Namsmannens veiledningsplikt: hva du kan kreve av hjelp

Kjernen står i én setning i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 annet ledd: «Namsfogden skal gi partene og andre interesserte den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser.» Plikten gjelder begge parter, den er ikke betinget av at du ber om det, og den er gratis.

Hva namsfogden skal gjøre uten at du spør

Fire plikter inntrer av eget tiltak:

• Kontrollere grunnlaget. Namsfogden skal av eget tiltak påse at den er kompetent til å behandle saken, at partene har partsevne og er prosessdyktige, og at det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag (§ 5-3 første ledd).
• Undersøke økonomien din. I saker om utlegg skal namsfogden av eget tiltak og i rimelig utstrekning undersøke om du har formuesgoder eller lønnsinntekt det kan tas utlegg i (§ 5-3 fjerde ledd).
• Undersøke andres rettigheter. Før utlegg tas i et formuesgode, skal namsfogden i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i det (§ 7-9 fjerde ledd).
• Rette feil i begjæringen. Er det en feil som kan rettes, skal kreditor få en frist til å rette den, og gjøres det ikke, nektes fullbyrdelsen fremmet (§ 5-4 annet ledd).

Merk hva som ikke ligger i dette: «Det påhviler ellers partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis som kan være av betydning» (§ 5-3 første ledd). Namsfogden leter ikke etter argumentene dine. Boutgiftene dine kommer ikke inn i beregningen med mindre du opplyser om dem.

Informasjonen som skal stå i brevet

Foreleggelsen etter § 7-6 er en veiledningsplikt i konkret form. Brevet skal opplyse deg om

1. hvilke kostnader som allerede er påløpt
2. at ytterligere kostnader kommer hvis utlegg blir tatt
3. at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen
4. bestemmelsene i dekningsloven kapittel 2 om hva som kan unntas fra utlegg

Og en generalklausul: «Foreleggelsen skal inneholde det som er nødvendig for at saksøkte skal kunne ivareta sine interesser.» Bygger kravet på en faktura, skal du i tillegg oppfordres til å opplyse om ditt standpunkt til kravet, og opplyses om at saken går til forliksrådet eller heves hvis du reiser innvendinger.

Namsfogden skal skrive ned det du sier

Du trenger ikke skrive juridisk for å bli hørt. Loven pålegger namsfogden å ta imot muntlige framstøt og formalisere dem selv:

• Innvendinger og begjæringer kan settes fram muntlig, og «settes de fram muntlig, skal namsfogden skrive dem ned» (§ 5-6 første ledd).
• Klage kan fremsettes muntlig. Namsfogden nedtegner den, og du undertegner (§ 5-16 første ledd).
• Betaling og avdrag skal tas imot på kreditors vegne når det tilbys (§ 7-9 tredje ledd).

Nedtegningen har rettsvirkning. I en sak som går videre til forliksrådet etter § 7-7, regnes namsfogdens nedtegning av innvendingene dine som tilsvar (tvisteloven § 6-4 femte ledd). Det du sier i telefonen, blir altså prosesskrivet ditt — og det er en god grunn til å be om å få lese gjennom hvordan det er formulert.

Plikten til å begrunne og til å rette seg selv

Nekter namsfogden å ta en begjæring til følge, skal det gis skriftlig meddelelse med en kort redegjørelse for grunnen (§ 5-13). Tar namsfogden en begjæring om tvangsdekning til følge etter at du har fremsatt innvendinger, skal du varsles før dekningen gjennomføres.

Namsfogden kan dessuten omgjøre egne avgjørelser av eget tiltak så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet og ingen tredjepersons rett er til hinder (§ 5-15). En henvendelse med nye opplysninger kan derfor løse saken uten at du trenger å klage formelt. Klager du, skal namsfogden uansett vurdere omgjøring først — se klage på utlegg.

Under et løpende trekk

Veiledningen slutter ikke når trekket er etablert. Du kan selv begjære regulering av trekket når de økonomiske forholdene endrer seg (§ 7-21 første ledd), og du trenger ikke vente på noen årlig revisjon. Skal trekket økes, skal du forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist før økningen kan skje.

Og ved søknad om gjeldsordning

Her er plikten strengere enn ellers. Etter gjeldsordningsloven § 2-2 skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen som trengs for å gjennomføre gjeldsforhandling, utforme et forslag innenfor lovens rammer og eventuelt begjære tvungen gjeldsordning — og namsfogden skal forsikre seg om at du har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Namsfogden kan også oppnevne en medhjelper til å veilede deg (§ 2-4). Alt dette er gratis.

Hvor plikten stopper

Namsfogden er en nøytral namsmyndighet og kan ikke være rådgiver for én av partene. I praksis betyr det at namsfogden

• ikke vurderer for deg om kravet bør bestrides, eller om det er foreldet
• ikke setter opp en gjeldsstrategi eller et husholdningsbudsjett for deg
• ikke forhandler med kreditorene på dine vegne
• ikke gir råd om hvorvidt du bør søke gjeldsordning

Til det finnes andre, og de er også gratis. Kommunen har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning i økonomiske spørsmål, og NAVs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon er 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Oversikten står i kommunal gjeldsrådgiver.

Hva du konkret kan be namsfogden om

1. Å forklare hva som står i namsboken, post for post, og hvilken prioritet kravet har.
2. Å vise hvordan livsoppholdssatsen og boutgiftene dine er regnet inn i trekket.
3. Å skrive ned innvendingen din, og la deg lese den før den sendes.
4. Å opplyse hvilken frist som gjelder, og hvilken dato den løper ut.
5. Å ta imot et avdragsforslag og formidle det til kreditor.
6. Å vurdere regulering av trekket når inntekten eller utgiftene har endret seg.