Utleggsforretningen: slik foregår den

Når svarfristen din etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 har løpt ut, tar namsfogden saken opp til videre behandling (§ 7-9 første ledd). Ber du selv om det, kan saken tas opp tidligere. Det er dette stadiet som ender med utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg.

Blir det et møte?

Ikke alltid. Namsfogden kan innkalle deg, og eventuelt også kreditor, til møte dersom en av partene ber om det eller namsfogden finner grunn til det. De fleste utleggssaker mot lønnsmottakere avgjøres på grunnlag av opplysninger namsfogden allerede har, uten at noen møtes.

Blir det møte, kan det etter § 7-9 annet ledd holdes

• på namsfogdens kontor
• på bopelen din, forretningsstedet eller driftsstedet
• på et sted der det antas å være formuesgoder til utlegg
• som fjernmøte

Du har bare plikt til å være til stede når namsfogden pålegger deg det (§ 5-8 første ledd). Alle som har en rett som berøres av det som skal foretas, har rett til å være til stede; andre bare hvis namsfogden tillater det.

Grensene for hva som kan gjøres

Maktbruksregelen har en motvekt i samme paragraf. Under tvangsfullbyrdelsen skal det vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater», det skal tas hensyn til dine interesser og ønsker så langt det lar seg gjøre, og fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig. Tvangsforretninger kan bare holdes om natten eller på helligdager når det er påtrengende nødvendig.

En sak om tvangsdekning skal dessuten heves dersom fortsatt gjennomføring vil koste mer enn den gir. Det er en reell skranke i saker om småting av lav verdi.

Innvendinger kan fortsatt settes fram

Fristen i foreleggelsen er ikke en absolutt sperre. Etter § 5-6 kan innvendinger og begjæringer settes fram både muntlig og skriftlig, og settes de fram muntlig, skal namsfogden skrive dem ned. Innvendinger som settes fram under en forretning eller et møte, bør avgjøres med det samme.

Innvendinger kan settes ut av betraktning hvis de ikke blir satt fram så snart det er anledning til det — men ikke innvendinger mot at kravet består, mot størrelsen av kravet, mot at det foreligger tvangsgrunnlag, eller mot at vilkårene for tvangskraft er oppfylt. Nettopp de innvendingene som betyr noe, kan altså ikke avvises som for sent framsatt.

Kommer innvendingen mot et fakturakrav etter fristen, men før utlegg er tatt, behandles den som en rettidig innvending, og saken går til forliksrådet eller heves. Namsfogden kan likevel beslutte at utlegg tas dersom innvendingen er åpenbart grunnløs (§ 7-7 annet ledd).

Namsfogden kan pålegge opplysningsplikt

Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger eller legge fram bevis av betydning for fullbyrdelsen, og kan pålegge tredjepersoner det samme (§ 5-7). For privatpersoner er tredjepartsplikten begrenset til to ting: krav du har eller har hatt mot dem og hvordan kravet falt bort, og formuesgoder du eier som de har eller har hatt i sin besittelse. Den plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Namsfogden kan også kreve opplysninger fra folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt, og dele opplysninger med andre namsfogder når det har betydning for saken. En klage over pålegg mot tredjeperson har oppsettende virkning, med mindre den er åpenbart grunnløs.

Betaling og avdrag underveis

Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på kreditors vegne når det tilbys (§ 7-9 tredje ledd). Det gjør namsfogdens kontor til et brukbart sted å gjøre opp fra, også mens saken pågår. Er betalingsvanskene forbigående og skyldes sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan du dessuten begjære utsettelse etter § 5-12 mot å betale en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag — se namsmannens rolle.

Før utlegg tas i noe

Namsfogden skal i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i formuesgodet før utlegg tas (§ 7-9 fjerde ledd). Er det tale om noe du eier sammen med andre, eller noe som allerede er pantsatt, er det dette som skal fanges opp. Eier en annen tingen, er det verdt å si fra om det med en gang, og helst med dokumentasjon.

En egen regel gjelder for trekk: dekning ved utleggstrekk kan ikke besluttes etter et alminnelig tvangsgrunnlag før grunnlaget er rettskraftig (§ 7-9 femte ledd). En fersk dom som ennå kan angripes, gir altså ikke trekk med det samme.

Utfallet og namsboken

Utfall	Hva det innebærer	Hjemmel
Utleggspant	Panterett stiftes i et bestemt formuesgode	§ 7-17
Utleggstrekk	Trekk i lønn eller andre ytelser, eller kravet meldes inn i et trekk som allerede løper	§ 7-20
Intet til utlegg	Saken avsluttes uten dekning, og utfallet registreres i Løsøreregisteret	§ 7-23

Det føres namsbok når det besluttes utleggspant eller utleggstrekk, når saken avsluttes med intet til utlegg, og når slike beslutninger endres. Begge parter får gjenpart (§ 7-9 sjuende ledd). Namsboken er dokumentet du skal lese nøye: den viser hva som er tatt utlegg i, hvilket beløp kravet er ført opp med, og hvilken prioritet det har.

Er det tatt utleggspant, skal du gjøres kjent med at det er forbudt å forføye over formuesgodet i strid med kreditors panterett, og med at kreditor kan begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt (§ 7-18). Utfallene i detalj er behandlet i utleggspant i eiendeler, utleggstrekk i lønn og intet til utlegg. Er du uenig i det som ble besluttet, er veien videre beskrevet i klage på utlegg.