Lag en gjeldsoversikt du faktisk kan bruke
Uten en samlet oversikt er alle råd om gjeld gjetning. Den tar en ettermiddag å lage, og du bruker den i hvert eneste møte etterpå.
Publisert 1. september 2026 · Sist oppdatert 1. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det første en gjeldsrådgiver spør om, er hvor mye du skylder og til hvem. De fleste vet det ikke. Ikke fordi de er uansvarlige, men fordi gjelden har kommet i småbiter over flere år, fra ulike steder, med ulike forfallsdatoer.
Oversikten er ett dokument. Én linje per krav, åtte kolonner, oppdatert. Den koster ingenting og forandrer alt: den gjør at du kan prioritere, forhandle og kontrollere, i stedet for å reagere på det siste brevet som kom. Ved siden av den trenger du et husholdningsbudsjett: oversikten sier hva du skylder, budsjettet sier hva du faktisk har å betale med.
Hva skal stå i oversikten?
| Kolonne | Hva du fører inn | Hvorfor |
|---|---|---|
| Kreditor | Hvem som krever pengene i dag | Kan være et annet navn enn den du opprinnelig handlet hos |
| Opprinnelig kreditor | Hvem kravet stammer fra | Avgjør hva kravet egentlig gjelder, og om du kjenner det igjen |
| Hva kravet gjelder | Faktura, lån, kredittkort, abonnement | Bestemmer hvor farlig kravet er, ikke bare hvor stort |
| Hovedstol | Selve beløpet, uten renter og kostnader | Dette er tallet du forhandler om |
| Renter og kostnader | Påslaget så langt | Gjør at du kan se om påslaget er rimelig |
| Totalt krav i dag | Summen kreditoren krever nå | Endrer seg hver måned, så noter dato |
| Neste frist | Dato, ikke «snart» | Den eneste kolonnen som styrer hva du gjør denne uken |
| Status | Hos kreditor, hos inkasso, hos namsmannen, bestridt | Sier hvor mye rom du har igjen |
Åtte kolonner er nok. Legger du til flere, blir oversikten et prosjekt du aldri blir ferdig med, og poenget er at den skal være ferdig i kveld.
Hvorfor skal du skille hovedstol fra påslaget?
Fordi det er to helt forskjellige tall, og bare det ene er ditt ansvar å ha kjøpt noe for. Renter og inndrivingskostnader kan utgjøre en betydelig del av kravet: for kredittkortgjeld i inkasso utgjorde påløpte renter nesten 44 prosent av samlet fordringsmasse ved utgangen av 2025.
Skillet har to praktiske følger. Det gjør at du kan se om påslaget virker for høyt og be om spesifikasjon, og det gjør at du kan foreslå å betale hovedstolen først når du forhandler. Hvordan du kontrollerer selve regnestykket, står i kontroller inkassokravet.
Pass på: Får du bare ett samlet tall fra kreditoren, uten oppdeling i hovedstol, renter og kostnader, har du ikke fått nok. Be skriftlig om en spesifikasjon. Uten den kan du verken kontrollere kravet eller forhandle om det.
Slik ser en ferdig oversikt ut
Et oppdiktet, men typisk eksempel. Legg merke til at radene ikke står sortert etter beløp, og at det største kravet ligger nederst.
| Kreditor | Gjelder | Hovedstol | Påslag | Totalt | Neste frist | Status |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nettselskapet | Strøm, to fakturaer | 3 240 kr | 190 kr | 3 430 kr | 12.09 | Stengevarsel |
| Utleier | Husleie, halv måned | 6 500 kr | 0 kr | 6 500 kr | 15.09 | Hos kreditor |
| Inkassobyrå | Treningsavtale | 1 790 kr | 810 kr | 2 600 kr | 20.09 | Hos inkasso |
| Inkassobyrå | Ukjent, fra 2022 | ? | ? | 4 110 kr | 28.09 | Merket: bestrides |
| Bank | Kredittkort | 41 500 kr | 2 900 kr | 44 400 kr | 05.10 | Hos kreditor |
Fem linjer, og hele situasjonen er synlig. Det er strømmen som haster, ikke kredittkortet, selv om kredittkortet er ti ganger større. Og én linje har spørsmålstegn, noe som er et helt legitimt svar den første kvelden.
Sorter etter konsekvens, ikke etter beløp
Den vanligste feilen er å sortere fra størst til minst krav. Det er feil rekkefølge. Et krav på 60 000 kroner fra et inkassobyrå kan vente noen uker. Et krav på 3 000 kroner fra nettselskapet med stengevarsel kan ikke.
Sorter derfor etter hva som skjer om du ikke betaler: mister du bolig, strøm eller mat, kommer det først. Deretter det som er nærmest en rettslig konsekvens. Deretter resten. Denne rangeringen er behandlet for seg i hvilke regninger du skal betale først.
Marker det du er usikker på
Bruk en egen kolonne eller en enkel merking for krav du stiller spørsmål ved. Tre typer er verdt å se etter:
- Krav du ikke kjenner igjen. Feiladressering, dobbeltfakturering og krav som skyldes misbruk av identiteten din forekommer.
- Gamle krav som plutselig dukker opp. Vanlige pengekrav foreldes etter tre år, men fristen avbrytes av rettslige skritt. Noter når kravet opprinnelig forfalt.
- Krav der påslaget virker urimelig. Særlig små krav der kostnadene har vokst forbi selve regningen.
Merkingen er ikke en påstand om at kravet er feil. Den er en huskelapp om hva du skal ta opp med rådgiveren, slik at du ikke betaler noe du ikke skyldte.
Papir, regneark eller app?
Det som virker, er det du faktisk fyller ut. Et regneark er lettest å oppdatere og enklest å ta med til møtet. Et ark på kjøkkenbordet er bedre enn et regneark du ikke lager. Apper som henter tall automatisk gir sjelden hele bildet, fordi inkassogjeld og offentlige krav ikke ligger i registrene de leser fra.
Tips: Skriv datoen for når oversikten sist ble oppdatert øverst på arket. Beløpene endrer seg hver måned, og en oversikt uten dato blir farlig så snart den er noen uker gammel.
Hold den levende
Sett av tjue minutter én gang i måneden, gjerne samme dag som du får lønn. Oppdater totalbeløpene, stryk det som er betalt, og legg inn nye frister. Ta med en fersk utskrift til hvert møte med gjeldsrådgiveren. NAV ber uttrykkelig om oversikt over lån, kredittgjeld og ubetalte regninger til det første møtet, og en ferdig liste sparer dere begge for en halvtime.
Hvilke dokumenter du ellers bør ha med, står i dokumenter du trenger.
Hva oversikten gir deg
Tre ting, og alle tre er vanskelige å få tak i på andre måter. Den gir deg et tall å forholde deg til i stedet for en frykt. Den gjør at du kan velge rekkefølge selv, i stedet for at den som ringer mest bestemmer. Og den er inngangsbilletten til alt det andre: en betalingsavtale, en nedbetalingsplan eller en søknad om gjeldsordning bygger alle på at noen vet hva den samlede gjelden er.
Neste steg er å finne kravene du ikke visste om, i finn all gjelden din, og deretter å sette tallet opp mot det du har å betale med, i regn ut betalingsevnen. Penger.org viser hvordan oversikten kan gjøres om til en nedbetalingsplan.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kolonner trenger jeg egentlig?
Åtte holder: kreditor, opprinnelig kreditor, hva kravet gjelder, hovedstol, renter og kostnader, totalt krav, neste frist og status. Flere kolonner gjør at oversikten aldri blir ferdig, og en ufullstendig oversikt hjelper ingen.
Skal jeg føre opp boliglånet og studielånet også?
Ja. Oversikten skal vise all gjeld, ikke bare den som har gått i mislighold. Både gjeldsrådgivere og namsmannen trenger totalbildet, og du kan ikke vurdere refinansiering eller gjeldsordning uten det.
Hvordan finner jeg ut hva som er hovedstol og hva som er renter?
Be kreditoren eller inkassobyrået skriftlig om en spesifikasjon av kravet. Får du bare ett samlet tall, har du ikke grunnlag for å kontrollere om påslaget er riktig.
Hvor ofte må jeg oppdatere oversikten?
Én gang i måneden holder i en normal situasjon, og alltid før et møte med gjeldsrådgiver eller namsmannen. Skriv datoen for siste oppdatering øverst, siden beløpene vokser med renter.
Blir jeg nødt til å vise oversikten til kreditorene?
Nei, ikke uoppfordret. Den er først og fremst ditt eget verktøy. Skal en gjeldsrådgiver forhandle på vegne av deg, eller søker du gjeldsordning, må derimot hele bildet legges fram.
Kilder
- NAV: Økonomi- og gjeldsrådgivning, med liste over dokumentasjon
- Finanstilsynet: Inkassostatistikk for 2025
- Foreldelsesloven § 2 – den alminnelige treårsfristen
- Inkassoloven § 10 – kravet til betalingsoppfordringens innhold
- Inkassoforskriften – kostnader ved utenrettslig inndriving
- Gjeldsregisteret AS – innsyn i egne opplysninger
- Norsk Gjeldsinformasjon AS – innsyn med BankID
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.