Studielån i mislighold: gebyrtrappen og de tre utgangene

Et misligholdt studielån er et statlig krav, men det følger ikke inkassoforskriftens satser. Lånekassen har sine egne gebyrer, og de er høyere: 280 kroner for første purring, 490 kroner for andre, og 1 820 kroner når lånet sies opp. Deretter overtar Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten innkrevingen.

Gebyrtrappen fra forfall til oppsigelse

Trinn	Hva som kreves	Gebyr
4 dager etter forfall	Påminnelse på e-post	0 kr
Første purring	2 terminbeløp + forsinkelsesrente	280 kr
Andre purring, som også er varsel om oppsigelse	3 terminbeløp + forsinkelsesrente	490 kr
Vedtak om oppsigelse	4 terminbeløp + påløpte forsinkelsesrenter	1 820 kr

Vedtaket om oppsigelse kommer i posten. Fra det tidspunktet sies hele gjelden opp, og forsinkelsesrenten løper på hele beløpet — ikke bare på det forfalte. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026. På en studiegjeld på 410 000 kroner er det i størrelsesorden 4 200 kroner i måneden.

Merk kontrasten til bidragsgjeld: studielån står ikke på unntakslisten i innkrevingsforskriften § 15-1, så her løper det renter. Begge kravene kreves inn av samme etat, men de vokser på helt ulik måte.

Utsettelse: 36 ganger, uten å oppgi grunn

Du kan utsette terminregningen inntil 36 ganger — tre år til sammen — uten å oppfylle noen vilkår og uten å begrunne noe. Det gjelder både regninger du allerede har fått og framtidige regninger, og du kan søke selv om du har fått purringer eller lånet er sagt opp.

Prisen er at nedbetalingstiden forlenges tilsvarende og at renter påløper i utsettelsesmånedene. Utsettelse fjerner ikke renter. Kan du bare betale deler av regningen, er rekkefølgen å søke utsettelse først og deretter betale det du klarer. Du bruker likevel én utsettelse.

Sletting av renter er en annen ordning enn utsettelse

Sletting av renter betyr at renter som allerede er lagt til lånet blir slettet. Du kan ikke søke om at framtidige renter ikke skal påløpe. Søknadsfristen er inntil tre år tilbake i tid — søker du i 2026, kan renter slettes tilbake til 1. januar 2023.

Grunnlagene er blant annet sykdom, arbeidsavklaringspenger, registrert arbeidsledighet, omsorgsarbeid, fødsel og adopsjon, førstegangstjeneste og lav inntekt ved fulltidsarbeid. For 2026 er inntektsgrensen for egen inntekt 438 830 kr, med tillegg på 19 458 kr per barn som er 16 år eller yngre. Antall måneder du får slettet renter for, avhenger av årsinntekten: 12 måneder ved 359 109 kroner eller lavere, og bare én måned helt oppe ved grensen.

Sletting av gjeld ved uførhet — inntekten avgjør, ikke gjelden

Tre vilkår må være oppfylt: du må motta uføretrygd fra NAV på søknadstidspunktet, være minst 50 prosent ufør (eller minst 40 prosent dersom du fikk arbeidsavklaringspenger helt fram til uførevedtaket), og ha brutto person- og kapitalinntekt på 595 960 kroner eller lavere i 2026.

Brutto inntekt 2026	Gjeld etter sletting	Nytt terminbeløp
0 – 413 313 kr	0 kr	0 kr
413 314 – 458 838 kr	83 531 kr	892 kr
458 839 – 502 941 kr	97 413 kr	1 070 kr
502 942 – 549 481 kr	111 498 kr	1 262 kr
549 482 – 595 960 kr	125 381 kr	1 438 kr

Grensene økes med 19 458 kroner per barn under 16 år. Hvor mye som slettes avhenger utelukkende av inntekten, ikke av hvor stor gjelden er. Endelig svar kommer først høsten etter søknadsåret, når skatteoppgjøret er klart. Går du over fra uføretrygd til alderspensjon, kan du ikke lenger søke etter uførereglene.

Midlertidig eller permanent overført — forskjellen er avgjørende

Er lånet oppsagt og midlertidig overført til Innkrevingsmyndigheten, har du fortsatt rettighetene dine hos Lånekassen og kan blant annet søke sletting av gjeld som ufør. Er lånet permanent overført, er de rettighetene borte.

Permanent overføring skjer når du i tre år verken betaler noe eller søker om betalingslettelser. Du får varsel før det skjer. Lånekassen overfører likevel ikke permanent hvis du har inngått betalingsavtale, har trekk i lønn eller trygd, har betalt inn minst seks terminbeløp de siste tolv månedene, eller har dokumentert rett til betalingslettelse.

Ettergivelse søkes ikke hos Lånekassen

Søknad om ettergivelse, betalingsavtale og gjeldsordning for studielån behandles av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten på vegne av Lånekassen — også før lånet er overført dit. Lånekassen ber deg oppgi at det gjelder «et 629-krav». En slik løsning forutsetter normalt at du ikke har rett til betalingsutsettelse hos Lånekassen, så sjekk utsettelse først.

Rettsgrunnlaget er innkrevingsloven §§ 18 og 19, de samme som for skattekrav. Studielån er ikke unntatt i innkrevingsforskriften § 3-3, slik bøter og inndragning er, og det er et statlig krav. Hele verktøykassen er derfor tilgjengelig — inkludert tiårsregelen i § 18 andre ledd: et krav med forfall mer enn ti år tilbake kan ettergis uten at du legger fram et betalingstilbud, dersom fortsatt innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Det er en langt lempeligere inngang enn sykdomsvilkåret i § 19.

Studielån i gjeldsordning

Studielån omfattes av gjeldsordning og behandles som alminnelig dividendegjeld. Det er ikke en av de prioriterte kravtypene i gjeldsordningsloven § 4-8, slik bidragsgjeld til privat mottaker og straffebøter er. Vilkårene for å komme inn står under vilkår for gjeldsordning.

Til slutt en regel det er verdt å vite om: ingen arver studielån. Lånet er personlig og usikret, og dør låntakeren, slettes hele gjelden. Lånekassen får melding fra Folkeregisteret, så pårørende trenger ikke melde fra når låntakeren var bosatt i Norge.

Vil du sammenligne hva en utsettelse koster mot å betale ned, kan du regne på det i nedbetalingskalkulatoren.