Utleggstrekk i lønn: hvor mye kan namsmannen ta?
Trekket tas før lønnen når kontoen din. Her er regnestykket namsmannen bruker, satsene som gjelder fra 1. juli 2026, og hva du gjør når trekket er satt for høyt.
Publisert 2. september 2026 · Sist oppdatert 2. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Et utleggstrekk er et fast månedlig trekk som arbeidsgiveren din er pålagt å holde tilbake av lønnen din. Det beregnes av lønn etter forskuddstrekk, altså av det du får utbetalt, ikke av bruttolønnen. Det du skal sitte igjen med, er livsoppholdssatsen din pluss de faktiske boutgiftene dine. Alt over det kan trekkes.
Kort fakta: Nettolønn − livsoppholdssats − dokumenterte boutgifter = det namsmannen kan trekke. For en enslig skyldner er livsoppholdssatsen 11 388 kr per måned fra 1. juli 2026.
Hva namsmannen gjør når trekket besluttes
Trekket er den ene av to former for utlegg. Den andre er utleggspant, der det stiftes panterett i en eiendel. I lønn og i de andre ytelsene dekningsloven § 2-7 lister opp, tas utlegget alltid som trekk, aldri som pant. Namsmannen kan ikke ta utleggspant i lønnen din i det øyeblikket den utbetales.
Før beslutningen skal saken forelegges deg med en frist som settes til en bestemt dato, minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt. Les datoen i brevet. Det er den som gjelder, ikke «tre uker» som tommelfingerregel. I samme brev skal namsmannen opplyse hvilke kostnader som allerede har påløpt, at flere kommer om utlegg tas, at du kan unngå utlegget ved å betale innen fristen, og om beslagsfrihetsreglene i dekningsloven kapittel 2.
Svarer du ikke, blir trekket besluttet på grunnlag av de opplysningene namsmannen har. Det er som regel skattemeldingen og a-meldingen. Har du høye, nødvendige utgifter som ikke framgår av offentlige registre, forsvinner de fra regnestykket ditt hvis du ikke sender dem inn.
Regnestykket: nettolønn minus livsopphold minus boutgifter
Loven sier at trekk kan tas «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Hva som med rimelighet trengs, er fastsatt i livsoppholdsforskriften. Satsene per måned fra 1. juli 2026:
| Din situasjon | Livsoppholdssats per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kr |
| Gift eller samboende skyldner | 9 644 kr |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kr |
Har du barn du har underholdsplikt for, kommer et barnetillegg på 3 645 kr for barn under 6 år, 4 835 kr for barn mellom 6 og 10 år, 6 102 kr for barn mellom 11 og 14 år og 7 020 kr fra 15 år og over. Satsene og fradragsreglene er gjennomgått i detalj under livsoppholdssatsene.
Boutgiftene dine kommer på toppen av satsen, men bare de utgiftene forskriften regner som boutgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det ikke. De skal dekkes innenfor livsoppholdssatsen, sammen med mat, klær, kollektivtransport og alt annet. Det er den enkeltregelen som overrasker flest, og den er forklart for seg under hva som ikke er boutgifter.
Et regneeksempel, trinn for trinn
Du er enslig, bor i leid leilighet og får utbetalt 31 000 kr i måneden etter skatt. Husleien er 10 500 kr. Strømmen ligger på rundt 1 900 kr og innboforsikringen på 220 kr.
| Post | Beløp |
|---|---|
| Nettolønn (etter forskuddstrekk) | 31 000 kr |
| − livsoppholdssats, enslig | 11 388 kr |
| − husleie (boutgift) | 10 500 kr |
| = mulig trekk per måned | 9 112 kr |
| Strøm og innboforsikring, 2 120 kr, trekkes ikke fra | dekkes av de 11 388 kr |
Neste eksempel: du er samboer, eier boligen og har ett barn på åtte år. Nettolønnen er 34 000 kr. Renter og avdrag på boliglånet er 12 400 kr, kommunale avgifter 900 kr og boligforsikringen 350 kr. SFO koster 2 900 kr.
| Post | Beløp |
|---|---|
| Nettolønn | 34 000 kr |
| − livsoppholdssats, samboende | 9 644 kr |
| − barnetillegg, barn 6–10 år | 4 835 kr |
| − betjening av boliglån, kommunale avgifter og boligforsikring | 13 650 kr |
| − SFO (barnepass er ikke dekket av barnetillegget) | 2 900 kr |
| = mulig trekk per måned | 2 971 kr |
Legg merke til forskjellen mellom boligforsikring og innboforsikring. Boligforsikringen er en boutgift som kommer på toppen av satsen. Innboforsikringen er det ikke. Skillet virker vilkårlig, men det står slik i forskriften, og namsmannen følger det.
Du kan regne på ditt eget tilfelle i kalkulatoren for utleggstrekk og livsopphold.
Satsene er et utgangspunkt, ikke et tak
Livsoppholdsforskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at en fravikelse skal begrunnes. Satsene er altså en hjelp til et skjønn, ikke en grense i loven.
Dette er det sterkeste kortet en skyldner har, og det brukes for lite. Har du faste medisinutgifter, må ha bil for å komme deg på jobb der det ikke går kollektivtransport, eller har varige merutgifter på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan satsen settes opp for deg. Kravet er at du dokumenterer utgiften og forklarer hvorfor den er nødvendig. En påstand alene flytter ingenting.
Satsene gjelder ikke for alle trekk som løper nå
Forskriften med satsene fra 1. juli 2026 gjelder for utleggstrekk som besluttes etter den datoen. Ved endring av et trekk som ble besluttet før 1. juli 2026, gjelder ikke de nye satsene. Løper trekket ditt fra i fjor, kan du derfor sitte på fjorårets satser gjennom hele 2026, også når trekket blir revidert underveis.
Den samme overgangsregelen gjelder gjeldsordning: forskriften får virkning for saker der gjeldsforhandling åpnes etter ikrafttredelsen, ikke ved endring av en ordning som ble åpnet før. Sjekk derfor datoen på trekkbeslutningen din før du sammenligner tallene dine med satsene over.
Pass på: Innkrevingslovens nye regler om utlegg gjelder heller ikke i hele landet ennå. Utrullingsforskriften begrenser dem til skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland unntatt Bindal kommune, og bare når fire ytterligere vilkår er oppfylt samtidig. Skatteetaten opplyser om en gradvis overgang fram til 2029.
Hvilke inntekter kan det trekkes i?
Lønn er hovedtilfellet, men listen i dekningsloven § 2-7 annet ledd er lang. Den omfatter annet vederlag for personlig arbeid, pensjon fra arbeidsgiver, annen pensjon og livrente, underholdsbidrag du har krav på til deg selv, ytelser etter trygdelovgivningen, erstatning for skade på liv og helse, offentlig innsamlede midler til deg og pengegaver som er æresgaver.
Trygd er altså ikke fredet. Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og alderspensjon kan det trekkes i på nøyaktig samme måte som i lønn. Vernet ditt ligger i livsoppholdsberegningen, ikke i hva ytelsen heter. Det er gjennomgått under utleggstrekk i trygd.
Driver du for deg selv? Da gjelder 20 prosent av brutto
Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan det tas trekk i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Du kan samtykke til en høyere trekkprosent, men ingen kan pålegge deg det. Dette er en helt annen mekanikk enn nettolønnsberegningen for arbeidstakere, og for en næringsdrivende med høye driftskostnader kan de 20 prosentene bite hardt.
Hva arbeidsgiveren din får vite
Arbeidsgiveren blir trekkpliktig og får en trekkpålegg som sier hvor mye som skal holdes tilbake og hvor pengene skal sendes. Trekket betales til Innkrevingsmyndigheten senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt til deg, hvis ikke et annet forfall er fastsatt. Etterkommes ikke pålegget, blir arbeidsgiveren selv ansvarlig for beløpet.
Trekket har frigjørende virkning for deg. Trekker arbeidsgiveren, men ikke betaler videre, er gjelden din likevel nedbetalt med det beløpet. Det er arbeidsgiveren som får problemet, ikke du. Hva arbeidsgiveren faktisk får se av opplysninger om gjelden din, er tema i utleggstrekk og arbeidsgiver.
Skifter du jobb, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal samtidig vurdere om trekket bør reguleres. Det skjer ikke av seg selv om inntekten din er endret. Si fra.
Hvem pengene går til når flere krever inn
Alle krav mot samme skyldner deltar i det samme trekket. Rekker ikke trekket til alt, fordeles det etter en fast prioritetsrekkefølge: bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt først, deretter erstatning og oppreisning for skade voldt ved straffbar handling, så bøter, så skatt og offentlig avgift, og til slutt alle andre krav. Forbrukslån, kredittkort og inkassokrav ligger nederst. Krav med lik prioritet dekkes forholdsmessig etter størrelse. Mekanikken er beskrevet nærmere under flere trekk samtidig.
Når opphører trekket?
Et utleggstrekk opphører når alle kravene i trekket er dekket eller falt bort på annen måte, eller når tvangsgrunnlaget er opphevet eller kjent ugyldig. I tillegg opphører det når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket.
Pass på: Toårsregelen er ikke en utløpsdato på trekket ditt. Så lenge det kommer inn penger hver måned, løper trekket videre til gjelden er betalt. De gamle maksperiodene på to og fem år for utleggstrekk er opphevet.
Så lenge trekket løper, skjer det heller ingen foreldelse av kravene i det. Kreditor må riktignok melde fra til Innkrevingsmyndigheten innen ti år om at kravet fortsatt består, ellers foreldes det likevel. Opphører trekket, inntrer foreldelse tidligst ett år etter opphøret.
Vernet du har hvis du allerede betaler så godt du kan
Dekningsloven § 2-7 fjerde ledd inneholder en regel få kjenner: utlegg i lønn kan ikke tas dersom du gjør hva du evner for å betale kreditorene dine, og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem. Har du en løpende avdragsordning du faktisk overholder, og fordeler du det du har mellom kreditorene, er dette et reelt argument mot at det etableres trekk.
Vernet har et stort hull. Det gjelder ikke mot bidragskrav, mot erstatning for straffbar handling, mot bøter og mot skatt og offentlig avgift. Er det Innkrevingsmyndigheten som krever inn, hjelper regelen deg som regel ikke.
De fire feilene som gjør trekket for høyt
Et trekk som er satt for høyt, er nesten alltid resultat av at namsmannen har regnet med feil tall. De fire vanligste er:
- Du svarte ikke på foreleggelsen. Da ble trekket beregnet på inntektsopplysninger fra offentlige registre, uten utgiftene dine.
- Inntekten er gammel. Har du gått ned i stilling, mistet en fast overtidsordning eller blitt sykmeldt etter at trekket ble satt, regner namsmannen fortsatt med gårsdagens lønn til du sier fra.
- Boutgiftene er ikke dokumentert. Husleiekontrakt, siste terminvarsel fra banken, faktura på kommunale avgifter og forsikringsbeviset på boligforsikringen er det som teller. Kontoutskrift alene er svakere.
- Barn og samvær er ikke meldt. Barnetillegg gis for barn du har underholdsplikt for, og samværstillegg gis bare fra samværsklasse 1 og oppover. Ingen av delene kommer automatisk.
Slik får du trekket satt ned
Namsmyndigheten kan regulere trekket når de økonomiske forholdene dine endrer seg, når det kommer nye opplysninger, eller når det klart foreligger feil ved fastsettelsen. Du kan selv be om regulering, når som helst. Du trenger ikke vente på en årlig revisjon, og du trenger ikke at kreditoren er enig. Kreditorene kan på sin side bare kreve regulering når endringen er vesentlig.
Skal trekket økes, skal du først få en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist. Skal det settes ned, er det du som må dokumentere hvorfor. Framgangsmåten, dokumentene og hvem som avgjør, står under endre eller stanse trekket.
Kommer du ingen vei, er klageveien tingretten, men klagen settes fram for namsmannen først. Omgjør namsmannen selv, koster klagen ingenting; gebyret på 1 345 kr inntrer tidligst når klagen faktisk oversendes tingretten.
Et trekk er ikke det verste utfallet
Det høres bakvendt ut, men et utleggstrekk er ofte den minst skadelige måten en gjeldssak kan ende på. Kravene samles i ett trekk med en fast månedlig sum, renter og salærer slutter å bygge seg opp i nye saker, og kreditorene får ikke lenger noe å hente ved å sende deg til inkasso på nytt. Alternativene er utleggspant i eiendelene dine eller en beslutning om at det ikke er noe å ta.
Det som gjør trekket ødeleggende, er når det er satt på feil tall og du lever på et beløp du faktisk ikke klarer å leve på. Da bygger du ny gjeld mens den gamle nedbetales, og det er nettopp den mekanismen namsmannen skal unngå. Derfor er det verdt arbeidet å få tallene riktige med én gang, framfor å avfinne seg med brevet.
Tips: Gjør dette samme dag som trekkbrevet kommer: noter fristdatoen i brevet, samle husleiekontrakt eller terminvarsel, faktura på kommunale avgifter og forsikringsbevis for boligen, og skriv en kort e-post til namsmannen med det som er endret siden opplysningene ble hentet inn. Kommunens gjeldsrådgiver hjelper deg gratis med å sette opp beregningen, se kommunal gjeldsrådgiver.
Ofte stilte spørsmål
Kan namsmannen trekke av bruttolønnen min?
Nei. For lønnstakere beregnes trekket av lønn etter forskuddstrekk, altså av det du får utbetalt. Bruttoregelen gjelder bare selvstendig næringsdrivende, som kan få trekk i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for oppdrag.
Kommer strømregningen i tillegg til livsoppholdssatsen?
Nei. Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boligutgifter i livsoppholdsforskriften. De skal dekkes av selve satsen. Husleie, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader kommer derimot på toppen.
Hvor lenge varer et utleggstrekk?
Til kravene er dekket. Det finnes ikke lenger noen fast maksperiode. Trekket opphører også dersom det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket, for eksempel fordi du ble arbeidsledig og det ikke var noe å trekke i.
Får arbeidsgiveren min vite hvem jeg skylder penger?
Arbeidsgiveren får et trekkpålegg med beløpet som skal holdes tilbake og hvor det skal betales. Selve kravene og kreditorene er ikke arbeidsgiverens sak. Trekket har frigjørende virkning for deg selv om arbeidsgiveren ikke betaler videre.
Kan jeg be om at trekket settes ned midt i en periode?
Ja. Du kan selv begjære regulering når økonomien endrer seg, og du trenger ikke vente på noen fast revisjonsdato. Send dokumentasjon på det som er endret, for eksempel ny husleiekontrakt, redusert stilling eller sykmelding.
Kilder
- Dekningsloven § 2-7 (utleggstrekk i lønn mv.)
- Dekningsloven § 2-8 (prioritet mellom krav i trekket)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 (beslutning om utleggstrekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 (endring av trekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 (foreleggelse for saksøkte)
- Livsoppholdsforskriften (FOR-2014-06-13-724)
- Foreldelsesloven § 21 (foreldelse under utleggstrekk)
- Innkrevingsloven (LOV-2025-04-25-12)
- Rettsgebyrloven § 15 (gebyr ved klage til tingretten)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.