Namsmannens rolle: hvem gjør hva i tvangsinndrivingen

Namsmyndighetene i Norge er to: namsfogden og tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1). Namsfogden tar utlegg i lønn og eiendeler, tingretten står for tvangssalg av bolig og behandler klager over namsfogden. I en gjeldsordningssak er rollen en helt annen: der er det namsmannen som forbereder saken og fører forhandlingene med kreditorene, ikke driver inn kravene deres. I tillegg finnes særnamsmenn som kan treffe enkelte av de samme beslutningene selv.

Hvem er namsfogden der du bor?

Namsfogden er den som er utpekt som namsfogd etter politiloven § 17. Bestemmelsen sier at politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt, med mindre oppgaven ivaretas av et eget namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte én eller flere hele kommuner. På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

Det er grunnen til at noen får brev fra «Namsfogden i …» og andre fra en politistasjon. Begge deler er riktig avsender. Namsfogden kan ikke holde forretninger utenfor sitt eget distrikt, med unntak for påtrengende tilfeller og når distriktets egen namsfogd samtykker — men tvangssalg kan en namsfogd alltid holde utenfor distriktet (§ 2-3).

Arbeidsdelingen mellom namsfogden og tingretten

Oppgave	Hvem	Hjemmel
Utleggspant og utleggstrekk	namsfogden	tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-1, 7-17, 7-20
Tvangssalg av løsøre, for eksempel bil	namsfogden	§§ 8-1 og 8-3
Fravikelse (utkastelse)	namsfogden	kapittel 13
Tvangssalg av fast eiendom og borettslagsandel	tingretten	§ 11-3
Klage over namsfogdens avgjørelser	tingretten	§ 5-16
Utlegg på grunnlag av utenlandsk tvangsgrunnlag	tingretten	§ 7-3 femte ledd
Sekretariat for forliksrådet	namsfogden	domstolloven § 27 sjette ledd
Søknad om gjeldsordning	namsfogden	gjeldsordningsloven § 2-1

Skillet i tredje rad forklarer en vanlig misforståelse. Namsfogden tar utlegget i boligen din, men kan ikke selge den. Skal boligen tvangsselges, må kreditor sende egen begjæring til tingretten der eiendommen ligger. Det er to atskilte saker, med hvert sitt varsel og hver sin frist.

De særlige namsmyndighetene

To organer kan treffe utleggsbeslutninger uten å gå veien om namsfogden:

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten kan beslutte utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg for krav den har til innkreving (innkrevingsloven § 23). Den krever inn skatt og avgift, men også bøter, erstatninger, tvangsmulkter, studielån, barnebidrag og feilutbetalte NAV-ytelser. Én viktig begrensning: tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f gjelder ikke for den, så en vanlig faktura kan den ikke bruke som tvangsgrunnlag.

Kommunen har namsmyndighet for seks egne kravtyper: eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr, gebyrer etter vegtrafikkloven og besøksbidrag med tvangsmulkt (§ 2-14). Kommunen kan beslutte utleggspant selv, men et utleggstrekk må fremsettes for den kompetente namsfogden for gjennomføring (§ 2-17).

Namsfogden er ikke kreditorens representant

Namsfogden skal av eget tiltak kontrollere at den er kompetent til å behandle saken, at partene har partsevne, og at det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 første ledd). I utleggssaker skal namsfogden dessuten i rimelig utstrekning undersøke om du har formuesgoder eller lønnsinntekt det kan tas utlegg i.

Under gjennomføringen gjelder en uttrykkelig varsomhetsregel i § 5-10 annet ledd: det skal vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater», det skal tas hensyn til dine interesser og ønsker så langt forholdene tillater, og fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig. En sak om tvangsdekning skal heves dersom fortsatt gjennomføring vil koste mer enn den gir. Hva namsfogden plikter å forklare deg underveis, er behandlet i namsmannens veiledningsplikt.

Namsfogden kan gi deg utsettelse

Dette er lite kjent. Er du i en sak om tvangsdekning kommet i forbigående betalingsvansker på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan namsfogden etter begjæring fra deg beslutte å utsette saken. Vilkåret er at du betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav og forplikter deg til å betale resten i månedlige avdrag namsfogden fastsetter (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12). Saksøkeren skal først få uttale seg. Uteblir ett avdrag, faller utsettelsen bort, og ny utsettelse gis bare ved særlige grunner.

Namsfogden skal dessuten ta imot betaling eller avdrag på saksøkerens vegne når det tilbys (§ 7-9 tredje ledd). Du trenger altså ikke gå via inkassoselskapet for å gjøre opp mens saken løper.

Samme kontor tar imot gjeldsordningssøknaden

Namsfogden er ikke bare innkrever. Det er også dit du sender søknad om gjeldsordning, jf. gjeldsordningsloven § 2-1. Egenforsøkskravet, som tidligere krevde at du selv forsøkte å komme til enighet med kreditorene før du søkte, ble opphevet fra 1. januar 2025. Du søker altså namsfogden direkte.

Det gir en praktisk mulighet mange overser: kontoret som behandler utleggssaken mot deg, er det samme som vurderer om du skal få en ordning som rydder opp i hele gjelden. Er summen av krav større enn du kan betjene, er det oftest gjeldsordningssporet som løser saken, ikke enda en runde om ett enkelt krav. Vilkårene står i vilkår for gjeldsordning.

Slik finner du riktig kontor

Politiet henviser publikum til å søke opp postnummer eller sted for å finne rett namsfogd. Noen steder gir treff på et namsfogdkontor, andre på en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Et fylkesvis register over namsfogdkontorene finnes hos Kredittsjekk.org. Utleggsbegjæringen skal settes fram for namsfogden i det distriktet der du har alminnelig verneting, altså der du bor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første ledd). Et utleggstrekk kan bare besluttes av namsfogden i bopelsdistriktet ditt (§ 7-3 fjerde ledd). Har en namsfogd fått en sak den ikke er kompetent til å behandle, kan den overføre saken til rett namsmyndighet i stedet for å nekte den fremmet (§ 5-5).

Hva koster namsfogden?

Selve saksbehandlingen er gratis for deg, men gebyrene kreditor betaler blir en del av kravet. En utleggsbegjæring koster 928 kr (0,69 R), og en klage til tingretten koster rettsgebyret på 1 345 kr — men bare hvis klagen faktisk oversendes retten. Løpet fra begjæring til beslutning er beskrevet i utleggsbegjæring og utleggsforretningen.