Utleggstrekk i trygd og pensjon: hva som kan tas

Dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e nevner uttrykkelig «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende». Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, alderspensjon og dagpenger kan det derfor tas utleggstrekk i, på nøyaktig samme måte som i lønn. At ytelsen kommer fra NAV gjør den ikke fredet.

Det som beskytter deg, er regnestykket: ytelsen etter skattetrekk, minus livsoppholdssatsen din, minus dokumenterte boutgifter. Er det ingenting igjen, blir det ingenting å trekke. Går du fra lønn til sykepenger, følger et løpende trekk med over — men beregningen bygger fortsatt på lønnen du hadde, og må gjøres på nytt.

Hvilke ytelser omfattes

Listen i § 2-7 annet ledd er bredere enn folk regner med:

• Annet vederlag for personlig arbeid, også godtgjørelse for åndsverk og oppfinnelser
• Pensjon eller vartpenger fra arbeidsgiver
• Annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd
• Underholdsbidrag du selv har krav på til deg
• Pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd
• Erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse, og for tap av forsørger
• Midler som er samlet inn offentlig til deg
• Æresgaver som består i penger

Punktet om erstatning for personskade overrasker mange. En menerstatning kan det tas trekk i på linje med lønn, selv om den er utbetalt nettopp fordi helsen din er varig svekket. Igjen er det livsoppholdsberegningen som er vernet, ikke ytelsens karakter.

Et regneeksempel på uføretrygd

Du er enslig, mottar uføretrygd og får utbetalt 21 000 kr etter skatt. Husleien er 9 800 kr.

Post	Beløp
Utbetalt uføretrygd etter skattetrekk	21 000 kr
− livsoppholdssats, enslig	11 388 kr
− husleie	9 800 kr
= mulig trekk	0 kr

Her går regnestykket i minus, og namsmannen kan ikke etablere noe trekk. Utfallet blir da som regel «intet til utlegg», som er en beslutning med sine egne konsekvenser. Den er behandlet under intet til utlegg.

Endres bare ett tall, snur bildet. Flytter samme person til en rimeligere bolig med 7 500 kr i husleie, blir mulig trekk 2 112 kr i måneden. Det er derfor boutgiftene er så avgjørende, og derfor du må dokumentere dem. Hva som teller, står under hva som ikke er boutgifter.

Skattetrekket ditt påvirker hvor mye som kan tas

Trekket beregnes av ytelsen etter forskuddstrekk. Har du et skattekort med høy trekkprosent, blir nettoutbetalingen lavere, og dermed også det namsmannen kan trekke. Det er ingen fordel. Du betaler bare skatten tidligere, og pengene du «sparer» på trekket har du allerede sendt til Skatteetaten.

Motsatt vei er verre. Et for lavt skattetrekk gir høyere nettoutbetaling og dermed høyere utleggstrekk gjennom året, og til slutt en restskatt du ikke har penger til. Restskatt er dessuten et krav Innkrevingsmyndigheten selv kan ta utlegg for. Sjekk derfor at skattekortet stemmer med den ytelsen du faktisk mottar, særlig etter en overgang fra lønn til trygd eller fra én ytelse til en annen.

Trygd som stiger 1. mai kan gjøre trekket for høyt eller for lavt

Ytelser som følger grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år, og grunnbeløpet er 136 549 kr fra 1. mai 2026. En regulering gir høyere utbetaling, og et trekk som er fastsatt på fjorårets tall vil da være for lavt sett fra kreditorenes side. Kreditorene kan bare kreve regulering når endringen er vesentlig, så trekket blir ikke nødvendigvis justert.

Den andre veien er viktigere for deg. Går ytelsen ned, for eksempel ved overgang fra arbeidsavklaringspenger til en lavere uføretrygd, eller når et barnetillegg faller bort, må du selv be om at trekket reguleres. Det skjer ikke automatisk. Framgangsmåten står under endre eller stanse trekket.

Hva som er unntatt beslag

Dekningsloven § 2-4 verner stipend og offentlige bidrag som er gitt til fremme av et særskilt formål. Vernet gjelder likevel ikke bidrag som har karakter av personlig lønn. Skillet går på hva pengene er ment å dekke: et øremerket tilskudd til et bestemt formål står sterkere enn en løpende ytelse til livsopphold.

Har du fått en ytelse utbetalt som et engangsbeløp inn på konto, gjelder dessuten dekningsloven § 2-5. Penger og bankinnskudd er beslagsfrie så langt de er nødvendige til underhold av deg og husstanden fram til neste gang inntekt forfaller, likevel ikke ut over to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Denne beslagsfriheten må du selv kreve. Den kommer ikke av seg selv, og den er gjennomgått under hva namsmannen ikke kan ta.

Når kravet kommer fra NAV selv

Feilutbetalte ytelser som NAV krever tilbake, er et vanlig utgangspunkt for trekk i trygd. Kravet krever inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fra 1. januar 2026 har overtatt innkrevingen av statlige krav og selv kan beslutte utlegg for krav den har til innkreving.

To ting skiller slike krav fra en vanlig forbruksgjeld. For det første gjelder ikke inkassoloven for Innkrevingsmyndighetens virksomhet, så reglene om god inkassoskikk og inkassosalær er ikke veien inn. For det andre har spørsmål om hvorfor kravet oppsto, og selve innkrevingen, to forskjellige adressater: er du uenig i at kravet er riktig, må du ta det med NAV, som fastsatte det. Innkrevingsmyndigheten svarer på betaling og trekk. Kravtypen er behandlet under NAV-tilbakebetalingskrav.

Prioritet: hvem som får pengene

Deltar flere krav i trekket, fordeles pengene etter dekningsloven § 2-8. Bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt kommer først, deretter erstatning for skade voldt ved straffbar handling, så bøter, så skatt og offentlig avgift, og til slutt alle andre krav. Et feilutbetalt trygdekrav er ikke skatt, og havner derfor i den siste gruppen sammen med forbruksgjeld.

Vernet i dekningsloven § 2-7 fjerde ledd for den som gjør hva han evner for å betale kreditorene sine, gjelder ikke mot de fire første gruppene. Er kravet et bidragskrav, en bot eller skatt, hjelper ikke det argumentet. Samordningen av flere krav er beskrevet under flere trekk samtidig, og selve trekkberegningen under utleggstrekk i lønn.

Er du usikker på hva du faktisk får utbetalt etter skatt, finnes regneeksempler på netto uføretrygd. Det tallet er utgangspunktet for hele beregningen.