Kredittscore: hva teller, og hva har de ikke lov til å bruke

Kredittopplysningsloven fastsetter ingen beregningsmodell. Den regulerer hvilke opplysninger som lovlig kan inngå og hvor de kan hentes fra, ikke hvordan de vektes mot hverandre. Derfor kan to foretak gi deg to ulike scoreverdier på samme dag uten at noen av dem gjør noe galt. Det du derimot har krav på, er å få vite hvilke opplysninger som ligger til grunn, og å få forklart logikken bak beregningen.

Hva består grunnlaget av?

Datatilsynet beskriver innholdet i en kredittvurdering som opplysninger om inntekt, gjeldsgrad, eventuelle betalingsanmerkninger og frivillige pantsettelser, samt kredittverdighet. Kildene er uttømmende regulert i kredittopplysningsloven § 9, som lister opp åtte lovlige kilder:

1. offentlig tilgjengelige kilder
2. inkassoforetak
3. Statens kartverk og videreformidlere av eiendomsopplysninger
4. Folkeregisteret
5. Skattedirektoratet
6. gjeldsinformasjonsforetak
7. den registrerte selv
8. register over kredittsperrer

Opplysninger om konkurs og gjeldsforhandlinger står i en særstilling: de kan bare hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad. Og media er ingen lovlig kilde om fysiske personer i det hele tatt, heller ikke om enkeltpersonforetak, jf. kredittopplysningsforskriften § 4. Et oppslag i avisen om økonomien din har altså ingen plass i grunnlaget.

Hva er det de ikke har lov til å bruke?

Det siste punktet velter en av de seiglivede mytene på området. Mange tror at det å bli kredittsjekket ofte i seg selv trekker scoren ned. Kredittopplysningsloven § 13 sier motsatt: «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Har du søkt på fem lån i samme uke, er ikke selve søknadene noe kredittopplysningsforetaket kan telle mot deg. At bankene ser gjelden din i gjeldsregisteret hvis du faktisk får innvilget lånene, er en annen sak.

Helseopplysninger, etnisitet, religion, politisk oppfatning og seksuelle forhold er utelukket etter § 7, som viser til personvernforordningen artikkel 9. En sykmelding eller en diagnose har derfor ingenting i en kredittscore å gjøre, selv om den forklarer hvorfor inntekten falt.

Hvordan telles gjeld og anmerkninger?

Gjeldsopplysningene har en egen regel som er verdt å kjenne. Gjeldsinformasjonsloven § 13 andre ledd tillater at kredittopplysningsforetaket bruker gjeldsopplysninger i beregningsgrunnlaget for en kredittscore, men slår samtidig fast: «Selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres.» Mottakeren får altså scoren, ikke den detaljerte oversikten over kredittkortene dine. Hva som faktisk ligger i registeret, står i artikkelen om hva som står i gjeldsregisteret.

Betalingsanmerkninger er den tyngste enkeltopplysningen, men de har begrenset levetid. En opplysning skal etter § 21 ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år fra den første gang ble lovlig registrert, og etter § 24 skal en registrering ikke lenger brukes når fordringen er gjort opp. Fireårsregelen er et tak, ikke en minstetid. Hva en anmerkning er, og hvordan den oppstår, står i artikkelen om betalingsanmerkning.

Merk også at en frivillig kredittsperre selv er en registrerbar opplysningstype etter kredittopplysningsforskriften § 2, og en lovlig kilde etter § 9 nr. 8. Sperren skjuler deg altså ikke; den erstatter svaret med opplysning om at sperren finnes.

Hvor mye trekker en anmerkning ned?

Det finnes ikke noe tall å oppgi her, og enhver kilde som gir deg et, gjetter. Datatilsynet formulerer det så langt kunnskapen rekker: har du betalingsanmerkninger, for lav inntekt eller for stort lån, eller en kombinasjon, risikerer du høyere rente eller at lånet ikke blir innvilget. Verken loven eller tilsynet tallfester utslaget, og beregningsmodellene er foretakenes egne.

Slik får du forklart din egen score

To bestemmelser gir deg innsyn, og de virker sammen.

Kredittopplysningsloven § 17 gir fysiske personer rett til en forklaring på kredittscoren som tilfredsstiller personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h. Den samme paragrafen gir deg rett til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de gikk til, og hvilke kilder de er hentet fra. Innsyn skal være gratis.

Gjenpartsbrevet etter § 18 skal i tillegg inneholde selve grunnlaget: punkt 5 krever «personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore», og punkt 6 krever «forklaring på den underliggende logikken i beregningen av kredittscoren». Får du et gjenpartsbrev uten disse punktene, er brevet mangelfullt. Se hva gjenpartsbrevet skal inneholde.

Hva du faktisk kan gjøre med scoren

Det som lar seg påvirke, er råvarene, ikke regnestykket. Å gjøre opp et krav som ligger som anmerkning har direkte virkning, fordi registreringen etter § 24 ikke lenger skal brukes når fordringen er gjort opp. Å redusere benyttet og innvilget kredittramme virker gjennom gjeldsopplysningene. Å rette en feil i grunndataene virker gjennom § 20 om retting. Å søke færre lån gjør derimot ingenting med scoren i seg selv, siden forespørslene ikke kan telles.

Blir du likevel avvist, er det ikke sikkert scoren er årsaken. Banken har selvstendige plikter etter finansavtaleloven og krav i utlånsforskriften å forholde seg til, og de kan slå inn selv med en pen score. Det er tema i artikkelen om hvorfor du fikk avslag på lån. En gjennomgang av hvordan du henter ut din egen score i praksis finnes hos Penger.org.