Hvem kan drive inkasso i Norge — og hvem fører tilsyn med dem

Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling fra Finanstilsynet. Men lovens definisjon av inkassovirksomhet er snevrere enn folk tror, og butikken som purrer på sin egen faktura, trenger ingen bevilling i det hele tatt.

Hva er inkassovirksomhet i lovens forstand?

Inkassoloven § 2 definerer det som ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse. Det avgjørende er altså om noen driver inn andres krav, eller har kjøpt kravet for å drive det inn selv.

Å drive inn sine egne, ikke-oppkjøpte krav faller utenfor. Det er egeninkasso, og krever ikke bevilling. Kravet til god inkassoskikk i § 8 gjelder likevel, uttrykkelig også ved «inndriving av egne pengekrav».

Fire grupper som lovlig kan kreve inn penger fra deg

Hvem	Grunnlag	Tilsyn
Inkassoforetak som driver inn for andre	Bevilling etter inkassoloven §§ 4 og 5	Finanstilsynet
Oppkjøpsforetak som driver inn egne, kjøpte krav	Bevilling avgrenset til oppkjøp og egen inndriving	Finanstilsynet
Advokater	Norsk advokatbevilling, § 4 fjerde ledd	Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Kreditor selv	Egeninkasso, faller utenfor § 2	Ikke offentlig tilsyn

To grupper til finnes i randsonen. Institusjoner med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven kan drive oppkjøpsinkasso uten bevilling. Og fremmedinkasso kan drives midlertidig fra EØS av personer som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2.

Bevillingen gjelder enten det ene eller det andre

Et foretak kan ikke både drive inn for andre og kjøpe opp krav på samme bevilling. Inkassoloven § 4 annet ledd krever at bevillingen avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav. Konsern løser dette med separate selskaper, og det er derfor navnet på avsenderen kan endre seg midt i saken din. Hva det betyr for deg, står i solgt og oppkjøpt krav.

Hva som kreves for å få bevilling

For et foretak som skal drive fremmedinkasso, stiller inkassoloven § 5 første ledd fem vilkår: den som faktisk leder virksomheten har personlig inkassobevilling, styremedlemmer, daglig leder og eiere med betydelig eierandel er egnet, styremedlemmer og daglig leder har lagt fram politiattest, virksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS, og foretaket har stilt sikkerhet.

Personlig inkassobevilling gis etter søknad til den som anses egnet til å være faktisk leder. Søkeren må legge fram politiattest og godtgjøre minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti årene. Politiattesten skal blant annet vise reaksjoner for overtredelser av inkassoloven, konkurs-, regnskaps-, selskaps-, skatte- og verdipapirlovgivningen.

Saksbehandlingsgebyret er fire ganger rettsgebyret, altså 5 380 kroner med rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026. Fristen er tre måneder, men regelen om at en tillatelse anses gitt når fristen er utløpt, gjelder uttrykkelig ikke for inkassobevilling.

Sikkerheten som beskytter deg

Et foretak som driver fremmedinkasso skal stille sikkerhet før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår. Sikkerheten dekker ansvar overfor både fordringshavere og skyldnere, og deponeres hos Finanstilsynet.

Størrelsen er minst 1/40 av fordringsmassen til inndriving, minst det dobbelte av summen av klientmidler, og alltid minst 2 500 000 kroner. Har du lidt et tap fordi foretaket har gjort noe galt, kan du kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å gå på foretaket.

Penger foretaket krever inn, skal holdes atskilt fra egne midler på en klientkonto. Kontoen kan bare opprettes i en bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i den med krav banken selv måtte ha mot inkassatoren. Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale.

Slik kontrollerer du avsenderen

Finanstilsynet fører register over foretak med inkassobevilling, og publiserer offentlige merknader etter stedlige tilsyn. Er du i tvil, spør skriftlig om tre ting: har foretaket bevilling, er kravet kjøpt opp eller drives det inn på oppdrag, og hvem er opprinnelig fordringshaver. Alle tre skal du kunne få svar på.

Er avsenderen en advokat, ligger tilsynet hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, ikke hos Finanstilsynet. Er avsenderen kreditor selv, er det ikke offentlig tilsyn i det hele tatt — men reglene om varsling, frister og god inkassoskikk gjelder likevel, og gebyrene er begrenset til dem i inkassoforskriften § 1-2. Se egeninkasso og fremmedinkasso.

Bevilling er ikke det samme som at kravet er riktig

En bevilling sier at foretaket oppfyller kravene til å drive virksomheten. Den sier ingenting om at akkurat ditt krav er beregnet riktig, at varslingsreglene er fulgt, eller at hovedstolen faktisk er din. Kontrollen av kravet må du gjøre uansett hvem som har sendt det.

Et forhold til er verdt å sjekke før du klager: ikke alle inkassoforetak er tilsluttet klagenemnda. Nemnda behandler bare klager på foretak som er med i ordningen, og tilslutningen kan sies opp — Finansklagenemnda opplyste i juni 2026 at tre foretak trakk seg fra 1. juli samme år. Er foretaket ikke tilsluttet, står domstolene igjen som eneste vei, og da er beløpets størrelse ofte avgjørende for om det er verdt det.

Hva tilsynet kan gjøre med et foretak

Finanstilsynet kan gi pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser, nedlegge forbud mot virksomheten dersom vilkårene ikke er oppfylt, og inndra bevillingen. Skifte av faktisk leder skal meldes før skiftet finner sted.

Den nye inkassoloven, LOV-2026-05-22-19, erstatter ordningen med personlig inkassobevilling og faktisk leder med rollene «fagansvarlig» og «prosessfullmektig», og innfører overtredelsesgebyr som tilsynsreaksjon. Loven er sanksjonert, men ikke i kraft; ikrafttredelsen bestemmes av Kongen. Fram til da gjelder inkassoloven av 1988 fullt ut. Grensene for hva foretakene kan tillate seg i dag, står i god inkassoskikk.