Innsyn i egen gjeld: slik ser du hva registrene har om deg
Ett oppslag holder ikke. Finansforetakene rapporterer ikke nødvendigvis til alle foretakene, og du får ikke hele bildet før du har sett i begge tjenestene.
Publisert 1. september 2026 · Sist oppdatert 1. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Innsyn i egne gjeldsopplysninger er gratis. Gjeldsinformasjonsloven § 14 forbyr uttrykkelig vederlag når kravet om utlevering kommer fra den opplysningen gjelder. Og du har en lovfestet rett til innsynet: § 12 første ledd bokstav d gjør «den opplysningen gjelder» til en av mottakerne opplysningene kan utleveres til.
De to tjenestene
| Foretak | Innlogging | Hva du får |
|---|---|---|
| Gjeldsregisteret AS | ID-porten | «fullt innsyn i alle de opplysningene Gjeldsregisteret har om deg som privat person», etter selskapets egen beskrivelse |
| Norsk Gjeldsinformasjon AS | BankID | oversikt over egen usikret gjeld: nedbetalingslån, rammekreditter og faktureringskort |
| Experian Gjeldsregister AS | ingen publikumsrettet innsynstjeneste funnet | – |
Tre foretak har tillatelse som gjeldsinformasjonsforetak, men bare to av dem har en tjeneste rettet mot privatpersoner. Sjekk begge. Finansforetakene rapporterer ikke nødvendigvis til alle tre, og tallene de to nettstedene publiserer, er ikke like.
Kort fakta: Registrene har ingen betalingsløsning. Norsk Gjeldsinformasjon sier det selv: «Nei, vi har ingen betalingsløsning. Vi driver en ren informasjonstjeneste.» Får du en oppfordring til å betale noe i forbindelse med et gjeldsregister, er det ikke registeret som ber om det.
Hva du får se, og hva du ikke får se
Du får saldo, kredittgrense, effektiv rente, nedbetalingstid og navn på kredittyter, alt etter hvilken type kreditt det er. Har du medlåntaker, ser du at det finnes en, men ikke hvem.
Du får ikke se pantesikret gjeld. Boliglån, billån med salgspant, studielån fra Lånekassen, inkassogjeld og offentlige krav står ikke i registeret i det hele tatt. Hele innholdslista står i artikkelen om hva som står i gjeldsregisteret.
Betalingsanmerkninger ligger heller ikke her. De ligger hos kredittopplysningsforetakene, og der har du en annen innsynsrett: kredittopplysningsloven § 17 gir deg rett til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de gikk til, og hvilke kilder de er hentet fra, samt en forklaring på kredittscoren. Også det er gratis. Se hva som teller i kredittscoren.
Du får også gjenpartsbrev
Søker du om kreditt, gjør finansforetaket oppslag hos gjeldsinformasjonsforetaket. Norsk Gjeldsinformasjon opplyser at de etter gjeldsinformasjonsloven da er forpliktet til å sende deg et gjenpartsbrev som viser hvilke opplysninger finansforetaket fikk utlevert.
Kommer det et slikt brev uten at du har søkt om noe, bør du ta det på alvor. Se gjenpartsbrev.
Feil i opplysningene rettes ikke hos registeret
Dette er den viktigste praktiske opplysningen i hele artikkelen, og den sparer deg for uker. Norsk Gjeldsinformasjon skriver det rett ut: «Vi henter gjeldsinformasjonen direkte fra finansforetakene. Hvis du mener at informasjonen ikke er korrekt må du derfor henvende deg til det aktuelle finansforetaket, siden de er kilden til de dataene vi presenterer. Vi har ingen mulighet til å slette eller endre data, det er det kun finansforetaket som kan.»
Finn altså navnet på kredittyteren i oversikten, og skriv dit. Be om at opplysningen rettes og rapporteres på nytt. Finansforetakene har rapporteringsplikt etter gjeldsinformasjonsloven § 10, og både nye kreditter og endringer skal rapporteres «uten ugrunnet opphold».
Tips: Har du nedbetalt et kredittkort til null uten å si opp rammen, blir opplysningen stående. Sletting etter § 15 forutsetter at gjelden er innfridd og at eventuell kredittramme er avviklet. Skal du søke lån, si opp rammene først, og sjekk registeret etterpå.
Bruk oversikten til noe
Et innsyn er ikke et mål i seg selv. Det du har fått, er en liste med saldo, effektiv rente og kredittyter på all usikret gjeld, altså nøyaktig råmaterialet du trenger for å prioritere. Gjør tre ting med den:
- Skriv den av, med effektiv rente per post. Det er effektiv rente som avgjør hva gjelden faktisk koster, ikke den nominelle.
- Legg til det som ikke står der. Boliglån, billån, studielån, inkassosaker og offentlige krav må du hente fra andre steder. Se hvordan du finner all gjelden din.
- Sett opp en samlet oversikt. Uten den er enhver plan gjetning. Se lag en gjeldsoversikt.
Når du bør sjekke
Tre situasjoner er verdt en innlogging, og de tar noen minutter hver:
- Før du søker om lån eller refinansiering. Banken kommer til å se det samme som deg, og en ubrukt kredittramme du hadde glemt, kan være forskjellen på ja og nei.
- Etter at du har gjort opp eller sagt opp en kreditt. Kontroller at endringen faktisk er rapportert. Plikten til å melde fra ligger hos finansforetaket, og den brister av og til.
- Når du mistenker at noen bruker identiteten din. Registeret er det stedet kreditt tatt opp i ditt navn faktisk dukker opp, med kredittyterens navn.
Ta skjermbilde eller last ned oversikten hver gang, med dato. Da har du en tidsserie, og du ser hva som er endret siden sist i stedet for å måtte huske det.
Innsyn i en avdøds gjeld
Dette er en egen framgangsmåte. Norsk Gjeldsinformasjon opplyser at en fullmaktshaver kan få tilsendt oversikt over avdødes usikrede gjeld dersom fullmakt fra tingretten eller statsforvalteren sendes i Digipost eller per brevpost. Det kan altså ikke gjøres på e-post. Høringsforslaget fra 2025 om utvidelse av gjeldsinformasjonsloven tar dessuten opp å klargjøre at gjeldsopplysninger kan utleveres til selvskiftende arvinger, blant annet gjennom tjenesten «Digitalt dødsbo», men det forslaget er ikke vedtatt. Se gjeld ved dødsfall.
Hvem andre ser det samme?
En kort og uttømmende krets: finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse ved konkret kredittsøknad, kommunen ved søknad om startlån, og kredittopplysningsforetak etter forespørsel fra disse. I tillegg kan Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kreve opplysninger til analyse og statistikk. Den som har mottatt opplysningene, kan ikke gi dem videre, heller ikke til andre foretak i samme konsern.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å se min egen gjeld?
Nei. Gjeldsinformasjonsloven § 14 forbyr gjeldsinformasjonsforetaket å kreve vederlag når kravet om utlevering kommer fra den opplysningen gjelder. Innsyn hos kredittopplysningsforetakene etter kredittopplysningsloven § 17 er også gratis.
Må jeg sjekke begge gjeldsregistrene?
Ja, hvis du vil være sikker. Finansforetakene rapporterer ikke nødvendigvis til alle foretakene, og tallene de to publikumsrettede tjenestene publiserer, er ikke like. Det tredje foretaket med tillatelse har ingen publikumstjeneste.
Hvordan logger jeg inn?
Gjeldsregisteret AS bruker ID-porten, og Norsk Gjeldsinformasjon AS bruker BankID. Begge gir deg oversikt over usikret gjeld registrert på fødselsnummeret ditt: nedbetalingslån, rammekreditter og faktureringskort.
Jeg fant en feil. Hvem retter den?
Finansforetaket som er kilden, ikke registeret. Gjeldsinformasjonsforetakene henter dataene direkte fra finansforetakene og kan ikke selv slette eller endre dem. Finn navnet på kredittyteren i oversikten og skriv dit.
Kan jeg se gjelden til en avdød slektning?
Ja, med fullmakt. Norsk Gjeldsinformasjon opplyser at en fullmaktshaver kan få tilsendt oversikt over avdødes usikrede gjeld dersom fullmakt fra tingretten eller statsforvalteren sendes i Digipost eller per brevpost. Det kan ikke gjøres på e-post.
Kilder
- Gjeldsinformasjonsloven § 12 (utlevering, også til den opplysningen gjelder)
- Gjeldsinformasjonsloven § 14 (gratis innsyn)
- Gjeldsinformasjonsloven § 15 (sletting)
- Gjeldsinformasjonsforskriften (FOR-2017-10-31-1691)
- Kredittopplysningsloven § 17 (innsyn og forklaring på score)
- Gjeldsregisteret AS: innsyn i egne opplysninger
- Norsk Gjeldsinformasjon
- Finanstilsynet: gjeldsinformasjonsforetak
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.