Kontokreditt, handlekonto og overtrekk: tre kredittformer med ulike regler

Tre helt ulike ting kalles ofte det samme i dagligtale: brukskontokreditt på bankkontoen, handlekonto eller kundekonto hos en butikkjede, og overtrekk. De har ulike hjemler og ulike konsekvenser, og forskjellene betyr penger.

Kredittform	Hva det er	Nøkkelregel
Brukskontokreditt	Uttrykkelig kredittavtale som gir deg tilgang til betalingsmidler ut over innskuddet på kontoen (finansavtaleloven § 1-7 åttende ledd)	Kan være avtalt slik at hele beløpet kan kreves tilbakebetalt når som helst
Handlekonto hos en butikk	Rammekreditt der selgeren formidler kreditt til sitt eget salg	Selgeren regnes som tjenesteyter, og du har innsigelsesrett etter § 2-7
Overtrekk	Belastning ut over det som kan disponeres, uten avtale om kreditt	I aktsom god tro skal det ikke kreves gebyrer, renter eller andre kostnader (§ 4-22)

Brukskontokreditten kan kreves innfridd når som helst

Dette er den regelen folk ikke leser. Finansavtaleloven § 3-34 andre ledd sier at for brukskontokreditt «som skal tilbakebetales ved krav om tilbakebetaling, skal det opplyses om at kredittyteren når som helst kan kreve tilbakebetaling av hele kredittbeløpet».

Opplysningsplikten forutsetter altså at avtalen kan være innrettet slik. Er den det, finnes det ingen nedbetalingsplan å falle tilbake på: hele saldoen kan kreves inn. Sjekk hva som står i din egen avtale om tilbakebetaling — og be om den skriftlig hvis du ikke finner den. Brukskontokreditt har for øvrig et eget standardisert kredittopplysningsskjema, forskjellig fra det som brukes ved vanlige lån (§ 3-35 første ledd bokstav b).

Overtrekk i aktsom god tro skal ikke koste deg noe

Har du «i aktsom god tro belastet kontoen med et beløp som er større enn det som kan disponeres etter kontoavtalen eller etter avtalt brukskontokreditt», skal betalingstjenesteyteren ikke kreve gebyrer, renter eller andre kostnader for overtrekket (finansavtaleloven § 4-22 første ledd). Banken kan sette en rimelig frist for deg til å betale tilbake overtrekket. Skyldes overtrekket derimot bruk eller lignende disponering av betalingsmidler, kan kontoen belastes med gebyr og renter på avtalte vilkår.

I tillegg gjelder en varslingsplikt: har et vesentlig overtrekk vedvart i mer enn én måned, skal banken straks varsle deg skriftlig om overtrekkets størrelse, nominell rente, eventuelle avtalte vilkår om kompensasjon og andre kostnader (§ 4-22 andre ledd). Merk samtidig at reglene i finansavtaleloven kapittel 5 om kredittavtaler ikke gjelder overtrekk på konto (§ 5-22 første ledd bokstav d). Overtrekk er ikke en kredittavtale, og skal ikke behandles som en.

Handlekonto: selgeren blir tjenesteyter

Når en butikk tilbyr sin egen konto eller kundekreditt, regnes den som formidler kreditt i tilknytning til eget salg av varer eller tjenester som tjenesteyter etter finansavtaleloven § 1-4 tredje ledd — selv om kredittformidling ikke er hovedvirksomheten. Det betyr at hele opplysnings- og kredittvurderingsapparatet gjelder, også for kjeden på kjøpesenteret.

To rettigheter er særlig verdt å kjenne. For det første kan det ikke settes som vilkår for kredittavtalen at du også kjøper varer eller tjenester ut over kreditten (§ 5-8, forbudet mot koblingssalg), med unntak for gjeldsforsikring og kontoavtale. For det andre gir § 2-7 deg rett til å gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren, når kreditten ytes etter avtale mellom dem — og opplysning om vilkårene for dette skal stå i forhåndsinformasjonen (§ 3-34 første ledd bokstav k).

Oppsigelse og sperring

Kontokreditt er kreditt på ubestemt tid. Du kan si opp avtalen når som helst, og en avtalt oppsigelsesfrist kan ikke overstige én måned når du er forbruker (finansavtaleloven § 5-13). Kredittyteren kan si opp bare når det følger av avtalen og det foreligger saklig grunn, og fristen overfor forbruker er minst to måneder (§ 5-14). Selve kredittmuligheten kan sperres etter § 5-15 når vilkårene for sperring står i avtalen og objektivt begrunnede hensyn tilsier det — du skal da varsles skriftlig med grunnlaget for sperringen.

Er du forbruker, skal du dessuten minst én gang i året få en oversikt over alle påløpte gebyrer, med rentesatsen for skyldig brukskontokreditt og det samlede rentebeløpet som er belastet i perioden (§ 4-20). Den oversikten er det korteste veien til å se hva kontokreditten faktisk har kostet.

Rammen teller i kredittvurderingen, ikke saldoen

Dette er den praktiske konsekvensen som overrasker flest. Ved vurdering av betjeningsevnen skal full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn (utlånsforskriften § 5). En ubrukt kontokreditt på 50 000 kr regnes altså som 50 000 kr i gjeld når du søker boliglån. For rammekreditter med pant i bolig er dessuten grensen for belåningsgrad 60 % av et forsvarlig verdigrunnlag, mot 90 % for nedbetalingslån (§ 7).

Rammekreditt registreres i gjeldsregistrene med kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter. Opplysningene slettes først når gjelden er innfridd og kredittrammen er avviklet (gjeldsinformasjonsloven § 15). Se hva som står i gjeldsregisteret, og en gjennomgang av hvordan flere rammer slår ut i kredittvurderingen.

Når kontokreditten misligholdes

Forsinkelsesrenten er 12,25 % per år i andre halvår 2026, og mot en forbruker kan det ikke avtales en høyere forsinkelsesrente enn den fastsatte satsen. Videre er inndrivingen som for annen usikret gjeld: purring og inkassovarsel med gebyr på 38 kr hver, maksimalt tre gebyrbelagte varsler per krav, og et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene som følger hovedstolens beløpsintervall. Satsene står i inkassosalærets satser, og selve løpet fram mot utlegg er beskrevet i forbrukslån i mislighold.

Er kontokreditten den ene av flere kreditter du betaler minimumsbeløp på, er mekanismen den samme som på kredittkort — se minstebeløpsfella og gjennomgangen av kredittkortgjeld.