Hva namsmannen ikke kan ta: beslagsfriheten forklart

Dekningsloven §§ 2-3 til 2-5 lister opp det som ikke kan tas beslag i. Kort fortalt: klærne og innboet du trenger i hjemmet, yrkes- og utdanningsredskaper opp til en verdi på 91 000 kr, gjenstander med særlig personlig verdi, og penger du trenger til livsopphold fram til neste inntekt forfaller. Reglene gjelder både ved utlegg og ved konkurs.

Klær, innbo og personlige eiendeler

Dekningsloven § 2-3 første ledd bokstav a verner klær og andre ting til personlig bruk for deg eller husstanden, samt innbo, utstyr og lignende løsøre du trenger i hjemmet ditt. Vernet er ikke ubetinget: det gjelder «for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem».

I praksis betyr det at et alminnelig hjem er trygt. Sofaen, kjøkkenutstyret, sengene og klærne blir ikke hentet. En kunstsamling, et dyrt smykkeskrin eller et musikkinstrument av høy verdi kan derimot havne utenfor, fordi verdien gjør det urimelig å unnta dem.

Yrkes- og utdanningsredskaper opp til 91 000 kroner

Bokstav b verner redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som du eller noen i husstanden trenger for yrket eller utdanningen. Vernet gjelder likevel ikke ut over en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp, avrundet til nærmeste hundre kroner.

Størrelse	Beløp
Grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2026	136 549 kr
To tredeler av G	91 032,67 kr
Beslagsfri grense, avrundet	91 000 kr

Grensen gjelder den samlede verdien av alt du påberoper deg vern for. Har du både en varebil og verktøy du trenger i arbeidet, deles beløpet mellom dem. Overstiges grensen, kan det tas utlegg, men da gjelder § 2-3 femte ledd: av det tingen innbringer skal du få utbetalt så mye som er rimelig for å skaffe deg en annen ting til samme formål. Reglene for bil er gjennomgått under tvangssalg av bil.

Sykdom og uførhet flytter grensen

Dekningsloven § 2-3 annet ledd sier at det ved sykdom eller uførhet hos deg eller noen i husstanden skal tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan ting etter bokstav b unntas selv om verdien overstiger 91 000 kr.

Dette er den viktigste unntaksregelen i hele bestemmelsen, og den blir sjelden påberopt fordi folk ikke vet at den finnes. En tilrettelagt bil, et hjelpemiddel eller utstyr som er nødvendig på grunn av helse, kan altså holdes utenfor selv når verdien er høy. Legeerklæring eller vedtak fra NAV er den dokumentasjonen som virker.

Ting med særlig personlig verdi

Bokstav c verner ting med særlig personlig verdi, dersom verdien ikke er større enn at det ville være «åpenbart urimelig» om tingene ble tvangssolgt. Terskelen ligger høyt i ordlyden, men bestemmelsen finnes, og den dekker det som har betydning ut over kroneverdien: en gjenstand som er arvet, en gave med minneverdi, noe som knytter seg til en avdød.

Penger og bankinnskudd

Dekningsloven § 2-5 er den regelen flest får bruk for. Beslag kan ikke tas i penger, bankinnskudd, andre fordringer eller forråd av varer så langt de er nødvendige til underhold av deg og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke ut over to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler deg.

Merk formuleringen «inntil neste inntekt forfaller». Får du lønn den 15. og namsfogden tar utlegg i kontoen den 20., er det de fire ukene fram til neste lønning som skal skjermes, ikke hele saldoen og ikke bare noen få dager.

Stipend og øremerkede bidrag

Dekningsloven § 2-4 verner stipend og offentlige bidrag som er gitt til fremme av et særskilt formål. Vernet gjelder ikke bidrag som har karakter av personlig lønn. Skillet går på hva pengene skal brukes til: et tilskudd øremerket et bestemt formål står sterkere enn en løpende ytelse til livsopphold, som behandles etter reglene om utleggstrekk.

Fire krav som setter beslagsfriheten til side

Dekningsloven § 2-6 gjør unntak fra det meste av det som står over, «i den utstrekning det finnes rimelig», når utlegg søkes for:

1. Erstatning eller oppreisning for skade voldt forsettlig eller grovt uaktsomt
2. Krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt
3. Krav på skatt og offentlig avgift
4. Krav på kjøpesummen for en ting, eller krav sikret ved pant eller tilbakeholdsrett i den samme tingen

Det fjerde punktet er verdt en presisering: her kan utlegg tas i selve tingen uten hinder av § 2-3. Har du kjøpt noe på kreditt og ikke betalt, hjelper det ikke at gjenstanden er innbo du trenger i hjemmet.

Utlegg etter § 2-6 kan dessuten tas selv om det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs i boet ditt. Det er et av de skarpeste virkemidlene i hele dekningsloven, og det treffer nettopp de kravene som ellers ligger øverst i prioritetsrekken ved utleggstrekk.

Lønnen har sitt eget vern

Utleggspant skal ikke tas i lønn eller andre ytelser etter dekningsloven § 2-7 umiddelbart i forbindelse med utbetalingen. Lønn tas det utleggstrekk i, og vernet der er livsoppholdssatsen pluss boutgiftene dine. Beregningen står under utleggstrekk i lønn og satsene under livsoppholdssatsene.

Boligen har også et eget vern gjennom retten til erstatningsbolig i dekningsloven § 2-10, med de tre unntakene som gjør at den ikke gjelder ved husleiekrav og ved renter og ordinære avdrag på pantelån.

Hva du selv må gjøre

Namsfogden skal opplyse deg om beslagsfrihetsreglene i foreleggelsen, men skal ikke gjette hva du eier og hvorfor du trenger det. Det er du som må si fra, med tall og dokumentasjon, innen fristen i brevet.

Er utlegget allerede tatt, kan klage over valget av utleggsgjenstand settes fram senest én måned etter underretningen. Er det tvert imot slik at det ikke finnes noe å ta, ender saken med intet til utlegg, som har egne konsekvenser. Se utleggspant i eiendeler og intet til utlegg.