Fri rettshjelp i gjeldssaker: hvorfor svaret nesten alltid er nei

Fri rettshjelp er statlig betaling for advokat. Ordningen ble lagt helt om 15. oktober 2025. De gamle inntekts- og formuesgrensene på 350 000, 540 000 og 100 000 kroner finnes ikke lenger. I stedet regnes en betalingsevne, målt i antall ganger folketrygdens grunnbeløp.

Men det økonomiske vilkåret er sjelden det som stopper en gjeldssak. Det er sakstypen.

Den andre grunnen: hjelpen finnes allerede gratis

Fri rettshjelp er subsidiær. Rettshjelploven § 5 første ledd sier at ordningen ikke dekker bistand som dekkes av andre ordninger, og nevner uttrykkelig «etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer» og «det offentliges veiledningsplikt».

Statens sivilrettsforvaltning stiller derfor tre spørsmål før alt annet: Har du forsikring som dekker advokatutgifter? Kan du få hjelp gjennom fagforening eller annen organisasjon? Kan du få tilstrekkelig veiledning fra det offentlige?

I en gjeldssak er svaret på det siste normalt ja, fordi kommunen har en lovpålagt plikt til økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17. Det er derfor gjeldssaker i praksis ikke gir fri rettshjelp — ikke bare fordi de mangler på listen. Den gratis kanalen er beskrevet i artikkelen om den kommunale gjeldsrådgiveren.

Unntaket som treffer mange med gjeld: utkastelse fra egen bolig

Det finnes én åpning som er høyst praktisk for lesere av dette nettstedet. Leietaker i utkastelsessak om egen bolig er en behovsprøvd sak både for fritt rettsråd (rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4) og for fri sakførsel (§ 16 andre ledd nr. 5).

Skyldes utkastelsen ubetalt husleie, er du altså inne i en sakstype som kan gi fri rettshjelp, selv om selve gjelden ikke gjør det. Husleierestansen som utløser det, er tema i artikkelen om husleierestanse.

I tillegg finnes en snever unntaksregel i § 11 fjerde ledd: «I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret … er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad.» Det skal legges vekt på om saken har likhetstrekk med de oppregnede saksfeltene. Terskelen er høy, men bestemmelsen finnes, og det koster deg ingenting å søke.

Slik regnes betalingsevnen

Formelen står i rettshjelpsforskriften § 1: bruttoinntekt pluss halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet. Er resultatet negativt, settes det til null. Betalingsevnen er altså et tall i antall G, ikke et kronebeløp.

Størrelse	Verdi	Hjemmel
Grunnbeløpet (1 G) fra 1.5.2026	136 549 kr	FOR-2026-05-22-869 § 1
Øvre grense for fri rettshjelp	5 G = 682 745 kr i betalingsevne	rhjl. §§ 11 og 16 andre ledd
Grense for å slippe egenandel	1 G = 136 549 kr	rhjl. § 9 første ledd
Fradrag, ett barn	0,5 G = 68 275 kr	rettshjelpsforskriften § 6
Fradrag, to barn	0,65 G = 88 757 kr	rettshjelpsforskriften § 6
Fradrag, tre barn eller flere	0,75 G = 102 412 kr	rettshjelpsforskriften § 6

Er du gift eller samboer, legges begges bruttoinntekter og nettoformuer sammen, og din betalingsevne settes til 0,6 ganger den samlede. Det gjøres unntak blant annet når dere er motparter i saken og ved dokumentert separasjon.

Primærboligen holdes utenfor formuen, sammen med gjelden knyttet til den, og det samme gjelder driftsmidler, BSU-midler, nødvendige hjelpemidler og erstatning som skal dekke framtidig inntektstap. Tallene hentes fra siste skatteoppgjør, og nyere tall legges bare til grunn hvis betalingsevnen er endret med 15 % eller mer.

Slik søker du, uten advokat

Søknaden går gjennom søknadsportalen for rettshjelp, rettshjelp.statsforvalteren.no. Sivilrettsforvaltningen sier det uttrykkelig: også når du søker selv, skal søknaden i utgangspunktet sendes gjennom denne portalen, og du må ha elektronisk ID for å bruke den. Portalen gjelder oppdrag påbegynt 15. oktober 2025 eller senere.

Du kan søke utenom portalen, på papirskjema, hvis du:

• ikke har elektronisk ID fordi du mangler fødselsnummer eller D-nummer
• har reservert deg mot digital samhandling
• søker på vegne av en mindreårig, eller er verge for den du søker for
• har strengt fortrolig adresse
• har en funksjonsnedsettelse som hindrer digital søknad
• er utenlandsk statsborger som søker rettshjelp i Norge

To ting nesten ingen skriver: advokaten kan innvilge selv. I saker etter rettshjelploven § 11 første og andre ledd kan søkerens egen advokat eller rettshjelper innvilge fritt rettsråd når det økonomiske vilkåret er oppfylt — du trenger ikke vente på statsforvalteren. Og klagen går til Statens sivilrettsforvaltning, ikke til departementet i første omgang.

Søker du senere enn tre måneder etter at advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan søknaden avvises.

Regn ut på forhånd, gratis

Statens sivilrettsforvaltning driver en rettshjelpskalkulator på rettshjelp.statsforvalteren.no/Calculator. Den gir en foreløpig beregning av om du oppfyller det økonomiske vilkåret og hvor stor egenandel du kan måtte betale. Du trenger siste skatteoppgjør, og du kan bruke den uten å logge inn. Resultatet er veiledende.

Bruk den framfor å stole på beregninger på tredjepartssider. Hva egenandelen ender på i kroner, er regnet ut i artikkelen om hva advokathjelp koster.

Gamle saker følger gammelt regelverk

Rettshjelpsforskriften § 23 sier at den nye modellen gjelder for saker der oppdraget er påbegynt etter ikrafttredelsen. For oppdrag påbegynt før 15. oktober 2025 gjelder rettshjelploven slik den lød før, og den gamle forskriften fra 2005. De gamle beløpsgrensene er altså ikke helt døde — men de gjelder bare der, og aldri for en ny sak.

Hvis økonomien din bedrer seg

Blir din økonomiske stilling «vesentlig bedret» gjennom bistanden, skal det offentlige kreve utgiftene refundert, med mindre særlige forhold gjør det urimelig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg og kreves inn av Innkrevingsmyndigheten. I en gjeldssak er dette sjelden aktuelt, men i en sak om personskadeerstatning eller et økonomisk oppgjør kan det være det.

Hvis du får nei

Da er det de gratis kanalene som gjelder. Studentrettshjelpstiltakene har ingen inntektsgrense av den typen rettshjelpsforskriften opererer med, og to av dem har gjeldsrett som uttrykkelig fagområde. De er beskrevet i artikkelen om studentrettshjelp. Skal du likevel betale for advokat, står vurderingen av når det lønner seg i artikkelen om advokat i gjeldssak.