Tilbakebetalingskrav fra NAV: to spor med helt ulik rekkevidde

«NAV kan alltid kreve pengene tilbake» er feil. Har du mottatt en feilutbetaling i aktsom god tro, kan NAV bare kreve tilbake det beløpet som er i behold den dagen du blir kjent med feilen, jf. folketrygdloven § 22-15 femte ledd. Er pengene brukt opp på løpende forbruk, er det ingenting å kreve tilbake etter den bestemmelsen.

De to sporene i folketrygdloven § 22-15

	Skyldsporet (første ledd)	God tro-sporet (femte ledd)
Vilkår	Du «forsto eller burde ha forstått» at utbetalingen skyldtes en feil, eller du ga forsettlig eller uaktsomt feilaktige eller mangelfulle opplysninger	Du mottok beløpet i aktsom god tro
Hvor mye	Hele det feilutbetalte beløpet	Bare det som er i behold når du blir kjent med feilen
Rentetillegg	Bare ved forsett eller grov uaktsomhet	Nei

Det første NAV skal ta stilling til er altså ikke hvor mye som ble utbetalt, men hvorfor. Har du meldt fra om inntektsendringen i tide og likevel fått for mye, står du i god tro-sporet. Da er spørsmålet hva som var igjen av pengene da du fikk beskjed.

Kravet kan settes ned — og NAVs egen skyld er et lovfestet moment

«Det skal settes fram krav om tilbakebetaling … med mindre særlige grunner taler mot det», sier fjerde ledd. Fire momenter skal vektlegges:

• graden av uaktsomhet hos den kravet retter seg mot
• størrelsen på det feilutbetalte beløpet
• hvor lang tid det er gått
• om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten

Det siste punktet er det sterkeste argumentet i en klage, og det er ikke kulanse — det står i loven. Kravet kan settes til en del av beløpet. Unntaket er forsett: har du opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Legger NAV renter på et tilbakebetalingskrav?

Som hovedregel nei. Folketrygdloven § 22-17 a første ledd gir et rentetillegg på 10 prosent bare ved tilbakekreving «på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet». Er du simpelt uaktsom — du «burde ha forstått» — skal det ikke beregnes rentetillegg i det hele tatt. Bare hovedstolen kreves tilbake.

Merk to ting til. De 10 prosentene er et engangstillegg, ikke en årlig rentesats. Og forsinkelsesrenten som § 22-17 a andre ledd nevner, gjelder tilbakekreving etter § 22-15 a — direkte oppgjør med behandlere — ikke et vanlig tilbakekrevingskrav mot deg.

Går kravet videre til Innkrevingsmyndigheten, kan forsinkelsesrente løpe etter innkrevingsloven § 15, men først 30 dager etter at du har fått varsel om at rente vil påløpe. Etteroppgjør for uføretrygd og omstillingsstønad, krav som bare avregnes etter § 22-16 og tilbakebetalingskrav for bostøtte er uttrykkelig unntatt fra rente i innkrevingsforskriften § 15-1.

Etteroppgjør er ikke en feilutbetalingssak

Ble uføretrygden din for høy fordi inntekten ble høyere enn forutsatt, er det avregning etter § 22-16, ikke tilbakekreving etter § 22-15. Forskjellen er reell:

• Ingen skyldvurdering. Det er en ren korreksjon, og den er obligatorisk («skal»).
• Ikke noe rentetillegg.
• Avregning skjer normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settes høyere.
• Kan feilutbetalingen helt eller delvis tilskrives NAV, kan kravet settes ned.

Ordningen gjelder overgangsstønad, uføretrygd, omstillingsstønad og ytelser etter kapittel 17 A, og avregningen gjøres av Innkrevingsmyndigheten. Hvordan tallene i et etteroppgjør blir til, er beskrevet hos Uføretrygd.com.

Vedtaket er tvangsgrunnlag i seg selv

«Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg», sier § 22-15 åttende ledd. NAV trenger verken dom, forliksråd eller inkassoselskap. Kravet kan innkreves ved trekk i framtidige trygdeytelser eller av Innkrevingsmyndigheten, som kan beslutte utlegg selv.

Et løpende trekk har en virkning mange overser: trekk avbryter foreldelsen, og virkningen varer i ett år etter at trekket opphører (§ 22-14 femte ledd). Dette er en særregel som går foran foreldelsesloven. Regner du foreldelsen av et NAV-krav etter de alminnelige fristene alene, bommer du. Hvor mye som kan trekkes i en ytelse, står under utleggstrekk i trygd.

Klagefristen er seks uker, ikke tre

Forvaltningslovens alminnelige klagefrist er tre uker. På vedtak etter folketrygdloven er den seks uker, jf. § 21-12 femte ledd, og særregelen går foran. Klagen går til nærmeste overordnede organ. Er du uenig i klageinstansens vedtak, kan det ankes til Trygderetten. Et vedtak kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før klage- og ankemulighetene er brukt fullt ut.

Kan et NAV-krav slettes?

Selve nedsettelsen skjer etter § 22-15 fjerde ledd i selve tilbakekrevingssaken. Er kravet først fastsatt og sendt til innkreving, behandles søknad om sletting av Innkrevingsmyndigheten etter innkrevingsloven §§ 18 til 20, på linje med andre statlige krav. Vilkårene er de samme som for skattekrav, inkludert tiårsregelen i § 18 andre ledd.

Er gjelden sammensatt og situasjonen varig, omfattes tilbakebetalingskrav fra NAV av gjeldsordning som alminnelig dividendegjeld. Hvilke krav som faller utenfor, står under krav som ikke omfattes.