Hva gjeldsrådgiveren faktisk kan gjøre for deg

Den korte versjonen: rådgiveren skal kartlegge økonomien din, sette opp et budsjett, ta kontakt med dem du skylder penger, hjelpe deg å utarbeide et utenrettslig gjeldsforslag, og bistå deg fram til en søknad om gjeldsordning hvis det er dit saken må.

Dette er ikke en ambisiøs tolkning. Det er innholdet i plikten slik Arbeids- og velferdsdirektoratet selv beskriver den i rundskrivet til sosialtjenesteloven § 17, punkt 4.17.2.7 og 4.17.2.9.

Steg 1: kartleggingen

Rundskrivet slår fast at det er «nødvendig å kartlegge vedkommendes faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld». Fire kolonner, ikke to. Eiendeler teller med, fordi de kan være en del av løsningen — og fordi de kan bli tatt hvis saken går til utlegg.

Kartleggingen tar tid, og den blir bare så god som papirene du kommer med. Utskrift fra Gjeldsregisteret viser forbrukslån og kredittkort, men ikke boliglån, ikke offentlige krav og ikke ubetalte regninger. Utskrift fra Inkassoregisteret viser inkassosakene dine. Resten må du selv legge på bordet. Listen står i artikkelen om dokumentene du trenger.

Steg 2: budsjettet

Budsjettet er ikke sluttproduktet. Det er tallet som avgjør alt annet: hvor mye du har igjen når nødvendige utgifter er dekket. Det tallet bestemmer om en avdragsordning er realistisk, om et utenrettslig forslag har noe å tilby kreditorene, og om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning.

Vil du regne på det selv før møtet, kan du bruke budsjettkalkulatoren. Kommer du med et utfylt budsjett, sparer du gjerne et helt møte.

Steg 3: rådgiveren kan ringe kreditorene dine

«Kontakt med kreditorer i enklere saker» står uttrykkelig i oppgavelisten. Det betyr i praksis at rådgiveren kan:

• be om at et krav stilles i bero mens saken utredes
• be om en betalingsplan, eller om at renter fryses
• be om dokumentasjon på et krav du ikke kjenner igjen
• samle inn saldoer, slik at du får et tall som stemmer

Du må gi en fullmakt for at dette skal gå. Uten den kan rådgiveren ikke oppgi hvem du er, og ikke be om opplysninger på dine vegne. Skriv fullmakten i det første møtet, ikke i det tredje. Hvordan du forhandler videre selv, står i artikkelen om å forhandle avdragsordning.

Steg 4: det utenrettslige forslaget

Ved alvorlige gjeldsproblemer har NAV-kontoret «plikt til å bistå skyldneren så langt det er mulig med å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere». Det samme står i gjeldsordningsloven § 1-5. Det er altså ikke opp til den enkelte rådgiver å avgjøre om han eller hun har tid til dette.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utgitt en egen veileder for økonomisk rådgivning med en standard for utenrettslig gjeldsordning, som rådgiverne bruker når forslaget settes opp. Det er verdt å be om å få se den standarden: da vet du hvilke rammer forslaget ditt regnes innenfor før du sier ja til det. Hva et slikt forslag inneholder, står i artikkelen om utenrettslig gjeldsforhandling.

Steg 5: veien til gjeldsordning

NAVs egen liste over hva rådgiveren kan hjelpe med, avsluttes med to punkter: kontakte namsmannen og søke om gjeldsordning. Rundskrivet sier i tillegg at NAV-kontoret «må» informere om gjeldsordningen ved alvorlige gjeldsproblemer.

Kravet om at du først måtte forsøke å ordne opp med kreditorene selv, ble opphevet 1. januar 2025. Du kan altså søke namsfogden direkte. At kommunens bistandsplikt likevel består uendret, er slått fast av departementet — og i praksis er det fortsatt rådgiveren som setter opp tallgrunnlaget søknaden hviler på. Selve søknaden er tema i artikkelen om å søke gjeldsordning.

Dette ligger utenfor

Rundskrivet setter grensen slik: «Det er ikke meningen at Nav-kontoret skal opptre som alminnelig rådgiver utenfor eget fagområde.» I stedet gjelder en henvisningsplikt.

Behov	Kan rådgiveren?	Hvem tar det
Sette opp budsjett og gjeldsoversikt	Ja, dette er kjerneoppgaven	Kommunens rådgiver
Kontakte kreditorer, be om berostillelse	Ja, med fullmakt fra deg	Kommunens rådgiver
Skrive utenrettslig gjeldsforslag	Ja, uttrykkelig del av plikten	Kommunens rådgiver
Avgjøre om et krav er foreldet	Nei, dette er en juridisk vurdering	Rettshjelpstiltak eller advokat
Være fullmektig i forliksrådet	Nei	Advokat, eller Jusshjelpa i Nord-Norge
Klage på et inkassosalær	Kan hjelpe deg å se det, ikke avgjøre det	Finansklagenemnda Inkasso
Ettergivelse av skattegjeld	Nei, annet forvaltningsområde	Skatteetaten
Stanse et tvangssalg	Nei	Namsfogden eller tingretten

At noe ligger utenfor, betyr ikke at du blir stående alene. Kontoret har plikt til å henvise videre og «så vidt mulig» sørge for at andre gir hjelpen. De gratis juridiske kanalene står i artikkelen om studentrettshjelp.

Hvor mange møter har du krav på?

Så mange som det tar. Rundskrivet: «Retten til tjenesten gjelder til tjenesten er gitt eller til den avsluttes på grunn av forhold ved tjenestemottaker.» Ett møte der du fikk beskjed om å skaffe flere papirer, er ikke en oppfylt plikt.

Rådgivningen kan avsluttes hvis du ikke følger opp avtalte tiltak eller ikke bidrar med den egeninnsatsen du har forutsetninger for. Men da skal det fattes et enkeltvedtak om det, og et vedtak kan påklages.

Fire ting du bør be om i første møte

1. En fullmakt, så rådgiveren kan snakke med kreditorene.
2. En anmodning om berostillelse til de mest pågående kreditorene mens saken utredes.
3. En dato for neste møte, og en beskjed om hva du skal ha med da.
4. Et skriftlig vedtak på at du er innvilget tjenesten, hvis du ikke allerede har fått det.

Det fjerde punktet føles overflødig når du sitter der og hjelpen er i gang. Det er det ikke. Vedtaket er det eneste som gir deg noe å holde i den dagen saken blir liggende.