantesikret gjeld ikke står i registeret. Det gjør heller ikke studielån fra Lånekassen, inkassogjeld, skattekrav eller andre offentlige krav. Og betalingsanmerkninger ligger et helt annet sted, i registrene til kredittopplysningsforetakene, etter en annen lov. Se hva en betalingsanmerkning er.

Nøyaktig hvilke opplysninger?

Gjeldsinformasjonsforskriften § 2 er presis, og detaljnivået overrasker de fleste:

Type kreditt	Hva som registreres
Nedbetalingslån	opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente og navn på kredittyter
Rammekreditt	kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter
Faktureringskort	rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navn på kredittyter

«Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger», heter det i forskriften. Du identifiseres med fødselsnummer.

Har du medlåntaker, gjelder en egen regel: ved solidaransvar skal informasjonen tilgjengeliggjøres fullt ut for hver skyldner, det skal markeres at det finnes medlåntaker, men medlåntakeren skal ikke identifiseres. Du ser altså at du deler ansvaret, ikke med hvem.

Hvem driver registrene?

Tre foretak har tillatelse som gjeldsinformasjonsforetak, gitt av Barne- og familiedepartementet etter gjeldsinformasjonsloven § 3, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet. Hentet fra Finanstilsynets virksomhetsregister 31. august 2026, alle med status som tillatelse i kraft:

Foretak	Organisasjonsnummer	Tillatelse registrert
Norsk Gjeldsinformasjon AS	920 013 015	26.06.2018
Gjeldsregisteret AS	920 210 023	26.06.2018
Experian Gjeldsregister AS	920 438 679	19.10.2018

To av dem har en publikumsrettet innsynstjeneste. Det er derfor nesten alle kilder skriver «to gjeldsregistre». Rettslig er det tre foretak med tillatelse. Norsk Gjeldsinformasjon AS opplyser selv at selskapet er eid av de største finansforetakene i Norge som tilbyr kreditt i personmarkedet, og Gjeldsregisteret AS opplyser at det er et heleid selskap i Tieto-konsernet.

Hvem har lov til å se gjelden din?

Gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd har en uttømmende liste. Gjeldsopplysninger kan utleveres til:

1. finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse, ved kredittvurdering i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på løpende kreditt
2. kommune, ved søknad om startlån eller endring av vilkår for innvilget startlån
3. kredittopplysningsforetak, etter forespørsel fra kredittytere som nevnt over, eller når de skal utarbeide kredittscore for noen med saklig behov
4. den opplysningen gjelder

Arbeidsgivere og utleiere står ikke på listen, og kan ikke slå deg opp der. Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kan kreve opplysninger til analyse-, overvåknings- og statistikkformål, og utlevering til forskning er tillatt.

To sperrer til er verdt å kjenne. Den som har mottatt gjeldsopplysninger, «kan ikke gi opplysningene videre til andre», og for finansforetak og kredittopplysningsforetak gjelder forbudet også overfor andre foretak i samme konsern. Og kredittopplysningsforetak kan utlevere en kredittscore der gjeldsopplysninger inngår i beregningsgrunnlaget, men «Selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres», jf. § 13 andre ledd. Opplysningene kan heller ikke brukes til markedsføring.

Når blir opplysningene oppdatert og slettet?

Finansforetakene har rapporteringsplikt etter gjeldsinformasjonsloven § 10, og både nye kreditter og endringer skal rapporteres «uten ugrunnet opphold». Sletting følger av § 15: gjeldsinformasjonsforetaket «skal slette gjeldsopplysninger fra registeret når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet».

Legg merke til at begge vilkårene må være oppfylt. Har du betalt ned kredittkortet til null, men latt rammen stå, skal opplysningen bli stående. Det er verdt å vite før neste lånesøknad. Se hvorfor du fikk avslag på lån.

Hvor mye usikret gjeld har nordmenn?

Norsk Gjeldsinformasjon oppgir i månedskommentaren datert 31. august 2026 at den totale forbruksgjelden er på 177,2 milliarder kroner, etter at nedbetalingslån økte med 0,9 milliarder og rentebærende kredittkortgjeld med 1,2 milliarder i august.

Tallene fra de to registrene som publiserer nøkkeltall, er ikke like, og de skal ikke sammenstilles. Forsidetallene endrer seg dessuten kontinuerlig. Bruk ett tall fra én kilde med dato, aldri to side om side. Hvor mye kredittkortgjeld faktisk koster, er tema i artikkelen om kredittkortgjeld.

Kommer boliglån og studielån inn?

Ikke foreløpig, og ingen har fastsatt noen dato. Barne- og familiedepartementet sendte 3. april 2025 på høring et forslag om å utvide gjeldsregistrene med lån som er pantesikret, med frist 3. juli 2025. Status ved kontroll 31. august 2026 er «Under behandling». Ingen proposisjon er lagt fram.

Høringen drøfter i tillegg om utdanningslån fra Lånekassen bør omfattes, og peker på at startlån fra kommunene reiser enkelte spørsmål. Om inkassogjeld og offentligrettslig gjeld sier departementet uttrykkelig at en utvidelse vurderes, «men dette foreslås ikke nå». Gjeldsregisteret AS har selv publisert en framdriftsplan der det står at det inntil videre ikke er mulig å være konkret på tidsramme for gjennomføringen.

Slik logger du deg inn og ser hva som står om deg, er beskrevet i artikkelen om innsyn i egen gjeld. Reglene bankene må følge når de bruker opplysningene, står i artikkelen om utlånsforskriften. En kortere gjennomgang finnes hos Økonomihjelpen.com.