Slik søker du startlån: dokumentene, regnestykket og klagefristen

Søknaden sendes til kommunen der du bor. Husbanken behandler ingen søknader fra enkeltpersoner; den låner ut til kommunen, som låner videre ut til deg (forskrift om lån fra Husbanken § 5-2 første ledd). Ringer du Husbanken, blir du henvist tilbake til kommunen.

Det som skiller startlånssøknaden fra en banksøknad, er at kommunen må gjennom to prøver, ikke én. Forskriften krever en behovsprøving. Finansavtaleloven krever en kredittvurdering. Du må komme gjennom begge.

Prøve 1: har du behov for ordningen?

Grunnvilkåret er at du «ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner» (§ 5-2 annet ledd). Deretter skal kommunen etter § 5-4 legge vekt på om du forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig, og om du har brukt muligheten til å spare innenfor det inntekten din gir rom for.

Oppfyller du ikke det, er saken likevel ikke over. Annet ledd bokstav b lar kommunen gi startlån når «husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin». Bokstav a gjelder husstander med barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer.

Prøve 2: kan du betjene lånet?

Her er kommunen bundet av finansavtaleloven på linje med enhver bank, fordi loven gjelder også når kredittyteren er en kommune (§ 1-2 sjette ledd). Kommunen skal gjøre «en grundig vurdering av kundens kredittevne» (§ 5-2) og skal avslå hvis kredittevnen ikke er tilstrekkelig (§ 5-4). Forskriften sier det samme med andre ord: du må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold (§ 5-2 tredje ledd).

Regnestykket ser slik ut:

Post	Eksempel, enslig
Nettoinntekt per måned	26 000 kr
− alminnelig forbruk (SIFO, enslig kvinne 30–50 år, uten bil)	12 599 kr
− strøm og andre boutgifter enn lånet	2 500 kr
= igjen til renter og avdrag	10 901 kr

SIFOs referansebudsjett dekker ikke bolig, strøm eller vedlikehold — de postene kommer i tillegg. Bruker du SIFO-tall i egen oppstilling, må du legge boutgiftene på selv, ellers får du et tall som er altfor lavt.

Papirene kommunen trenger

Kommunene har egne skjemaer, men grunnlaget er det samme overalt, fordi det er det kredittvurderingen krever:

• siste skattemelding og skatteoppgjør,
• lønnsslipper for de siste månedene, eller vedtak om trygd eller stønad,
• fullstendig oversikt over all gjeld, med saldo, rente og terminbeløp per lån,
• dokumentasjon på boutgiftene: husleie eller felleskostnader, kommunale avgifter, strøm,
• eventuell verdivurdering eller takst på boligen,
• vedtak om bostøtte, hvis du har det.

Gjeldsoversikten er den posten flest bommer på. Kommunen kan hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak (finansavtaleloven § 5-2 annet ledd), så usikret gjeld kommer fram uansett. Er du usikker på hva du skylder, hent innsyn i gjeldsregisteret først, og legg det ved.

Hva du har krav på underveis

Innvilges søknaden, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til deg før pengene utbetales (finansavtaleloven § 5-3 annet ledd). Avslås søknaden på grunnlag av automatisert behandling, skal du varsles uten ugrunnet opphold, få vite om avslaget bygger på et databasesøk, og få opplysninger om resultatet av søket og om databasen (§ 5-3 tredje ledd). Utover dette har ingen kredittyter noen alminnelig plikt til å begrunne et avslag.

Fikk du nei? Da har du tre uker

Kapittel 7 i Husbank-forskriften gjelder tilsvarende for kommunen (§ 5-2 tredje ledd), og § 7-10 slår fast at det er «klageadgang etter forvaltningslovens regler … på avvisning og avslag på søknader om lån».

Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket (forvaltningsloven § 29 første ledd). Klagen sendes til det organet som traff vedtaket. Er vedtaket truffet av kommunens administrasjon, er klageinstansen kommunestyret eller en særskilt klagenemnd kommunestyret har oppnevnt (forvaltningsloven § 28 annet ledd).

En klage bør angripe grunnlaget for avslaget, ikke bare gjenta søknaden. Vanlige og treffbare innvendinger er at kommunen har regnet med utgifter du ikke har, at den ikke har vurdert § 5-4 annet ledd bokstav b i det hele tatt, eller at den har lagt til grunn en gjeld som allerede er innfridd.

Mens du venter

Saksbehandlingstiden varierer fra kommune til kommune, og et tvangssalg venter ikke på et kommunalt vedtak. Har banken eller borettslaget allerede begjært tvangsdekning, må du si fra om det i søknaden, og du bør parallelt ta kontakt med den kommunale gjeldsrådgiveren. Kommunen har en selvstendig plikt etter sosialtjenesteloven § 17 til å gi opplysning, råd og veiledning, og den plikten gjelder uavhengig av om du har rett til sosialhjelp.

Se hva ordningen faktisk dekker i startlån fra kommunen, hva du kan få ved siden av i bostøtte og sosialhjelp, og hvem som hjelper deg gratis i kommunal gjeldsrådgiver. Er tvangssalget allerede i gang, se stanse tvangssalg.