Mobilabonnement med betalingsanmerkning: hva du får og hva du ikke får

Datatilsynets eget skoleeksempel på en kredittsituasjon er nettopp denne: «teleoperatøren som yter telefonitjenester til en abonnent, der abonnenten betaler etter at tjenesten er levert». Du bruker tjenesten først og betaler etterpå, og tilbyderen tar dermed en risiko. Det er den risikoen som gir grunnlag for å kredittvurdere deg før avtalen inngås.

Har du en åpen betalingsanmerkning, kan et avslag komme av seg selv. Det er ikke urimelighet fra tilbyderens side; det er den samme vurderingen en bank gjør, i mindre skala.

Kredittsperre kan stenge deg ute — også når du ikke vil det

Har du satt kredittsperre for å beskytte deg mot ID-tyveri eller mot deg selv, får den en bivirkning her. Datatilsynet sier det rett ut: en kredittsperre gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, som igjen kan føre til at du «ikke kan starte abonnementer» eller ta opp lån.

Sperren fjerner altså ikke opplysningene; den bytter ut svaret. Den som spør, får vite at det står en sperre. Skal du tegne et abonnement, må sperren midlertidig oppheves hos det foretaket tilbyderen bruker — og oppheving krever elektronisk ID, akkurat som registreringen. Fremgangsmåten står i den arvede artikkelen om hva kredittsperre er og hvordan du skaffer det og i artikkelen om slik setter du kredittsperre.

Forhåndsbetalt er veien rundt

Et kontantkort eller et forhåndsbetalt abonnement gir tilbyderen ingen kredittrisiko: du betaler før du bruker tjenesten. Det er derfor den praktiske utveien når du får nei på et vanlig abonnement, og det er ingen skam i det. Du beholder nummeret ditt, du får ringe og bruke data, og du slipper en ny månedsregning inn i en økonomi som allerede er stram.

Prisen per gigabyte er ofte høyere enn i et abonnement, så det er ikke gratis å velge den veien. Men et abonnement du ikke klarer å betale, ender som et inkassokrav med salær, og det er dyrere enn all verdens kontantkort.

Sperring: to varsler og én måned

Betaler du ikke, kan tilbyderen begrense bruken. Ekomloven setter tre rammer som er verdt å kunne:

• Tiltakene skal være forholdsmessige og ikke-diskriminerende.
• Du skal ha minst én oppfordring til å betale, og oppsigelse eller annen bruksbegrensning kan tidligst iverksettes én måned etter at både betalingsoppfordringen og et forhåndsvarsel om selve tiltaket er gitt. Purringen alene er ikke nok.
• Så langt det er teknisk mulig skal bare den berørte tjenesten stenges. Har du en pakke med mobil, bredbånd og TV, skal ikke alt gå ned fordi én del er misligholdt.

Og uansett: du skal kunne ringe nødetatene selv om tilbyderen har stengt for utgående anrop. Det er en regel som er verdt å kjenne for en familie som frykter å bli helt uten telefon.

Du skal ikke betale abonnementet mens det er sperret

Dette er den regelen folk oftest ikke vet om: får du abonnementet sperret på grunn av betalingsmislighold, skal du ikke faktureres for abonnementskostnaden under sperringen. Kommer det likevel en faktura for perioden, er den feil, og du bør bestride den skriftlig med en gang.

Legg merke til hvor annerledes dette er enn strøm. Blir strømanlegget ditt stengt, løper den faste delen av nettleia videre hele perioden — gjelden vokser mens du sitter i mørket. Blir mobilabonnementet ditt sperret, stopper abonnementskostnaden. To tjenester, samme årsak, motsatt regel. Strømsiden er beskrevet i artikkelen om strøm og oppvarming med gjeldsproblemer.

	Mobilabonnement	Strøm
Hjemmel for stenging	Ekomloven	Forbrukerkjøpsloven
Varsel før stenging	Betalingsoppfordring og forhåndsvarsel, deretter én måned	Skriftlig stengevarsel med fire ukers frist
Løper det kostnader mens tjenesten er stengt?	Nei — abonnementet skal ikke faktureres	Ja — den faste delen av nettleia løper videre
Klageorgan	Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon	Elklagenemnda

Bindingstid og regningen som blir stående

Bindingstid i en abonnementsavtale kan avtales for 12 eller 24 måneder. Har du kjøpt telefon sammen med abonnementet, er det som regel telefonen som binder deg — og restbeløpet forsvinner ikke selv om abonnementet sperres. Det blir et helt vanlig pengekrav som kan gå til inkasso. Hvordan kravet utvikler seg derfra, står i artikkelen om mobilregning som gjeldskrav.

Klagen går til Brukerklagenemnda

Er du uenig i regningen eller i selve sperringen, behandles klagen av Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Ordningen dekker uttrykkelig fakturering, ikke bare tjenestekvalitet, og tilbydere som omfattes plikter å la nemnda behandle tvisten. Så lenge saken er til behandling i nemnda, kan den ikke samtidig bringes inn for domstolene.

Klag skriftlig til tilbyderen først, og ta vare på svaret. Får du et inkassokrav i mellomtiden, skal du bestride det skriftlig overfor inkassoforetaket også — en innsigelse du bare har fremmet muntlig, er vanskelig å bevise senere.

Slik ser en brukbar innsigelse ut

Den trenger ikke være lang, men den må inneholde fire ting: hvilket kundenummer og hvilken faktura det gjelder, hva du mener er feil, hva du krever rettet, og en dato. Send den på e-post eller i tilbyderens eget skjema, slik at du har den lagret. Skriv i tillegg at du bestrider kravet — det ordet har betydning i et inkassoløp.

Har du fått en faktura for abonnementskostnaden i en periode der abonnementet var sperret på grunn av manglende betaling, sier du nettopp det, og viser til at slik fakturering ikke er tillatt. Krev en kreditnota, ikke bare en forklaring.