Hvilke regninger skal du betale først?
Betal etter hva du taper hvis du lar være, ikke etter hvem som maser mest. De to reglene gir helt ulik rekkefølge.
Publisert 1. september 2026 · Sist oppdatert 1. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Har du 18 000 kroner igjen etter skatt og 26 000 kroner i regninger, finnes det ingen rekkefølge som gjør at alle får sitt. Da er spørsmålet ikke hvordan du klarer alt, men hva du skal ofre. Det svaret bør du ta bevisst, én gang, og deretter holde deg til.
Regelen gjeldsrådgivere bruker er enkel: betal det som gjør mest skade å la være. Ikke det som kom først i posten, ikke det som har den strengeste tonen, og ikke det du skammer deg mest over. Skaden er det eneste kriteriet som holder når pengene er for få.
Hvorfor havner så mange på feil rekkefølge?
Fordi presset og faren ikke henger sammen. Et inkassobyrå med et krav på 900 kroner ringer, sender SMS og skriver strenge brev. Borettslaget som kan begjære boligen din solgt, sender én faktura og ett varsel og er ellers stille. Følger du lyden, betaler du de små kravene og mister hjemmet.
Det andre som skjer er at folk betaler litt på alt. Det føles rettferdig og virker som ansvarlighet, men resultatet er at ingen av kravene blir gjort opp, alle løper videre med renter, og du har ikke sikret en eneste ting som betyr noe. Delvis betaling til alle er den dyreste formen for rettferdighet du kan kjøpe.
Tre spørsmål som setter rekkefølgen
Ta hvert krav for seg og still de samme tre spørsmålene. De tar under et minutt per regning.
- Hva mister jeg hvis dette ikke blir betalt? Boligen, strømmen, bilen jeg kjører til jobb i, eller bare et brev til?
- Hvor fort skjer det? Uker eller år? Et stengevarsel på strøm har en frist i denne måneden. Et kredittkortkrav bruker et halvt år på å komme til namsmannen.
- Kan det gjøres om? Penger kan skaffes senere. En bolig som er solgt på tvangssalg, får du ikke tilbake.
Krav som scorer høyt på alle tre, går øverst. Alt annet må vente, uansett hvor ubehagelig det føles.
Prioriteringstrappen
| Nivå | Dette betaler du | Fordi |
|---|---|---|
| 1 | Mat, nødvendige medisiner, reise til jobb, barnehage og SFO | Uten dette mister du helsen eller inntekten, og da er resten uansett tapt. |
| 2 | Husleie eller terminen på boliglånet, felleskostnader, kommunale avgifter for vann og avløp, strøm | Disse kravene har korte veier til utkastelse, tvangssalg eller stenging. |
| 3 | Skattekrav, barnebidrag, bøter og tilbakebetalingskrav fra NAV | Det offentlige har inndrivingsveier ingen vanlig kreditor har. |
| 4 | Lån med pant i noe du er avhengig av, typisk bilen du kommer deg på jobb med | Pantet gir kreditoren rett til selve tingen, ikke bare til pengene. |
| 5 | Kredittkort, forbrukslån, smålån og vanlige ubetalte regninger | Her er veien lengst, og skaden er penger og en betalingsanmerkning — ikke tak over hodet. |
Trappen er ikke en moralsk rangering. Nivå fem er ofte den dyreste gjelden du har, og den som vokser fortest. Den står likevel nederst, fordi konsekvensen kommer sent og fordi den ikke tar fra deg noe du ikke kan erstatte. Mer om hvordan de to dimensjonene henger sammen står i farlig og ufarlig gjeld.
Ett forbehold gjelder uansett hvor kravet havner i trappen: løpende avtaler slutter ikke å fakturere av at du nedprioriterer dem. En treningsavtale løper til den er sagt opp etter avtalens egne regler — noen lov som gir deg rett til å gå fra den, finnes ikke — og hver måned den står, legger et nytt krav nederst i trappen.
Pass på: At et krav står nederst i trappen betyr ikke at det forsvinner. Ubetalt forbruksgjeld ender med inkassosalær, forsinkelsesrente, utleggsforretning og en betalingsanmerkning som blokkerer lån, leiekontrakt og noen typer jobber i årevis. Du utsetter en skade, du avlyser den ikke.
Regningene som har en egen bakvei
Noen krav går ikke den vanlige veien om purring, inkasso og forliksråd. De har en snarvei rett til hjemmet ditt, til strømmen eller til friheten din. Dem må du kjenne igjen på konvolutten.
- Strøm. Nettselskapet kan stenge ved vesentlig mislighold, men bare etter et skriftlig stengevarsel med fire ukers betalingsfrist. Varselet skal opplyse at du kan kontakte kommunen. Sier NAV skriftlig innen fristen at de tar ansvaret for kravet, kan strømmen ikke stenges. Bransjens egen veileder regner tre ubetalte fakturaer, eller 3 000 kroner på én faktura, som utgangspunkt for vesentlig mislighold, og sier at anlegg som hovedregel ikke stenges ved minusgrader.
- Husleie. Har kontrakten en utkastelsesklausul, kan utleier begjære tvangsfravikelse to uker etter et skriftlig varsel. Du kan betale deg fri helt til utkastelsen faktisk gjennomføres, men da skal hele beløpet med renter og kostnader betales.
- Felleskostnader i borettslag og sameie. Laget eller sameiet har lovpant i boligen for inntil to ganger folketrygdens grunnbeløp. Pantet faller bort hvis det ikke begjæres tvangsdekning innen to år fra kravet skulle vært betalt, og det er derfor borettslag går til tvangssalg raskere enn banken din noen gang ville gjort.
- Kommunale avgifter for vann og avløp. De er sikret med lovpant som står foran boliglånet, og de kan tvangsinndrives uten dom. Mange kommuner kan i tillegg stenge vannet etter andre gangs varsel.
- Bøter. Når en bot ilegges, fastsettes samtidig en subsidiær fengselsstraff. Den faller bort ved full betaling, og betaler du en del, settes antall soningsdager forholdsmessig ned. Du kan ikke velge å sone i stedet for å betale, og Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi bøter.
- Barnebidrag og skatt. Innkrevingsmyndigheten er sin egen namsmyndighet. Den kan beslutte utleggstrekk selv, motregne i penger du har til gode uten å varsle på forhånd, og for bidrag kreve trekk også for terminer som ennå ikke har forfalt.
Legg merke til hva som mangler i listen: kredittkortselskapet, forbrukslånsbanken og inkassobyrået. De har ingen snarvei. De må gå om forliksrådet eller om et tvangsgrunnlag, og deretter om namsmannen, og hele den veien tar måneder.
Hvor lang tid har du på hvert krav?
Prioritering handler like mye om kalender som om kroner. To krav på 4 000 kroner kan ha helt ulik hastegrad, og forskjellen er ofte flere måneder.
| Krav | Første reelle frist | Hva som skjer når fristen går ut |
|---|---|---|
| Strømregning | Fire uker fra stengevarselet ble sendt | Anlegget kan stenges. Du betaler også for stenging og gjenåpning. |
| Husleie | To uker etter skriftlig varsel fra utleier | Utleier kan begjære tvangsfravikelse hos namsmannen. |
| Oppsigelse av leieforholdet | Én måned til å protestere skriftlig | Protesterer du ikke, blir oppsigelsen selv et tvangsgrunnlag. |
| Felleskostnader | Laget må selv handle innen to år | Presset kommer tidlig nettopp fordi sikkerheten deres ellers ryker. |
| Skattekrav og bidrag | Varsel før utlegg, ofte tre uker | Innkrevingsmyndigheten kan beslutte trekk selv, uten å gå om domstol. |
| Forbrukslån og kredittkort | Fjorten dager til inkassovarsel, deretter måneder | Salær, forliksråd, utleggsforretning og betalingsanmerkning. |
Det er denne forskjellen som gjør at rekkefølgen ikke er en smakssak. Kravene øverst i trappen har frister som løper i uker. Kravene nederst bruker et halvår på å komme like langt, og i det halvåret rekker du å skaffe en avtale, en rådgiver eller mer inntekt.
Når namsmannen kommer inn, velger du ikke lenger selv
Er det først besluttet utleggstrekk i lønnen eller trygden din, er prioriteringen tatt ut av hendene dine. Arbeidsgiver eller NAV trekker beløpet før pengene når kontoen din, og det du sitter igjen med er satt av namsmannen etter en fast livsoppholdssats pluss dokumenterte boutgifter.
Det gir deg to oppgaver, og begge haster. Den ene er å svare på varselet før trekket fastsettes, slik at husleien, felleskostnadene og forsikringen på boligen faktisk kommer med i regnestykket. Den andre er å vite at strøm, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boutgifter — de skal dekkes av livsoppholdssatsen, og mange blir overrasket av nettopp det. Endrer situasjonen din seg etterpå, kan trekket kreves endret, men det skjer ikke av seg selv.
Et regneeksempel
En enslig forelder med ett barn har 24 300 kroner utbetalt i måneden. Regningene ser slik ut:
| Krav | Beløp | Nivå | Avgjørelse |
|---|---|---|---|
| Husleie | 11 500 kr | 2 | Betales i sin helhet, først. |
| Strøm | 1 900 kr | 2 | Betales. Et stengevarsel koster mer enn regningen. |
| Mat og husholdning | 6 000 kr | 1 | Settes av før noe annet betales. |
| Barnehage | 1 200 kr | 1 | Betales, og det søkes om redusert foreldrebetaling samme uke. |
| Buss til jobb | 900 kr | 1 | Betales. Uten jobben stopper alt. |
| Restskatt, avdrag | 1 500 kr | 3 | Det ringes til Skatteetaten om betalingsavtale. |
| Forbrukslån, termin | 2 400 kr | 5 | Utsettes. Kreditoren varsles skriftlig samme dag. |
| Kredittkort, minstebeløp | 1 100 kr | 5 | Utsettes. Se punktet under. |
| Sum regninger | 26 500 kr | Disponibelt: 24 300 kr |
Nivå én og to koster 21 500 kroner. Da er det 2 800 kroner igjen, og de går til det offentlige kravet på nivå tre pluss en start på en avtale. Forbrukslånet og kredittkortet får ingenting denne måneden. Til gjengjeld får de en e-post samme dag om at det er slik, og et forslag om avdragsordning. Underskuddet er reelt, og det er nettopp derfor det skal fram i lyset framfor å pulveriseres over åtte krav.
Bestem hva delbetalingen din skal dekke
Betaler du frivillig en del av et krav, er det du som bestemmer hvilken post pengene skal gå til: hovedstolen, rentene eller omkostningene. Sier du ingenting, velger kreditoren, og da går pengene som regel til omkostninger og renter først, slik at selve gjelden står like høy neste måned.
Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Skriv det i meldingsfeltet og send en e-post i tillegg: «Denne innbetalingen skal dekke hovedstolen.» Ved tvangsinndriving gjennom namsmannen er det derimot kreditoren som velger. Da har du mistet muligheten.
Tips: Ring kreditoren før forfall, ikke etter. En kreditor som får beskjed på forhånd har et valg og kan gi utsettelse. En kreditor som ikke har hørt fra deg på tre måneder har bare et krav som skal inndrives, og en rutine som gjør det automatisk.
Hva gjør du når det ikke rekker til nivå én og to?
Da er det ikke lenger et prioriteringsproblem, men et inntektsproblem, og løsningen ligger utenfor budsjettet ditt. Fire ting er verdt å gjøre i samme uke:
- Søk bostøtte. Ordningen er behovsprøvd og treffer flere enn folk tror. Søknadsfristen er den 25. i måneden, og bostøtten utbetales etterskuddsvis den 20.
- Kontakt NAV om nødhjelp. Hjelp i en nødssituasjon skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode, og NAV nevner uttrykkelig regninger du må betale for å hindre at strømmen blir stengt. Du søker med det vanlige skjemaet og skriver at det haster.
- Søk redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal per barn ikke overstige seks prosent av husholdningens samlede inntekt, og i tillegg finnes søskenmoderasjon og gratis kjernetid. Ordningene er ikke automatiske, og de gjelder fra du søker.
- Bestill time hos gjeldsrådgiveren i kommunen. Kommunen har plikt til å gi økonomisk rådgivning, den er gratis, og retten gjelder uavhengig av om du har rett til sosialhjelp.
Merk én begrensning: sosialhjelp gis som hovedregel ikke til å betale gjeld. Unntaket er situasjoner der du holder på å miste boligen eller få kuttet strømmen og det ikke finnes andre muligheter. Det er nettopp der du står hvis nivå to ikke går opp, og det er den formuleringen du skal bruke i søknaden.
Fem feilprioriteringer som går igjen
- Å betale den som ringer. Telefonpress er en inndrivingsmetode, ikke et mål på hvor farlig kravet er.
- Å betale minstebeløpet på kredittkortet før husleien. Det holder kortet i live og hjemmet i fare. Hva som faktisk skjer om du snur på det, står i artikkelen om å slutte å betale minstebeløpet.
- Å låne for å betale et lån. Den enkleste måten å gjøre en dårlig måned om til et dårlig tiår. Mekanismen står i låne for å betale lån.
- Å betale kravet man skammer seg mest over. Gjeld til familie og venner føles tyngst, men den fører sjelden til tvangssalg. Ta den samtalen i stedet for å ta pengene fra husleien.
- Å la være å svare fordi man ikke kan betale. Svarfrister gjelder også når kassa er tom, og en frist du lar gå er en rettighet du gir fra deg. Se hva det koster å ikke åpne posten.
Skriv rekkefølgen ned, og fortell dem som havner nederst
En prioritering du bare har i hodet, ryker i det telefonen ringer. Sett opp listen på ett ark: hvem som får penger denne måneden, hvor mye, og hvem som ikke får. Da har du et svar klart når noen presser deg, og du slipper å ta avgjørelsen på nytt hver gang.
Send deretter en kort skriftlig beskjed til dem på nivå fire og fem. Tre setninger holder: at du har midlertidig betalingsproblem, hva du kan betale, og fra når. Du får ikke automatisk ja. Men du får dokumentert at du tok kontakt, og det teller både i en senere betalingsavtale og hvis saken en dag havner hos namsmannen.
Kort fakta: Nesten fire av ti inkassosaker mot forbrukere gjaldt opprinnelig gjeld under 500 kroner, og over sju av ti gjaldt krav under 2 500 kroner ved utgangen av 2025. Det er ikke store lån som fyller inkassoregistrene, men små regninger som ingen tok tak i.
Har du først fått oversikt over hva du skylder og til hvem, er selve prioriteringen gjort på en ettermiddag. Mangler du oversikten, begynner du der: lag en gjeldsoversikt og sett opp et husholdningsbudsjett først, og kom tilbake hit. Hele løpet fra første ubetalte regning til gjeldsordning står samlet i den arvede artikkelen Gjeldsproblemer? Slik tar du tak i problemene. En praktisk gjennomgang av hva du gjør når pengene rett og slett ikke strekker til, finnes også hos Økonomihjelpen.
Ofte stilte spørsmål
Skal jeg betale husleien eller kredittkortet hvis jeg bare kan betale ett?
Husleien. Utleier kan begjære utkastelse to uker etter et skriftlig varsel, mens kredittkortselskapet må gjennom inkasso, forliksråd og namsmann før det får tak i noe. Bolig er dessuten det eneste av de to du ikke kan skaffe tilbake.
Er det lurt å betale litt på alle regningene?
Nei. Da blir ingen krav gjort opp, alle løper videre med renter og gebyrer, og du har ikke sikret hjemmet, strømmen eller jobbreisen. Betal det viktigste fullt ut og gi de andre skriftlig beskjed om at de må vente.
Kan jeg bestemme at pengene jeg betaler skal gå til hovedstolen?
Ja, når du betaler frivillig. Du velger hvilken post innbetalingen dekker, men valget må gjøres ved selve betalingen og bør stå skriftlig. Sier du ingenting, velger kreditoren, og da går pengene som regel til omkostninger og renter først.
Hva gjør jeg hvis jeg har fått varsel om at strømmen blir stengt?
Kontakt NAV med en gang og si at du har fått stengevarsel. Melder sosialtjenesten skriftlig innen fristen at den tar ansvaret for kravet, kan strømmen ikke stenges. Fristen i varselet er fire uker fra det ble sendt, og den er absolutt.
Får jeg sosialhjelp til å betale gjelden min?
Som hovedregel ikke. Unntaket er når du holder på å miste boligen eller få kuttet strømmen og det ikke finnes andre muligheter for å hindre det. Da skal NAV vurdere det, og du bør skrive nettopp den situasjonen i søknaden.
Blir jeg regnet som uærlig hvis jeg lar noen kreditorer vente?
Nei. Du har ikke plikt til å betale i den rekkefølgen kreditorene ringer. Du har plikt til å betale det du skylder, og når det ikke er mulig samtidig, er det både lovlig og fornuftig å sikre bolig, strøm og inntekt først.
Kilder
- Forbrukerkjøpsloven § 48 a – stenging av strøm, stengevarsel og NAVs adgang til å stanse
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 – tvangsgrunnlag for fravikelse av bolig
- Burettslagslova § 5-20 – lovpant for felleskostnader og toårsfristen
- Panteloven § 6-1 – lovpant for kommunale eiendomsavgifter
- Straffeloven § 55 – subsidiær fengselsstraff ved bot
- Sosialtjenesteloven § 17 – kommunens plikt til opplysning, råd og veiledning
- NAV: Økonomisk sosialhjelp og nødhjelp
- Husbanken: Bostøtte – hvem kan få og søknadsfrist
- Forskrift om foreldrebetaling i barnehager – moderasjonsordningene
- Finanstilsynet: Inkassostatistikk for 2025
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.