Strøm er ikke en boutgift: regelen som gjør trekket strammere
Boutgifter kommer på toppen av livsoppholdssatsen. Men listen er kortere enn folk tror, og strømregningen står ikke på den.
Publisert 2. september 2026 · Sist oppdatert 2. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Livsoppholdsforskriften § 3 annet ledd sier det rett ut: «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.» De skal dekkes innenfor livsoppholdssatsen, sammen med mat, klær og alt annet du bruker penger på. Bare husleie og de andre postene på listen under legges til satsen når trekket ditt regnes ut.
For en enslig skyldner med satsen 11 388 kr per måned og en strømregning på 2 400 kr i januar, betyr det at nesten en fjerdedel av livsoppholdet går til å varme opp boligen. Namsmannen gjør ingen justering for det av seg selv.
Hva som faktisk regnes som boutgift
| Utgift | Kommer i tillegg til satsen? |
|---|---|
| Husleie | Ja |
| Betjening av boligtilknyttet gjeld (renter og avdrag) | Ja |
| Boligforsikring | Ja |
| Kommunale avgifter | Ja |
| Festeavgift | Ja |
| Nødvendig vedlikehold | Ja |
| Felleskostnader i borettslag og sameie | Ja |
| Andre nødvendige utgifter som gjelder boligen | Ja |
| Elektrisitet | Nei |
| Oppvarming | Nei |
| Innboforsikring | Nei |
| Kollektivtransport | Nei, uttrykkelig dekket av satsen |
Det er verdt å lese den siste linjen på listen over ja-postene en gang til. «Andre nødvendige utgifter som gjelder boligen» er en oppsamlingspost, og den er ikke tom. Utgifter til vann og avløp der de faktureres separat, pliktig kontingent i et boligsameie og lovpålagte kontroller kan høre hjemme der. Kravene er at utgiften gjelder boligen og at den er nødvendig.
Boligforsikring og innboforsikring er to ulike ting
Skillet i forskriften følger et skille i forsikringsbransjen som mange ikke tenker over. Boligforsikringen dekker selve bygningen: tak, vegger, rør, brannskade på konstruksjonen. Innboforsikringen dekker det som står inne i den: møbler, elektronikk, klær.
Bor du i enebolig eller rekkehus, har du gjerne begge deler, ofte i én samlet husforsikring med ett premiebeløp. Da bør du be selskapet om en spesifikasjon som viser hvor mye av premien som gjelder bygningen. Det er den delen som er en boutgift. Bor du i borettslag, ligger bygningsforsikringen normalt i felleskostnadene, som allerede er en boutgift, mens innboforsikringen din er din egen.
Leier du bolig, har du som regel bare innboforsikring. Da har du ingen boligforsikring å føre opp, og premien må dekkes av livsoppholdssatsen.
Hva du gjør med en strømregning du ikke klarer
Regelen er absolutt som utgangspunkt, men den er ikke uten utvei. Forskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelsen skal begrunnes. Det er den døren som finnes.
Argumentet må da bygges på at strømutgiften din ligger vesentlig over det en alminnelig husholdning har, og at det skyldes noe du ikke kan gjøre noe med. Typiske eksempler er en gammel, dårlig isolert bolig du ikke kan flytte fra på kort varsel, elektrisk oppvarming uten alternativ, eller et dokumentert helsebehov for høyere innetemperatur. Det holder ikke å vise at strøm er dyrt for alle.
Tips: Legg ved tolv måneders fakturaer fra strømleverandøren, ikke bare januarregningen. Namsmannen skal fastsette et trekk som skal stå gjennom hele året, og et årsgjennomsnitt er langt mer overbevisende enn den verste enkeltmåneden.
Er strømregningen allerede ubetalt og du har fått varsel om stenging, gjelder egne regler. Hjemmelen for stenging ved ubetalt regning er forbrukerkjøpsloven § 48 a, og NAV kan stanse stengingen ved skriftlig melding innen fristen. Det er behandlet under strømregning, og praktiske grep for å få forbruket ned står under strøm og oppvarming billigere.
Barnehage og SFO er ikke boutgifter, men kommer likevel i tillegg
Utgifter til barnepass hører hjemme i en egen kategori. Barnetillegget etter forskriften § 4 dekker uttrykkelig ikke barnets andel av boutgiftene, og heller ikke barnehage og skolefritidsordning. Begge deler kommer i tillegg til både livsoppholdssatsen og barnetillegget, mot dokumentasjon på hva du faktisk betaler.
Det er altså tre lag i beregningen: satsen for deg og husstanden, boutgiftene fra listen over, og barnepasset. Faller ett av lagene ut fordi det ikke er dokumentert, blir trekket for høyt. Hele beregningen er satt opp under livsoppholdssatsene.
Hva dokumentasjonen bør være
Namsmannen skal bygge på faktiske utgifter, ikke på anslag. Det som fungerer:
- Husleie: gjeldende leiekontrakt, eventuelt siste husleiefaktura hvis leien er justert.
- Boliglån: siste terminvarsel fra banken, som viser renter og avdrag hver for seg.
- Kommunale avgifter: siste faktura fra kommunen, med terminbeløp og antall terminer.
- Felleskostnader: siste giro eller varsel fra forretningsføreren.
- Boligforsikring: forsikringsbeviset, med spesifikasjon av bygningsdelen der polisen er samlet.
- Barnehage og SFO: siste faktura eller vedtak om betalingssats.
En kontoutskrift som viser at det går penger ut, er svakere enn et dokument som viser hva utgiften er og hvorfor du har den. Send inn før fristen i brevet fra namsmannen løper ut. Kommer dokumentasjonen etterpå, må du be om regulering av trekket, og det tar lengre tid. Framgangsmåten står under endre eller stanse trekket.
Slik ser det ut i tall
To skyldnere med samme lønn og samme boutgifter kan ende svært ulikt, avhengig av hvordan boligen varmes opp. Begge er enslige, får utbetalt 30 000 kr etter skatt og betaler 10 000 kr i husleie.
| Leilighet med fjernvarme i husleien | Enebolig med elektrisk oppvarming | |
|---|---|---|
| Nettolønn | 30 000 kr | 30 000 kr |
| Husleie eller boliglån (boutgift) | 10 000 kr | 10 000 kr |
| Livsoppholdssats | 11 388 kr | 11 388 kr |
| Trekk per måned | 8 612 kr | 8 612 kr |
| Strøm, snitt over året | 500 kr | 2 800 kr |
| Igjen til mat, klær og transport | 10 888 kr | 8 588 kr |
Trekket er identisk, men den ene har 2 300 kr mindre å leve for hver måned. Det er akkurat denne forskjellen forskriften § 2 gir adgang til å rette opp, og det er derfor det er verdt å legge ved strømfakturaene når du svarer namsmannen. Uten dem finnes ikke forskjellen i saken din.
Regelen gjelder også i gjeldsordning
Livsoppholdsforskriften brukes både ved utleggstrekk og når betalingsevnen din regnes ut i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Boutgiftsdefinisjonen er den samme begge steder. En strømregning som ikke gir rom i et utleggstrekk, gir det heller ikke i en gjeldsordningsperiode, og en gjeldsordning varer normalt fem år. Det gjør argumentet for å få satsen fraveket sterkere, ikke svakere, i en gjeldsordningssak.
Ofte stilte spørsmål
Kommer strømregningen i tillegg til livsoppholdssatsen?
Nei. Livsoppholdsforskriften § 3 sier uttrykkelig at utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boligutgifter. De skal dekkes innenfor selve satsen, sammen med mat, klær og kollektivtransport.
Hvorfor er boligforsikring en boutgift, men ikke innboforsikring?
Fordi forskriften skiller mellom bygningen og det som står inne i den. Boligforsikringen dekker selve boligen og er en boutgift som legges til satsen. Innboforsikringen dekker møbler og eiendeler, og skal dekkes av livsoppholdssatsen.
Kan jeg få høyere sats når strømmen er uvanlig dyr?
Det er mulig. Satsene kan fravikes opp etter en konkret vurdering, men fravikelsen skal begrunnes. Da må du vise at forbruket ditt ligger vesentlig over det normale og at det skyldes noe du ikke kan endre, for eksempel elektrisk oppvarming i en dårlig isolert bolig.
Regnes avdrag på boliglånet som boutgift, eller bare rentene?
Begge deler. Forskriften bruker uttrykket betjening av boligtilknyttet gjeld, som omfatter hele terminbeløpet. Legg ved siste terminvarsel fra banken, der renter og avdrag står oppført hver for seg.
Er barnehage og SFO en boutgift?
Nei, men de kommer likevel i tillegg. Barnetillegget dekker uttrykkelig ikke utgifter til barnepass, så barnehage og skolefritidsordning legges til beregningen som en egen post mot dokumentasjon.
Kilder
- Livsoppholdsforskriften § 3 (boligutgifter)
- Dekningsloven § 2-7 (hva som med rimelighet trengs til underhold)
- Forbrukerkjøpsloven § 48 a (stenging ved ubetalt strømregning)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 (regulering av trekk)
- Gjeldsordningsloven § 4-3 (livsopphold i gjeldsordning)
- Barneloven § 68 (underholdsplikt)
- SIFO: referansebudsjett for forbruksutgifter
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.