Bøter og inndragning: kravet som ikke kan ettergis

Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi en bot. Innkrevingsforskriften § 3-3 første ledd stenger uttrykkelig for det: kompetansen til å ettergi krav etter innkrevingsloven §§ 18 og 19 gjelder ikke bot etter straffeloven kapittel 9 eller inndragning etter kapittel 13. Det finnes derfor bare to veier til at en bot blir mindre: benådning etter Grunnloven § 20, eller gjeldsordning.

Den subsidiære fengselsstraffen henger alltid ved

«Når bot ilegges, fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager», sier straffeloven § 55. Straffen faller bort ved full betaling. Og her er regelen som er verdt penger å kjenne: betaler du en del av boten, nedsettes fengselsstraffen forholdsmessig, regnet i hele dager.

Skatteetaten praktiserer det slik: betaler du ned på boten i en soningssak, gir de politiet beskjed om hvor mye som er betalt, og antall soningsdager reduseres. Det er altså aldri bortkastet å betale en del av en bot du ikke klarer å gjøre opp helt.

Subsidiær fengselsstraff fastsettes ikke for foretak, og ikke for lovbryter som var under 18 år på handlingstidspunktet.

Kan du velge å sone i stedet for å betale?

Nei. Straffeprosessloven § 456 andre ledd: bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse, «skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det». Vedtak om soning treffes av politiet.

Legg merke til at vilkåret er tosidig. Ren betalingsudyktighet er i seg selv ikke grunnlag for soning — men «allmenne hensyn» er et selvstendig alternativ, så det er like feil å tro at manglende betalingsevne automatisk fritar deg fra soning.

Hvem krever inn boten?

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Bøter og andre pengekrav tilkjent i en offentlig straffesak kreves inn der, jf. straffeprosessloven § 456 første ledd. Det samme gjelder erstatning tilkjent en fornærmet i en straffesak, dersom den berettigede ønsker det — et krav som formelt er et privat krav, selv om staten krever det inn.

Siden inkassoloven ikke gjelder for Innkrevingsmyndigheten, påløper det aldri inkassosalær. Straffeprosessloven § 456 tredje ledd åpner derimot for at bøtelagte «etter nærmere regler fastsatt av Justisdepartementet» kan pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter samt andre utgifter ved tvangsinndriving, og dommen eller forelegget er tvangsgrunnlag også for disse tilleggskravene. Hva som faktisk er lagt på i din sak, må du lese ut av fakturaen — det finnes ingen alminnelig kunngjort sats du kan regne deg fram til.

For inndragning er ett forhold avklart: inndragning ilagt i offentlig straffesak står på unntakslisten i innkrevingsforskriften § 15-1, og det beregnes ikke forsinkelsesrente på den.

Betalingsavtale — og tidsvinduet som lukkes

• Oppdeling i inntil 24 måneder, eller minimum 500 kroner per måned. Du må ha mottatt faktura før boten kan deles opp.
• Lengre nedbetalingstid enn 24 måneder — 6 måneder for erstatninger — eller lavere månedsbeløp enn 500 kroner krever innlogget søknad.
• Utsettelse gis normalt i inntil 2 måneder, men ikke hvis fristen i varselet om tvangsinnkreving er passert, og ikke til søkere under 18 år.

Bøter foreldes ikke etter foreldelsesloven

Treårsregelen gjelder ikke her. Straffeloven har egne frister, og de løper parallelt:

Krav	Frist	Fra
Ilagt bot	10 år	forelegget eller dommen ble endelig
Subsidiær fengselsstraff etter § 55	5 år	dommen ble endelig, dersom fullbyrding ikke er påbegynt
Ilagt inndragning	5 år	forelegget eller dommen ble endelig
Inndragning av utbytte	10 år	forelegget eller dommen ble endelig

Boten foreldes altså etter ti år, mens selve soningen faller bort allerede etter fem hvis fullbyrdingen ikke er påbegynt. To ting til: foreldelse er uten betydning for utleggspant eller annen sikkerhet stiftet innen fristens utløp, og et inndragningskrav som er besluttet dekket ved utleggstrekk før foreldelse inntrer, kan delta i trekket i ytterligere to år. Hvordan trekket beregnes, står under utleggstrekk i lønn.

Bøter i gjeldsordning: dom eller forelegg avgjør

Sondringen i gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav h skrives nesten alltid feil:

• Straffebøter fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut, eller i henhold til et eventuelt benådningsvedtak.
• Straffebøter fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknaden fremmes, skal som hovedregel gis full dekning. Er forelegget eldre enn tre år, er hovedregelen ikke lenger absolutt.
• Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt mer enn tre år før søknaden, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensynet til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen legges det særlig vekt på arten av den straffbare handlingen.

Benådning er den eneste veien til reduksjon av en domsfastsatt bot inne i en gjeldsordning — loven viser uttrykkelig til «et eventuelt benådningsvedtak». Hvilke krav som ellers står utenfor en ordning, står under krav som ikke omfattes, og vilkårene for å komme inn under vilkår for gjeldsordning.

Ikke forveksle boten med et gebyr

En bot er en straffereaksjon ilagt ved dom eller forelegg. Et parkeringsgebyr eller en kontrollsanksjon er noe annet, med helt andre regler for kostnader og inndriving — se parkeringsgebyr og kontrollsanksjon. Andre offentlige krav, som skatt, kan derimot ettergis etter innkrevingsloven §§ 18 og 19; se skattekrav. Boten er unntaket.