Økonomisk rådgivning i NAV: to organisasjoner i én dør

NAV-kontoret i kommunen din er et samarbeid mellom staten og kommunen. Trygdeytelsene — dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd — er statlige. Sosiale tjenester, økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning er kommunale. Rådgiveren som skal hjelpe deg med gjelden, sitter på den kommunale siden av bordet, selv om skiltet på veggen er det samme.

Dette er ikke en organisasjonsdetalj. Det avgjør hvilken lov som gjelder for saken din, hvor lang klagefristen er og hvem som behandler klagen.

Hvorfor skillet mellom stat og kommune betyr noe for deg

	Kommunal del av NAV-kontoret	Statlig del av NAV
Typiske saker	Økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning, økonomisk sosialhjelp, nødhjelp, midlertidig botilbud	Dagpenger, sykepenger, AAP, uføretrygd, barnetrygd
Lov	Sosialtjenesteloven	Folketrygdloven med flere
Klageinstans	Statsforvalteren	Nav Klageinstans, deretter Trygderetten
Koster det noe?	Nei	Nei

Praktisk konsekvens: får du avslag på gjeldsrådgivning, er det ikke Trygderetten du skal til. Hele klageveien for § 17-tjenesten står i artikkelen om den kommunale gjeldsrådgiveren.

§ 17 og § 18 er to helt forskjellige søknader

Sosialtjenesteloven § 17 gir deg opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesteloven § 18 gir deg penger til livsopphold. Mange tror at det første forutsetter det andre. Det gjør det ikke.

NAV sier det selv, ordrett: «Du har rett til opplysning, råd og veiledning fra Nav uavhengig av om du har rett til økonomisk sosialhjelp.» Du kan ha full jobb, inntekt over snittet og likevel ha krav på gjeldsrådgivning. Du søker om rådgivning etter § 17, og eventuelt om stønad etter § 18 i tillegg — det er to søknader, og de kan få hvert sitt svar.

Trenger du penger nå, og ikke råd, er det § 18 og nødhjelpsreglene som gjelder. De står i artikkelen om økonomisk nødhjelp.

Slik kommer du i kontakt

• Telefon 55 55 33 39, hverdager 9–15. Dette er Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon. Her kan du både få veiledning og bestille time hos rådgiveren på ditt eget NAV-kontor. Vær oppmerksom på at NAVs generelle nummer er 55 55 33 33 — de to nummerne ligner, og forveksles hele tiden. Mer om hva telefonen kan og ikke kan gjøre står i artikkelen om rådgivningstelefonen.
• Chat på nav.no, hverdager 9–15. Du møter først en chatbot. Be uttrykkelig om å få snakke med en veileder.
• Ditt eget NAV-kontor. NAV har en søkefunksjon på postnummer eller sted. Det er kontoret der du oppholder deg som har plikten, ikke der du er folkeregistrert.
• Skriftlig søknad. Alltid mulig, og det eneste sporet som gir deg et vedtak å klage på.

Forvaltningsloven gjelder for NAV, men ikke for namsfogden

NAV-kontoret er et forvaltningsorgan. Det betyr at forvaltningslovens veiledningsplikt (§ 11) gjelder, at saken skal avgjøres «uten ugrunnet opphold» (§ 11 a), og at du har rett til å se dokumentene i din egen sak.

Namsfogden har ikke det samme. Forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b unntar uttrykkelig saker som behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Skriv derfor aldri at forvaltningsloven gir deg krav på veiledning fra namsfogden — den gjør ikke det. Namsfogdens plikter følger av de lovene saken går etter, og de er svært ulike: sterk veiledningsplikt i gjeldsordningssaker, langt mindre i utleggssaker. Kontrasten er tema i artikkelen om namsmannens veiledningsplikt.

Det er altså i NAV-kontoret du har den bredeste rettighetspakken. Bruk den der.

NAV er en sikker kilde til tjenesten, men ikke til jussen

Dette er verdt å si rett ut, fordi svært mange norske gjeldssider skriver av nav.no ukritisk. NAVs egne sider om økonomi og gjeld inneholdt per 31. august 2026 minst tre påstander som ikke stemmer med gjeldende rett:

Står på nav.no	Slik er det
«Bankene skal fraråde deg fra å ta opp nye lån»	Frarådingsplikten finnes ikke lenger. Den ble erstattet av en avslagsplikt i finansavtaleloven § 5-4: banken skal avslå, ikke advare
Namsmannen omtalt som «lensmann» eller «byfogd»	Begge ordene er ute av lovverket fra 1. juli 2026. Riktig er namsmannen eller namsfogden
«Søknad om sletting av gjeld til Statens innkrevingssentral»	Statens innkrevingssentral finnes ikke lenger. Innkrevingen ble fra 1. januar 2026 overtatt av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten

Poenget er ikke å svartmale NAV. Poenget er en arbeidsdeling: NAV er primærkilden for hva NAV tilbyr — telefonnummer, åpningstider, hva rådgiveren gjør, hva du skal ta med i møtet. Loven leser du i Lovdata. Møter du en rådgiver som gjentar noe av dette, er det ikke fordi rådgiveren er inkompetent, men fordi etatens eget informasjonsmateriell henger etter.

Når NAV skal sende deg videre

Rundskrivet til § 17 setter en klar grense: «Det er ikke meningen at Nav-kontoret skal opptre som alminnelig rådgiver utenfor eget fagområde.» Samtidig har kontoret «plikt til å henvise til andre forvaltningsorgan i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over Nav-kontorets kompetanse», og skal «så vidt mulig» sørge for at andre gir hjelpen.

Typiske grensetilfeller i en gjeldssak:

• Skattegjeld. Skatteetaten har en egen enhet, Skattehjelpen, for personer i særlig vanskelig livssituasjon. Se artikkelen om skattekrav.
• Tvist om selve kravet. Er du uenig i at du skylder pengene, er det en juridisk vurdering. NAV skal vise deg videre, ikke avgjøre.
• Sak som allerede er hos namsfogden eller i forliksrådet. Da er du inne i et løp med egne frister, og rådgiveren kan hjelpe med tallene, ikke med prosessen.

Henvisningsplikten er reell, men den er ingen garanti for at noen andre faktisk tar saken. Får du beskjed om at «dette må du til advokat med», er neste spørsmål alltid hva det koster — og der er svaret sjelden fri rettshjelp, av grunner som står i artikkelen om fri rettshjelp i gjeldssaker.

Hvis rådgivningen stopper opp

Det skjer at kontakten dør ut: rådgiveren slutter, saken blir liggende, eller du får beskjed om å komme tilbake når du har flere papirer og hører aldri mer. Rådgivningen skal ikke avsluttes stilltiende. Avsluttes den fordi kontoret mener du ikke bidrar med egeninnsats, «skal det i så tilfelle fattes enkeltvedtak om dette» — altså noe skriftlig, som kan påklages.

Be om det skriftlige. Det er den enkleste måten å få en sak som har stoppet, til å bevege seg igjen på.