Flere krav i samme trekk: hvem får pengene først?

Dekningsloven § 2-8 første ledd sier at når flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket. Det finnes altså ikke flere parallelle trekk mot samme person. Kommer det et nytt krav, meldes det inn i det trekket som allerede løper, i stedet for at det etableres et nytt.

Det viktigste følger av dette: trekket blir ikke større av at flere kreditorer melder seg. Størrelsen bestemmes av betalingsevnen din, altså av inntekt minus livsopphold og boutgifter. Nye krav endrer bare hvem som får pengene, ikke hvor mye du må avse.

Køen loven har bestemt

Prioritet	Kravtype
1	Krav fra bidragsberettiget som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt
2	Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling
3	Bøter
4	Skatt og offentlig avgift, samt statens og folketrygdens regresskrav
5	Alle andre krav: forbrukslån, kredittkort, inkassokrav, husleierestanse, ubetalte regninger

Rekkefølgen er absolutt. En kreditor i gruppe 5 får ingenting så lenge det står ubetalte krav i gruppe 1 til 4. Fortrinnsretten gjelder også renter, kostnader og gebyrer, slik de er angitt i trekkbeslutningen.

Innenfor samme gruppe deles pengene forholdsmessig etter kravenes størrelse. Størrelsen måles på det tidspunktet trekk ble besluttet for kravet, med renter, gebyrer og kostnader som var påløpt da. En kreditor som melder seg sent, får altså ikke dårligere plass i gruppen sin, men kravet fryses i den størrelsen det hadde ved innmeldingen.

Et eksempel med fem krav

Trekket ditt er fastsatt til 4 000 kr i måneden. I trekket ligger løpende barnebidrag på 2 100 kr per måned, en bot på 12 000 kr, restskatt på 38 000 kr, et forbrukslån på 120 000 kr og et kredittkort på 60 000 kr.

Krav	Prioritet	Får av de 4 000 kr
Løpende barnebidrag	1	2 100 kr
Bot	3	1 900 kr, til boten er dekket
Restskatt	4	0 kr foreløpig
Forbrukslån	5	0 kr foreløpig
Kredittkort	5	0 kr foreløpig

Etter drøyt seks måneder er boten dekket, og de 1 900 kronene går videre til restskatten. Når også den er ute av trekket, deles beløpet mellom forbrukslånet og kredittkortet i forholdet 120 000 til 60 000, altså to tredeler og én tredel.

Det tar tid. Med 1 900 kr i måneden mot 180 000 kr i usikret gjeld, uten at renten står stille, er ikke dette en plan som ender med at gjelden forsvinner. Når regnestykket ser slik ut, er det gjeldsordning som er verktøyet, ikke et lengre trekk. Vilkårene står under vilkår for gjeldsordning.

Hvordan innbetalingen fordeles på det enkelte kravet

Innkrevingsmyndigheten mottar hele trekket og fordeler det på kravene. Dekker ikke utbetalingen hele kravet, skal hovedstolen nedskrives før kostnader, gebyrer og til sist påløpte renter, med mindre noe annet er bestemt i trekkbeslutningen.

Det er en bedre regel for deg enn den som gjelder ved frivillig delbetaling til en inkassator, der renter og kostnader gjerne tas først. At hovedstolen går ned først, betyr at rentegrunnlaget krymper fra første innbetaling.

Hvem avgjør hva når det er flere kreditorer

Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, treffer den avgjørelser om selve trekket. Har den det ikke, er det namsfogden som er kompetent til å etablere utleggstrekk der du bor. Klage over fordelingen av innbetalte trekk behandles alltid av Innkrevingsmyndigheten, og avgjørelsen er bindende for alle fordringshavere med krav i trekket.

Kommunale krav har en egen inngang. Beslutter kommunen utleggstrekk for eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr eller andre krav den har namsmyndighet for, meldes kravet umiddelbart inn i et løpende trekk. Er det ikke noe trekk fra før, forelegges kommunens beslutning for deg med minst tre ukers uttalefrist.

Kreditor må holde kravet i live

En kreditor som har krav i trekket, har en årlig bekreftelsesplikt. Er det gått mer enn ett år siden kravet ble besluttet dekket ved trekk, uten at kreditor har meldt om endringer eller mottatt utbetaling, må kravet bekreftes før utbetaling skjer.

I tillegg gjelder en ytterfrist på ti år. Så lenge trekket består, skjer det ingen foreldelse, men kreditor må melde Innkrevingsmyndigheten at kravet fortsatt består innen ti år fra trekkbeslutningen, siste utbetaling eller siste melding. Skjer ikke det, foreldes kravet likevel, selv om trekket løper.

Gjelder samordningen for deg?

Reglene om ett samordnet trekk kom med innkrevingsloven 1. januar 2026, men lovendringene om utlegg kommer gradvis til anvendelse. Utrullingsforskriften begrenser dem foreløpig til skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland unntatt Bindal kommune, og bare når fire ytterligere vilkår er oppfylt samtidig. Skatteetaten opplyser om en gradvis overgang fram til 2029.

Hva du bør gjøre når det kommer et krav til

Får du varsel om at et nytt krav skal meldes inn i trekket, er det ikke trekkets størrelse som er tema, men prioriteten. Er du uenig i hvordan kravet er plassert, eller mener du at et krav er foreldet eller allerede betalt, er det verdt å si fra i uttalefristen.

Har økonomien din endret seg siden trekket ble satt, er anledningen samtidig god til å be om regulering av selve trekket. Det er to forskjellige spørsmål, og du kan ta opp begge i samme brev. Se endre eller stanse trekket og utleggstrekk i lønn, og livsoppholdssatsene for tallene beregningen bygger på. Begrepet samordnet utleggstrekk er også forklart hos Skattepenger.