Ubetalt strømregning: fire uker, to stengeforbud og én nemnd

Hjemmelen for å stenge strømmen ved ubetalt regning er forbrukerkjøpsloven § 48 a. Ikke energiloven. Energiloven § 3-3 pålegger områdekonsesjonæren å levere til alle kunder innenfor konsesjonsområdet og sier ingenting om betalingsmislighold. Bruk den aldri som argument mot en stenging som skyldes ubetalt regning — den treffer ikke.

De to absolutte stengeforbudene

Nettselskapet kan stenge ved vesentlig kontraktsbrudd. Men stenging kan ikke skje dersom:

• det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade (§ 48 a første ledd bokstav a), eller
• du har innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke er åpenbart grunnløse (bokstav b).

Begge er absolutte. Men de virker ikke av seg selv: etter standard nettleievilkår har du selv ansvaret for å opplyse nettselskapet om slike forhold, og for å dokumentere eller sannsynliggjøre det du gjør gjeldende. Nettselskapet leser ikke tankene dine, og en innsigelse du bare har tenkt, stopper ingenting. For rentekravet gjelder egne regler på strøm og nettleie, og de er gjennomgått hos Forsinkelsesrente.net.

Varselet og fristen på fire uker

Skriftlig stengevarsel er obligatorisk, og det skal angi fire ting (§ 48 a andre ledd):

1. at stenging ikke skjer dersom du betaler innen fire uker regnet fra datoen varselet ble sendt
2. at du bør ta snarlig kontakt hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller hvis du har innsigelser
3. at du kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader ved stenging og gjenåpning
4. at du kan kontakte sosialtjenesten i bostedskommunen for å avklare om sosialtjenesteloven gir rett til økonomisk stønad

NAV kan stoppe stengingen

Dette er den praktisk viktigste regelen på hele området. Har sosialtjenesten innen fristen meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forpliktelsen din, kan stenging ikke skje (§ 48 a tredje ledd). Standard nettleievilkår gjentar det: melder sosialtjenesten fra innen fire uker etter at stengevarselet er sendt, skal anlegget ikke stenges.

NAV lister selv regninger du må betale for å hindre at strøm eller lignende blir stengt som typisk nødhjelp. Gå dit med varselet i hånd, ikke etter at strømmen er borte.

Når er misligholdet «vesentlig»?

Loven sier ikke noe tall. Terskelen ligger uansett et godt stykke etter det som skjer med en regning du ikke betaler ved forfall — purring og inkassovarsel kommer lenge før stengevarselet. Fornybar Norges nasjonale veileder for stenging oppgir som veiledende utgangspunkt tre ubetalte fakturaer, eller 3 000 kroner utestående på én faktura. Ved lave beløp — 300 kroner i måneden eller mindre — bør misligholdet ha vart over flere måneder før det er vesentlig.

Veilederen gir også praksis som ikke står i loven, men som nettselskapene har forpliktet seg til:

• Strømmen stenges som hovedregel ikke ved minusgrader, og skal ikke stenges ved vedvarende minusgrader.
• Vet nettselskapet at det bor barn på adressen, skal det utvises særlig varsomhet. Bor det spedbarn der, bør anlegget ikke stenges.
• Egne rutiner anbefales for seniorer, for eksempel fra 70 år.
• Nettselskapet skal ha forsøkt direkte kontakt — oppmøte, telefon, SMS eller e-post — før stenging.

Regningen vokser mens strømmen er borte

«Stenging av et anlegg fritar ikke Kunden for betaling av nettariffens faste kostnader mv. i den tid anlegget er stengt», sier standard nettleievilkår punkt 7-1. Den faste delen av nettleia løper videre. Dette er stikk motsatt av mobilabonnement, der ekomloven uttrykkelig forbyr fakturering under sperring.

Gjenåpning krever i utgangspunktet at hele gjelden til nettselskapet er betalt, sammen med kostnadene ved stenging og gjenåpning. En nedbetalingsavtale alene er ikke nok: vilkårene forutsetter i tillegg typisk at NAV eller andre stiller garanti for løpende utgifter. Unntaket er fare for liv, helse eller betydelig tingskade.

Nettselskapet kan kreve kostnadene ved å utarbeide og sende varselet selv om stenging ikke finner sted — men ikke dersom det har opptrådt i strid med § 48 a første til tredje ledd.

Klagen går til Elklagenemnda, ikke Forbrukerklageutvalget

Forbrukerklageutvalget skal ikke behandle klagesaker om kjøp av elektrisk energi, jf. forbrukerklageforskriften § 2 tredje ledd. Klagen går i stedet til Elklagenemnda:

Forhold	Regel
Først	klage skriftlig til nettselskapet eller kraftleverandøren
Klagefrist til nemnda	ett år etter at du først klaget til energiselskapet
Pris	gratis
Riktig motpart	netteier ved nett, måleutstyr og målerverdier; kraftleverandør ved avtale, vilkår og betaling for strømleveransen

Strøm er ikke en boutgift

Får du utleggstrekk, regnes strøm og oppvarming ikke som boutgifter i livsoppholdsberegningen. De skal dekkes av livsoppholdssatsen, sammen med innboforsikring. Det overrasker mange som har lagt strømregningen inn i bokostnadene i budsjettet sitt. Se hva som ikke er boutgifter.

Mener du selve regningen er feil, er innsigelsen både et vern mot stenging og et vanlig forsvar mot kravet. Hvordan du formulerer den, står under bestride inkassokrav. Og er problemet at forbruket er for høyt snarere enn at regningen er feil, finnes praktiske grep under strøm og oppvarming billigere.