«Varig ute av stand»: slik regnes betalingsevnen din ut
Namsmannen setter ikke opp gjelden din mot inntekten. Han setter opp det du har igjen etter livsopphold og bolig, ganger det med antall måneder — og ser om summen dekker gjelden innen et tidsrom som er rimelig for akkurat deg.
Publisert 1. september 2026 · Sist oppdatert 1. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det økonomiske vilkåret står i gjeldsordningsloven § 1-3, og hele paragrafen er én setning verdt å lese sakte: en skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene sine «når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse».
Tre ting avgjøres av den setningen. Om du kan innfri fullt ut. Innen et tidsrom som er rimelig for deg. Og uten urimelig oppofrelse. De to siste er alternative: klarer du det bare ved å leve på et nivå ingen kan forlange, er du innenfor vilkåret selv om regnestykket teknisk går opp til slutt.
Hvordan regnes betalingsevnen ut?
Utgangspunktet er nettoinntekten din — det som faktisk kommer inn på konto etter skatt. Fra den trekkes to poster, i denne rekkefølgen:
- Livsoppholdssatsen for din husstand, med barnetillegg og eventuelt samværstillegg.
- Boutgiftene dine, som kommer i tillegg til satsen og regnes reelt.
Det som står igjen, er betalingsevnen din per måned. Satsene ligger i livsoppholdsforskriften, og forskriften sier uttrykkelig at den også skal «legge til rette for en virkelighetsnær vurdering av om en skyldner oppfyller lovens økonomiske vilkår for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 1-3 første ledd». Den er altså ikke bare et verktøy for utleggstrekk — den er verktøyet i vilkårsvurderingen også.
| Sats per måned, fra 1. juli 2026 | Beløp |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kr |
| Gift eller samboende skyldner | 9 644 kr |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kr |
| Barn under 6 år | 3 645 kr |
| Barn 6–10 år | 4 835 kr |
| Barn 11–14 år | 6 102 kr |
| Barn 15 år og over | 7 020 kr |
Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et fradrag på 20 prosent i barnetillegget, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Satsene justeres etter konsumprisindeksen 1. juli hvert år, ikke 1. januar. Detaljene om hvordan satsene brukes står i gjennomgangen av livsoppholdssatsene.
Pass på: Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter. De skal dekkes av livsoppholdssatsen. Som boutgifter regnes husleie, betjening av boliggjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader. Barnehage og SFO kommer derimot i tillegg til barnetillegget, sammen med barnas andel av boutgiftene.
Et regnestykke som oppfyller vilkåret
Du er enslig, uføretrygdet, og får utbetalt 27 000 kroner i måneden etter skatt. Husleien er 9 500 kroner. Du har 1,1 millioner kroner i forbruksgjeld fordelt på fire smålån og to kredittkort.
| Post | Per måned |
|---|---|
| Nettoinntekt | 27 000 kr |
| − livsopphold, enslig | −11 388 kr |
| − husleie | −9 500 kr |
| = betalingsevne | 6 112 kr |
Over en femårsperiode blir det 366 720 kroner. Gjelden er 1,1 millioner, og den vokser med forsinkelsesrente på 12,25 prosent i året mens du betaler. Du innfrir aldri. Vilkåret i § 1-3 er oppfylt med god margin, og det er ikke tvil om utfallet på dette punktet.
Et regnestykke som ikke gjør det
Du er samboer uten barn, har 42 000 kroner utbetalt i måneden og 12 000 kroner i boutgifter. Gjelden er 900 000 kroner.
42 000 − 9 644 − 12 000 gir en betalingsevne på 20 356 kroner i måneden. Selv med renter innfrir du gjelden på fire til fem år. Du er ikke varig ute av stand til å betale, og du får avslag på det økonomiske vilkåret alene — uansett hvor tungt det oppleves.
Det er den ubehagelige delen av denne regelen: gjeldsordning er ikke en ordning for dem som har det stramt. Den er for dem som ikke kommer i mål. Ligger du i det andre eksempelet, er en betalingsavtale eller refinansiering sporet ditt.
Teller det du eier, og ikke bare det du tjener?
Ja. Vilkåret spør om du kan innfri forpliktelsene, ikke bare om månedsbudsjettet ditt går opp. Har du en hytte, en bil til 350 000 kroner, en aksjebeholdning eller en bolig med betydelig friverdi, inngår verdiene i bildet, fordi de kunne vært brukt til å betale gjelden.
Namsmannen kan i tillegg beslutte at bolig eller andre eiendeler skal selges før gjeldsforhandling åpnes, dersom det er åpenbart at salg må til og at det bør skje først (§ 2-5). Selger du ikke innen rimelig tid etter et slikt pålegg, er det i seg selv en avslagsgrunn (§ 2-6 bokstav c).
Det du får beholde, er klær og personlige ting, innbo og utstyr som trengs i hjemmet, og transportmidler og redskaper du trenger til yrke, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner — sistnevnte innenfor en samlet verdi på 1 G, altså 136 549 kroner. Ved sykdom eller uførhet kan verdigrensen fravikes helt i særlige tilfeller. Boligen beholder du dersom salg ikke både gir kreditorene best dekning og boligen overstiger husstandens rimelige behov. Begge vilkårene må være oppfylt for at salgsplikt skal inntre.
Hvor langt er «et rimelig tidsrom»?
Loven oppgir ikke noe antall år, og det er med vilje. Vurderingen skal knyttes til «forpliktelsenes art og omstendighetene ellers», og gjøres for deg — ikke for en gjennomsnittsperson.
I praksis trekker alder og gjenstående yrkesliv tungt. Arbeids- og velferdsdirektoratets standard for utenrettslig gjeldsordning gjengir et typisk kreditorsvar der banken avviser en femårsperiode med at skyldneren «kun er 35 år gammel, og at han har over 30 år igjen av sitt yrkesliv», og krever sju år i stedet. Motsatt vei trekker uførhet, sykdom, høy alder og et inntektsnivå som ikke kommer til å endre seg.
Det som ikke teller, er hvor mye du synes du har lidd. Vurderingen er tallmessig, og den gjøres på det som lar seg dokumentere.
Hva om inntekten din svinger?
Er du timeansatt, sesongarbeider eller nylig arbeidsledig, brukes ikke den beste måneden. Namsmannen skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst og krever normalt lønnsslipper og NAV-utbetalinger for de siste tre månedene, sammen med skattemeldinger for tre år. Da får han et snitt, ikke et øyeblikksbilde. Hvilke papirer det gjelder, står i oversikten over dokumentasjonen til søknaden.
Er inntekten på vei ned fordi du snart går av med pensjon eller er under avklaring for uføretrygd, si det og legg ved dokumentasjonen. Framtidig inntektsbortfall som er sannsynliggjort, er en del av «omstendighetene ellers».
Satsene er veiledende, ikke absolutte
Livsoppholdsforskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelse skal begrunnes. Har du dokumenterte, faste merutgifter som satsen ikke dekker — nødvendige medisiner, behandling, kostholdssykdom, eller reisevei som ikke lar seg dekke med kollektivtransport — skal de framsettes med kvitteringer. Blir de innvilget, faller betalingsevnen, og terskelen for å oppfylle vilkåret blir lavere.
Du kan regne på ditt eget tilfelle med betalingsevnekalkulatoren. Går regnestykket i din favør, er neste spørsmål ikke økonomisk i det hele tatt — det er om noe ved måten gjelden ble til på stenger døren, se støtendevurderingen og de øvrige vilkårene for gjeldsordning.
Ofte stilte spørsmål
Hva er grensen for hvor mye jeg kan tjene og fortsatt få gjeldsordning?
Det finnes ingen inntektsgrense. Det som teller er hva du har igjen etter livsoppholdssats og boutgifter, målt mot gjelden. En godt betalt person med svært høy gjeld kan oppfylle vilkåret, og en lavtlønnet med liten gjeld kan la være å gjøre det.
Regnes strømregningen min som en boutgift?
Nei. Strøm, oppvarming og innboforsikring skal dekkes av livsoppholdssatsen og legges ikke til som boutgift. Husleie, boliglånsbetjening, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnader og nødvendig vedlikehold er boutgifter og kommer i tillegg til satsen.
Kan jeg få høyere livsoppholdssats enn tabellen viser?
Ja, satsene kan fravikes både opp og ned etter en konkret vurdering, men fravikelsen skal begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2). Dokumenterte faste merutgifter til for eksempel medisiner eller behandling er det praktiske grunnlaget for å be om det.
Når endres livsoppholdssatsene?
1. juli hvert år, etter konsumprisindeksen fra SSB. Satsene som gjelder nå ble fastsatt med virkning fra 1. juli 2026. Mange nettsider oppgir januar-satser, og det er feil måned.
Teller boliglånet mitt som gjeld i vurderingen?
Boliggjelden regnes med i den samlede gjelden, men behandles annerledes i selve ordningen: pantegjeld innenfor boligens omsetningsverdi pluss ti prosent slettes ikke, og den delen betjenes videre etterpå. Betjeningen av boliggjelden er samtidig en boutgift i budsjettet.
Kilder
- Gjeldsordningsloven § 1-3
- Gjeldsordningsloven § 4-3 (rett til å beholde til underhold)
- Livsoppholdsforskriften § 1 (formål)
- Livsoppholdsforskriften § 2 (satsene kan fravikes)
- Livsoppholdsforskriften § 6 (årlig justering 1. juli)
- Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
- Arbeids- og velferdsdirektoratet: Standard for utenrettslig gjeldsordning (april 2026)
- Finansfobi.com: betalingsevne i gjeldsordning
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.