Hvem kan kredittsjekke deg – og hvem kan ikke?

En kredittsjekk krever et rettslig grunnlag. Den som bestiller den, må ha det, og kredittopplysningsforetaket som leverer den, må ha det. Begge deler må være på plass. Er ett av dem borte, er sjekken ulovlig, og Datatilsynet har ilagt overtredelsesgebyr i flere slike saker.

Grunnlaget for den som spør er i praksis nesten alltid berettiget interesse etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Den bestemmelsen har tre vilkår som alle må være oppfylt: det må foreligge en berettiget interesse, kredittsjekken må være nødvendig for å ivareta den, og interessen må veie tyngre enn ditt personvern. Grunnlaget for kredittopplysningsforetaket står i kredittopplysningsloven § 14: opplysninger kan bare utleveres til noen som har «saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne».

Hva ligger egentlig i en kredittsjekk?

Datatilsynet beskriver innholdet som opplysninger om inntekt, gjeldsgrad, eventuelle betalingsanmerkninger og frivillige pantsettelser, samt kredittverdighet. Det er altså ikke en enkeltopplysning, men et sammendrag av flere kilder, ofte med en beregnet kredittscore på toppen. Hva som får lov til å telle inn, og hva som ikke får det, står i egen artikkel om hva som teller i kredittscoren.

Kredittopplysningsloven § 14 setter tre praktiske rammer rundt selve utleveringen. Den skal skje skriftlig. Den kan bare bygge på søkekriterier som gir unike treff, altså ikke et navnesøk som treffer ti personer. Og: «Tilgang til direkte søk i kredittopplysninger skal ikke gis til privatpersoner.» En privatperson kan bestille en enkeltvurdering, men får aldri et oppslagsverk.

Hvem har typisk lov til å sjekke deg?

Hvem	Har normalt grunnlag?	Hvorfor
Bank og andre kredittytere	Ja, og de har plikt	Finansavtaleloven § 5-2 krever en grundig vurdering av kredittevnen før kredittavtale inngås
Teleoperatør ved etterskuddsfakturert abonnement	Ja	Datatilsynets skoleeksempel på en kredittsituasjon: tjenesten leveres før den betales
Strømleverandør med etterskuddsfaktura	Ja, etter samme mønster	Du forbruker først og betaler etterpå
Inkassoforetak	Ja, også når du har kredittsperre	Kredittopplysningsloven § 16 andre punktum
Arbeidsgiver	Bare unntaksvis	Se nedenfor
Utleier	Uavklart	Se nedenfor
Naboen, eksen, en bekjent	Nei	Ingen berettiget interesse, og gebyr er ilagt for det

Legg merke til at bankene står i en særstilling to veier. De har plikt til å kredittvurdere deg før de gir kreditt, og de kan i tillegg hente opplysninger til sine egne lovpålagte risiko- og soliditetsvurderinger uten at du får melding om det i det hele tatt. Det siste er et uttrykkelig unntak fra gjenpartsplikten i kredittopplysningsloven § 18 tredje ledd.

Kan arbeidsgiveren kredittsjekke deg?

Som hovedregel nei. Datatilsynet skriver at kredittopplysninger som hovedregel ikke kan hentes inn uten et rettslig grunnlag, og setter opp tre kriterier som normalt må være oppfylt samtidig for at en arbeidsgiver skal ha det:

• stillingen skal ha en høyere funksjon
• stillingen skal innebære et stort økonomisk ansvar
• sjekken skal bare gjøres på søkere som er aktuelle i sluttfasen av ansettelsesprosessen

I tillegg må det være en klar sammenheng mellom stillingen og søkerens privatøkonomi. Datatilsynets to egne eksempler er nyttige å ha i bakhodet. En kassemedarbeider i dagligvarehandelen: «I dette tilfellet har arbeidsgiveren sannsynligvis ikke rett til å gjennomføre en kredittvurdering av deg.» En økonomidirektør i en bank: «må du sannsynligvis regne med å bli kredittvurdert.»

Kravet til nødvendighet betyr også at sjekken ikke kan gjøres automatisk når du sender søknaden, men først når arbeidsgiveren faktisk vurderer å ansette deg. Og opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger trengs, normalt når det er klart at du ikke går videre i prosessen. Mer om hvordan gjeld og jobbsøking henger sammen står i artikkelen om gjeld og jobbsøking.

Kan utleier kredittsjekke deg?

Her finnes det ikke noe klart svar, og vi skal ikke late som om det gjør det. Datatilsynet har publisert egne veiledninger om arbeidsgivere, om bestillere generelt og om deg som blir vurdert, men ingen som tar stilling til utleieforhold. Spørsmålet må derfor avgjøres etter den alminnelige interesseavveiningen i artikkel 6 nr. 1 bokstav f, konkret i hvert tilfelle.

Én ting er derimot sikker: en privatperson som leier ut, kan ikke bruke arbeidsplassens eller eget selskaps tilgang til å sjekke en leietaker. Datatilsynet er tydelig på at den som mener å ha behov for en kredittvurdering som privatperson, må kontakte et kredittopplysningsforetak direkte. Utleiere har dessuten en lovfestet sikkerhet som gjelder uansett: husleieloven § 3-5 tillater depositum på inntil seks måneders leie. Hvordan anmerkninger slår ut på boligmarkedet, står i artikkelen om å leve med betalingsanmerkning.

Kan de bare be om samtykke?

Sjelden med gyldig virkning. Datatilsynet skriver at når enkeltpersoner ikke får kjøpt varer eller tjenester dersom de lar være å samtykke, gjør de negative konsekvensene og presset i situasjonen at samtykket ikke oppfyller kravet til frivillighet. En avkrysningsboks i en bestillingsløsning er altså normalt ikke det som gjør sjekken lovlig — det er interesseavveiningen som må bære den.

Slik ser du hvem som faktisk har sjekket deg

To rettigheter dekker dette. Den ene er gjenpartsbrevet: når kredittopplysninger om deg utleveres, skal du samtidig og vederlagsfritt få melding om innholdet, og brevet skal etter § 18 andre ledd nr. 4 oppgi hvem som har etterspurt opplysningene. Den andre er innsynsretten i § 17: du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de gikk til, og hvilke kilder de kom fra. Innsyn skal være gratis. Se hva gjenpartsbrevet er og hva det skal inneholde.

Fravær av gjenpartsbrev beviser likevel ikke at ingen har sjekket deg. Banken din kan hente opplysninger til egne risiko- og soliditetsvurderinger uten gjenpart, og et inkassoforetak som allerede har fått de samme opplysningene i samme sak, utløser heller ikke nytt brev.

Noen har sjekket deg uten grunn – hva gjør du?

Start hos den som bestilte vurderingen, ikke hos kredittopplysningsforetaket. Navnet står i gjenpartsbrevet. Datatilsynet anbefaler skriftlig henvendelse, og virksomheten skal svare på hvorfor du er kredittvurdert så snart som mulig og senest innen en måned. Har virksomheten personvernombud, kan du henvende deg dit.

Får du ikke svar, eller er svaret at de ikke hadde noen grunn, er klageorganet Datatilsynet, jf. kredittopplysningsloven § 28. Ved brudd gjelder personvernforordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 tilsvarende, altså både erstatning og overtredelsesgebyr. Mistenker du at oppslaget skyldes at noen bruker identiteten din, bør du lese om ID-tyveri og gjeld og vurdere kredittsperre med det samme. En utdyping av grensene finnes også hos Kredittsjekk.org om inkassoselskapers adgang til å kredittsjekke.