Telefoninkasso: når og hvor ofte de har lov til å ringe

Et inkassoforetak kan ringe deg på hverdager mellom kl. 08.00 og 21.00, og på lørdager mellom kl. 09.00 og 15.00. Ikke på søndager, ikke på helligdager. Og ikke oftere enn én gang om dagen, fem ganger i uken og femten ganger i måneden. Grensene er per skyldner, ikke per inkassosak.

Når på døgnet kan de ringe?

Dag	Tillatt tidsrom
Mandag til fredag	08.00–21.00
Lørdag	09.00–15.00
Søndag, helligdag og offisiell høytidsdag	Ikke tillatt

Rammene følger av Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkassovirksomhet, som bygger på et tematilsyn med rapport av 15. desember 2022. Kontakt utover dette regnes som brudd på god inkassoskikk. Tidsvinduene gjelder både oppringing og SMS, og også fysisk oppsøking.

Hvor ofte kan de ringe?

For å unngå brudd på god inkassoskikk bør gjentatte ringeforsøk til forbrukerskyldnere ikke skje oftere enn

• 1 gang per dag
• 5 ganger per uke
• 15 ganger per måned

Det avgjørende ordet er per skyldner. Har foretaket seks inkassosaker på deg, gir det ikke seks ganger så mange oppringinger. Foretakene må ha ringelister på skyldnernivå, ikke på saksnivå, nettopp for å kunne holde grensen. Oppringinger som skjer etter ditt eget ønske eller etter avtale, teller ikke med.

Merk også at det er ringeforsøk som telles, ikke samtaler. Fem ubesvarte anrop på en dag er fem forsøk, ikke null kontakt.

Teller SMS-ene med?

Nei. SMS regnes som skriftlig kontakt og faller utenfor ringegrensene. Men det er ikke fritt fram: foretaket har ikke adgang til å sende flere likelydende SMS-er med generell informasjon til en skyldner som har flere krav.

Og over alt dette ligger en samlet vurdering. Det totale påtrykket skal vurderes — brev, e-post, oppringing, SMS og alle kontaktforsøk under ett. Hyppige kravbrev per post og e-post tilsier mindre pågang på telefon. Femten oppringinger i måneden fra et foretak som samtidig sender ukentlige brev, kan derfor være for mye selv om tallgrensen er overholdt.

Kan du be dem la være å ringe?

Ja. Har du informert foretaket om at du ikke ønsker telefoniske oppkallinger, skal det så langt det er mulig respektere dette. Finanstilsynet viser til Finansklagenemndas vedtak 2020-860.

Gjør reservasjonen skriftlig, og be samtidig om at all videre kontakt skjer per brev eller e-post. Da har du to fordeler: pågangen blir håndterlig, og du får all kommunikasjonen dokumentert i en form du kan legge ved en klage.

Når har de likevel lov til å ringe?

Rundskrivet åpner for unntak fra ringegrensen når det oppstår en situasjon der kontakt er nødvendig. Eksemplene som nevnes, er at nettselskapet skal stenge strømanlegget, at et lån er førtidig forfalt, eller at saken nærmer seg rettslig inndriving med kostnader som fortsatt kan unngås.

Det siste er verdt å ta på alvor. En oppringing rett før en forliksklage sendes, er ofte den siste sjansen til å avverge et rettsgebyr på 2 071 kroner. Overgangen til rettslig pågang er beskrevet i fra inkasso til rettslig pågang.

Hvem kan de snakke med om saken?

Bare deg. Inkassoforetak har taushetsplikt etter inkassoloven § 28, og må ha rutiner for å sikre at telefonnummeret faktisk tilhører skyldneren og ikke en kollega eller et familiemedlem. Et foretak som legger igjen beskjed om gjelden din hos en annen, bryter taushetsplikten.

Foretaket kan heller ikke gi oppdragsgiveren — altså kreditor — adgang til å høre samtalene i sanntid eller til opptak av dem. At kreditor har sendt kravet til inkasso, gir ham ingen rett til å lytte på hva du sier til byrået.

Hva om noen banker på døra?

Fysisk oppsøking av skyldnere er ikke forbudt, men Finanstilsynet har egne retningslinjer for det i rundskriv 19/2010 om inkassovirksomheters bruk av oppsøksmetoder. Tidsvinduene over gjelder også her, og terskelen for hva som er «urimelig påtrykk, skade eller ulempe» etter inkassoloven § 8 er lavere når noen står på trappen enn når telefonen ringer.

Under den nye inkassoloven blir dette strammet ytterligere: bare inkassoforetak skal kunne oppsøke skyldneren fysisk, du skal varsles skriftlig i rimelig tid på forhånd, og du skal opplyses om retten til å reservere deg mot å bli oppsøkt. De reglene er ikke i kraft ennå, men de sier noe om retningen.

Hva skjer hvis grensene brytes?

Brudd på god inkassoskikk har en konkret økonomisk konsekvens: du plikter ikke å erstatte kostnadene ved inndrivingen, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd. Har du allerede betalt omkostningene, har du krav på å få dem tilbakebetalt. Har du ikke betalt dem, må foretaket starte inkassosaken på nytt med et nytt inkassovarsel.

Hovedkravet faller ikke bort. Det er bare de utenrettslige omkostningene som ryker. Klagen går først til inkassoforetaket selv, og deretter til Finansklagenemnda når foretaket har ferdigbehandlet den. Fremgangsmåten står i klage på inkassobyrå og i når inkassoselskapet bryter reglene.

Reglene er på vei inn i loven

Kontakttidene står i dag i et rundskriv, altså i Finanstilsynets tolkning av hva god inkassoskikk krever. Den nye inkassoloven, LOV-2026-05-22-19 § 15, gjør dem til lovtekst: kl. 08.00–21.00 mandag til fredag, kl. 09.00–15.00 lørdag, ikke på helligdager og offisielle høytidsdager. Loven pålegger også foretakene å være tilgjengelige på telefon og å opplyse telefonnummer og telefontider i inkassovarsler, betalingsoppfordringer og på nettsidene.

Loven er sanksjonert, men ikke i kraft; Kongen bestemmer tidspunktet. Fram til da er det rundskrivet og kravet til god inkassoskikk i inkassoloven § 8 som gjelder. Se god inkassoskikk.