Frivillig eller tvungen gjeldsordning: to spor, samme innhold

Gjeldsordningsloven har to spor. Enten godtar kreditorene forslaget ditt frivillig etter lovens kapittel 4, eller så fastsetter tingretten en tvungen ordning etter kapittel 5. Det aller meste ender i det første sporet: i 2023 var andelen tvungne ordninger under ti prosent, og fordi namsmyndigheten selv åpner de fleste sakene, kommer flertallet av gjeldsordningene i stand uten at en dommer er inne i bildet.

Forskjellen mellom sporene handler om hvem som sier ja, ikke om hva du får.

Hva skiller sporene fra hverandre?

	Frivillig ordning	Tvungen ordning
Hjemmel	gjeldsordningsloven kapittel 4	gjeldsordningsloven kapittel 5
Hvem avgjør	fordringshaverne	tingretten
Krav om samtykke	samtlige berørte må godta	ingen
Form på avgjørelsen	vedtakelse etter § 4-12	kjennelse etter § 5-4
Frist	svarfristen bør være tre uker	begjæringen må være inne før forhandlingsperioden løper ut
Kan avgjørelsen angripes	kreditor kan bare la være å godta	kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av deg

Innholdet er det samme i begge sporene

Dette er den vanligste misforståelsen om loven. Kapittel 4 heter «Frivillig gjeldsordning», og mange framstillinger leser det som om livsoppholdssatsene, boligreglene og fordelingen av pengene bare gjelder frivillige ordninger. Det stemmer ikke. Gjeldsordningsloven § 5-2 første ledd sier at en tvungen gjeldsordning «kan gå ut på det samme som en frivillig gjeldsordning etter § 4-2», og kapittel 5 består av bare fire paragrafer med tillegg.

I praksis betyr det at følgende er likt uansett spor:

• livsoppholdssatsen du beholder av inntekten (§ 4-3, med satser i livsoppholdsforskriften),
• når du må selge boligen og når du får beholde den (§ 4-4 og § 4-7),
• grensen på ett grunnbeløp for bil og andre hjelpemidler (§ 4-5 første ledd bokstav c),
• rekkefølgen pengene fordeles i, og hvilke krav som skal ha full dekning (§ 4-8),
• hovedregelen om fem års gjeldsordningsperiode, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingen.

Det du forhandler om i det frivillige sporet, er altså ikke reglene. Det er tallene innenfor reglene: verdsettingen av boligen, hvor mye som skal settes av til livsopphold, og om et enkelt krav skal ha en annen dekning enn de øvrige.

I det frivillige sporet er taushet et ja

Forslaget sendes til alle kjente berørte fordringshavere, og fristen for å ta stilling bør være tre uker (§ 4-12 første ledd). Så kommer regelen mange kreditorer selv glemmer: en fordringshaver som har krav på annet enn bøter, «anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke innen fristen … har motsatt seg det». Den som ikke svarer, har sagt ja.

Loven legger i tillegg en plikt på kreditoren: han «skal ikke uten grunn motsette seg et forslag til gjeldsordning», og den som motsetter seg, skal oppgi grunnen (§ 4-12 andre ledd). Offentlige kreditorer kan godta forslaget uten hinder av det som ellers står i lov, forskrift eller vedtak, for alle andre offentlige krav enn bøter, og avgjørelsen deres er ikke et enkeltvedtak (§ 4-12 tredje ledd).

Tvungen ordning: fristen er det som velter saker

Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsfogden i hende før gjeldsforhandlingsperioden løper ut (§ 5-1 første ledd). Kommer den for sent, er saken ute, og du må søke på nytt. Er begjæringen inne i tide, forlenges perioden med to måneder mens retten behandler saken.

Namsfogden skal dessuten forlenge perioden etter begjæring dersom det er grunn til å tro at en frivillig ordning likevel kommer i stand — men høyst med én måned av den grunnen. Uansett hvor mange forlengelser som gis, kan gjeldsforhandlingsperioden ikke overstige ett år (§ 5-1 femte ledd).

I retten skjer en foreløpig prøving først. Skal retten nekte stadfestelse etter § 5-4, får du en kort frist til å endre forslaget eller uttale deg, også muntlig. Ellers innkalles du og alle kjente berørte fordringshavere til muntlig forhandling (§ 5-3).

Terskelen for «støtende» er ikke den samme i de to sporene

Her ligger en forskjell som nesten aldri omtales. Ved åpning av gjeldsforhandling skal saken nektes dersom det åpenbart vil virke støtende (§ 1-4 andre ledd). Ved stadfestelse av en tvungen ordning skal retten nekte dersom det «vil virke støtende» — uten ordet «åpenbart» (§ 5-4 andre ledd bokstav a).

Det er altså lettere å nekte stadfestelse enn å nekte åpning, og domstolene sier det uttrykkelig. Gulating lagmannsrett formulerte det slik i en kjennelse fra 2019: det skal mer til for å nekte åpning av gjeldsforhandling enn for å stadfeste en tvungen gjeldsordning (LG-2018-191132). Borgarting gjentok poenget i juli 2026 (LB-2026-89655). At du fikk åpnet gjeldsforhandling, er derfor ingen garanti for at en tvungen ordning blir stadfestet.

Hvilket spor tjener deg best?

En frivillig ordning er raskere og krever ingen rettssak. Men det tvungne sporet har to fordeler som ikke skal undervurderes. Retten kan fastsette en kortere periode enn fem år dersom sosiale forhold gjør en normal periode særlig belastende, og skal da legge vekt på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har pågått og om du har måttet selge boligen (§ 5-2 tredje ledd bokstav a). Det er ikke noe en kreditor gir deg frivillig.

Den andre fordelen er selve garantien i § 5-2 femte ledd: har du oppfylt en tvungen gjeldsordning, skal du ved periodens utløp være fri for all gjeld som er omfattet, bortsett fra pantegjeld innenfor pantets verdi. Gjelden kan heller ikke søkes inndrevet hos deg hvis du flytter ut av landet.

Underveis er det namsfogden som skal veilede deg både om forslaget og om å begjære tvungen ordning (§ 2-2). Den plikten er reell, og den er gratis. Kommunen har i tillegg en selvstendig plikt til å bistå deg etter gjeldsrådgivning-reglene i sosialtjenesteloven § 17.

Hvordan selve forslaget settes opp, og hva som avgjør hvor mye hver kreditor får, står i artikkelen om forhandlingen med kreditorene. Sier en av dem nei, er innsigelser fra kreditorene neste steg. Hele tidsløpet er beskrevet i de fire månedene, og oversikten over hva en gjeldsordning er, finner du på temasiden om gjeldsordning.