Strøm og oppvarming med gjeldsproblemer: stengevarsel, faste kostnader og hjelpen som finnes

Ja, strømmen kan stenges når regningen ikke betales. Men hjemmelen er forbrukerkjøpsloven, ikke energiloven, og vilkårene er strengere enn folk tror. Vær samtidig klar over utgangspunktet i din egen situasjon: har du utleggstrekk, regnes ikke strøm og oppvarming som boutgifter. De skal ut av livsoppholdssatsen, sammen med maten. Grensedragningen står i artikkelen om hva som ikke er boutgifter.

Hva som må være på plass før strømmen kan stenges

Nettselskapet kan avbryte overføringen bare ved vesentlig kontraktsbrudd. Bransjens egen nasjonale veileder oppgir som veiledende utgangspunkt tre ubetalte fakturaer, eller 3 000 kr utestående på én faktura. Ved små beløp bør misligholdet ha vart over flere måneder.

Før stenging skal du ha et skriftlig stengevarsel, og varselet skal opplyse om fire ting:

• at stenging ikke skjer dersom du betaler innen fire uker regnet fra datoen varselet ble sendt
• at du bør ta snarlig kontakt hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller hvis du har innsigelser
• at du kan bli pålagt å dekke kostnadene ved stenging og gjenåpning
• at du kan kontakte sosialtjenesten i kommunen for å avklare om du har rett til økonomisk stønad

To forhold sperrer helt for stenging: fare for liv, helse eller betydelig tingskade, og innsigelser fra deg mot grunnlaget som ikke er åpenbart grunnløse. Merk at du selv har ansvaret for å opplyse om slike forhold og for å sannsynliggjøre dem. Nettselskapet vet ikke at det bor en person med respirator eller et spedbarn i leiligheten med mindre noen sier det.

NAV kan stanse stengingen — dette er den viktigste regelen

Melder sosialtjenesten skriftlig innen fristen at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forpliktelsen din, kan stenging ikke skje. Det er ikke en tjeneste NAV kan velge å tilby; det er en regel som binder nettselskapet.

Praktisk betyr det at det du gjør den dagen stengevarselet kommer, er å kontakte NAV-kontoret i kommunen der du bor eller oppholder deg, og søke om nødhjelp. NAV nevner selv «regninger som du må betale for å hindre at nødvendige tjenester som strøm eller lignende blir stengt» som typisk nødhjelp. Du søker på det ordinære skjemaet for økonomisk sosialhjelp og skriver at det haster.

Nettselskapet skal dessuten ha forsøkt å nå deg personlig — ved oppmøte, telefon, SMS eller e-post — før stenging. Veilederen sier også at strømmen som hovedregel ikke stenges ved minusgrader, at det skal utvises særlig varsomhet der selskapet vet at det bor barn på adressen, og at anlegget ikke bør stenges der det bor spedbarn.

Regningen vokser mens anlegget er stengt

Dette er detaljen nesten ingen kjenner, og den er verdt å ta inn over seg: den faste delen av nettleia løper videre mens anlegget er stengt. Standardvilkårene sier det rett ut — stenging fritar ikke kunden for å betale nettariffens faste kostnader i den tiden anlegget er stengt.

Det er stikk motsatt av mobilabonnement, der loven uttrykkelig forbyr å fakturere abonnementskostnaden mens abonnementet er sperret på grunn av betalingsmislighold. To tjenester som stenges av samme grunn, med helt ulike regler for hva som skjer med regningen. Forskjellen er beskrevet nærmere i artikkelen om mobilabonnement med betalingsanmerkning.

Gjenåpning har dessuten en høy terskel. Et anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling, skal etter standardvilkårene ikke gjenåpnes før hele gjelden til nettselskapet og kostnadene ved stenging og gjenåpning er betalt. Gjenåpning kan likevel skje ved en nedbetalingsavtale, men vilkårene forutsetter typisk i tillegg at NAV eller andre garanterer for de løpende utgiftene. En avtale alene er som regel ikke nok.

Du blir ikke strømløs av en betalingsanmerkning

At kraftleverandøren avslutter avtalen, er ikke det samme som at strømmen forsvinner. Nettselskapene har leveringsplikt, og du får da automatisk strøm fra nettselskapet i området. Prisen er derimot regulert og dyrere enn en vanlig avtale: områdepris pluss 5 øre per kWh i påslag de første seks ukene, deretter områdepris pluss 8 øre per kWh, eksklusive avgifter.

Leveringsplikt er altså en sikkerhetsventil, ikke en spareordning. Blir du stående der i månedsvis, betaler du overpris på hver eneste kilowattime. Skaff en ordinær strømavtale igjen så snart du kan — og husk at et strømsalg med etterskuddsfakturering er en kredittsituasjon, så leverandøren kan kredittvurdere deg.

Klagen går til Elklagenemnda, ikke til forliksrådet

Er du uenig i regningen eller i selve stengingen, må du først klage skriftlig til nettselskapet eller kraftleverandøren. Fører det ikke fram, går saken til Elklagenemnda. Det er gratis, og fristen til nemnda er ett år etter at du først klaget til selskapet.

Her ligger en felle som rammer nettopp folk med inkassosaker: nemnda behandler ikke saker som har vært eller skal behandles i et annet klageorgan eller i det ordinære rettssystemet, herunder forliksrådet. Går kravet til forliksrådet, mister du nemndsporet. Du må velge, og valget bør tas bevisst. Selve kravet og inkassoløpet er beskrevet i artikkelen om strømregning som gjeldskrav.

Er du usikker på hvem som er riktig motpart: netteier ved spørsmål om nett, måleutstyr og målerverdier, kraftleverandør ved avtaleinngåelse, avtalevilkår og betaling for selve strømmen.