Livsoppholdssatsene 2026: hva du skal sitte igjen med

Livsoppholdssatsen er det beløpet loven regner med at du trenger til alminnelige forbruksutgifter hver måned. Den brukes to steder: når namsmannen fastsetter et utleggstrekk, og når betalingsevnen din regnes ut i en gjeldsordning. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kr for en enslig skyldner, 9 644 kr for en som er gift eller samboende, og 19 288 kr for en som forsørger ektefelle eller samboer.

Satsen skal dekke mat, klær, hygiene, telefon, strøm, oppvarming, innboforsikring og kollektivtransport. Boutgifter kommer i tillegg, men bare de utgiftene forskriften faktisk regner som boutgifter.

Satsene for deg selv og for ektefelle eller samboer

Situasjon (forskriften § 3)	Per måned fra 1.7.2026
Enslig skyldner	11 388 kr
Gift eller samboende skyldner	9 644 kr
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr

Den laveste satsen gjelder når du bor sammen med en ektefelle eller samboer som har egen inntekt. Tanken er at to som deler husholdning har lavere kostnader per hode enn én som bor alene. Forsørger du partneren din fordi hun eller han ikke har egen inntekt, brukes satsen på 19 288 kr for dere begge.

Hva du får for barn du forsørger

Barnets alder (forskriften § 4)	Tillegg per måned
Under 6 år	3 645 kr
6–10 år	4 835 kr
11–14 år	6 102 kr
15 år og over	7 020 kr

Tillegget gis for hvert barn du har underholdsplikt for etter barneloven § 68. Det er en juridisk plikt, ikke et spørsmål om hvem som bor i leiligheten. Et stebarn du ikke har underholdsplikt for, utløser ikke tillegg, men teller likevel som person i husstanden når 20-prosentfradraget under skal regnes ut.

Barnetillegget dekker alminnelige forbruksutgifter for barnet. Det dekker ikke barnets andel av boutgiftene, og det dekker ikke barnehage eller skolefritidsordning. De to postene kommer i tillegg til både satsen og tillegget, mot dokumentasjon.

20-prosentfradraget fra og med person nummer fire

I større husstander gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget fra og med person nummer fire i husstanden. Fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Skyldneren er person nummer én, ektefellen eller samboeren nummer to, og barna følger etter.

Et eksempel: to voksne og tre barn på 10, 7 og 4 år. Husstanden har fem personer, altså to fradrag, og de tas i tillegget for de to yngste.

Person	Grunnsats	Fradrag	Beløp
Skyldner, samboende	9 644 kr	—	9 644 kr
Barn 10 år	4 835 kr	—	4 835 kr
Barn 7 år	4 835 kr	20 %	3 868 kr
Barn 4 år	3 645 kr	20 %	2 916 kr
Sum livsopphold			21 263 kr

På toppen av de 21 263 kronene kommer boutgiftene og eventuelle utgifter til barnehage og SFO.

Har du samvær med barn du ikke bor med?

Da gis et eget samværstillegg etter forskriften § 5. Størrelsen følger samværsklassene i forskriften om fastsetjing og endring av fostringstilskot, altså det samme klassesystemet som brukes ved barnebidrag.

Barnets alder	Klasse 1	Klasse 2	Klasse 3	Klasse 4
Under 6 år	386 kr	1 277 kr	1 781 kr	2 236 kr
6–10 år	510 kr	1 690 kr	2 357 kr	2 959 kr
11–14 år	627 kr	2 078 kr	2 899 kr	3 639 kr
15 år og over	696 kr	2 306 kr	3 216 kr	4 038 kr

Har du mindre samvær enn samværsklasse 1, gis det ikke tillegg i det hele tatt. Her gjelder også et 20-prosentfradrag, men det slår inn tidligere enn i § 4: fra og med barn nummer tre som du har samvær med, og igjen i tillegget for de yngste. To forskjellige fradragsregler i samme forskrift, med to forskjellige terskler, blandes ofte sammen.

Ektefellens inntekt kan ikke trekkes for din gjeld

Et utlegg tas i formuesgoder som tilhører skyldneren. Namsmannen kan derfor ikke etablere utleggstrekk i ektefellens eller samboerens lønn for din gjeld. Det som skjer, er noe annet: partnerens inntekt påvirker hvilken av de tre satsene i § 3 som brukes på deg.

Har partneren din egen inntekt, får du den laveste satsen, 9 644 kr, fordi husholdningen antas å dele på faste utgifter. Forsørger du partneren, brukes 19 288 kr for dere to samlet. Forskjellen mellom de to satsene er 9 644 kr i måneden, og den avhenger av et faktum namsmannen ikke kjenner med mindre noen opplyser det.

Boutgiftene håndteres på samme måte. Deler dere husleien, er det din andel som legges til satsen din. Betaler du hele husleien alene fordi partneren ikke har inntekt, er det hele beløpet som er din boutgift. Vis hvordan utgiftene faktisk fordeler seg, ikke hvordan de står i kontrakten.

Hvor mye du sitter igjen med i praksis

Husstand	Livsopphold	Typisk boutgift	Skal være i behold
Enslig, leier	11 388 kr	10 000 kr	21 388 kr
Enslig med ett barn på 8 år	16 223 kr	13 000 kr	29 223 kr
Samboende, to barn på 4 og 12 år	18 662 kr	14 000 kr	32 662 kr
Enslig forsørger av ektefelle	19 288 kr	12 000 kr	31 288 kr

Barnehage, SFO og eventuelle dokumenterte merutgifter kommer på toppen av tallene i høyre kolonne. Alt du har av inntekt etter skatt over dette beløpet, er i utgangspunktet trekkbart.

Rad tre er regnet slik: 9 644 kr for en samboende skyldner, pluss 6 102 kr for barnet på 12 år, pluss 3 645 kr for barnet på 4 år. Husstanden har fire personer, så person nummer fire utløser ett fradrag på 20 prosent, og det tas i tillegget for det yngste barnet: 3 645 blir 2 916. Summen er dermed 9 644 + 6 102 + 2 916 = 18 662 kr. Regner du selv, er det verdt å gjøre fradraget til slutt og på riktig barn.

Livsoppholdssats er ikke det samme som SIFOs referansebudsjett

To tallsett blandes ofte sammen. SIFOs referansebudsjett viser hva et alminnelig forbruk koster for ulike husholdninger, og brukes blant annet i økonomisk rådgivning og i kredittvurdering. Livsoppholdssatsen er et rettslig fastsatt beløp i en forskrift, brukt av namsmyndighetene ved utleggstrekk og gjeldsordning.

De to er utformet for hver sine formål og gir ulike tall. Møter du en oversikt på nett som oppgir «livsoppholdssatser» uten å vise til forskriften og en dato, er sjansen stor for at det er et referansebudsjett, en gammel sats eller begge deler. Kontroller mot forskriften selv når beløpet betyr noe.

Satsene kan fravikes både opp og ned

Forskriften § 2 sier at satsene skal brukes ved den skjønnsmessige vurderingen av hva du med rimelighet trenger til underhold, og at de «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering». En fravikelse skal begrunnes.

Tallene i tabellene over er altså et utgangspunkt, ikke en grense. Faste medisinutgifter, nødvendig bil der kollektivtilbudet ikke finnes, eller varige merutgifter ved sykdom er de typiske grunnene til at satsen settes opp. Det kreves dokumentasjon, og det kreves at utgiften er nødvendig, ikke bare ønskelig. Satsen kan også settes ned, for eksempel når noen andre dekker deler av det den skal dekke.

Satsene endres 1. juli, ikke 1. januar

Satsene justeres etter utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå, og justeringen gis virkning fra 1. juli hvert år. Endringsforskriften fastsettes normalt i siste halvdel av juni. En sats du fant i mai, er utdatert i juli. Dette skiller livsoppholdssatsene fra rettsgebyret og inkassosatsen, som endres ved årsskiftet.

Får du de nye satsene? Ikke nødvendigvis

Forskriften § 8 inneholder en overgangsregel som avgjør mer for leserne enn selve tallene gjør. Ordlyden er tydelig: satsene gjelder for utleggstrekk som besluttes etter at forskriften har trådt i kraft, og de gjelder ikke ved endring av et utleggstrekk som ble besluttet før ikrafttredelsen.

Konsekvensen er at et trekk fra 2025 beholder 2025-satsene, også når det senere blir regulert. Du får ikke de nye satsene bare ved å be om en ny beregning. Det samme gjelder gjeldsordning: forskriften gjelder for saker der gjeldsforhandling åpnes etter ikrafttredelsen, ikke ved endring av en ordning som ble åpnet før.

Hvorfor summen din likevel kan bli for lav

De vanligste grunnene til at en beregning ender for stramt, er ikke at satsen er feil, men at noe mangler i grunnlaget. Boutgiftene er ikke dokumentert, barnetillegget er ikke krevd, samværet er ikke opplyst, eller en varig helseutgift er ikke lagt fram. Strøm og oppvarming er dessuten holdt utenfor boutgiftsbegrepet, noe som slår hardt ut i en bolig med høyt forbruk. Den regelen er gjennomgått under hva som ikke er boutgifter.

Mener du at beregningen er gal, kan du be namsmyndigheten om regulering når som helst, uten å vente på en fast revisjon. Framgangsmåten står under endre eller stanse trekket, og selve trekkberegningen er gjennomgått under utleggstrekk i lønn. Du kan sette opp ditt eget regnestykke i kalkulatoren for utleggstrekk og livsopphold eller i budsjettkalkulatoren.

Trenger du hjelp til å sette opp beregningen, er kommunens gjeldsrådgiver gratis og har plikt til å bistå. Tabeller fra private aktører og eldre oversikter på nett er derimot ikke noe å bygge et krav på. Bruk forskriftens egen ordlyd når du argumenterer, og oppgi paragrafen.