Hopp til hovedinnhold

Purring og purregebyr: hva kreditor faktisk kan kreve

Kreditor kan ikke purre så ofte han vil og ta betalt hver gang. Reglene setter både et gebyrbeløp, en tidligste sendedato og en øvre grense på antall varsler.

Publisert 1. september 2026 · Sist oppdatert 1. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Purring og purregebyr: hva kreditor faktisk kan kreve

Et purregebyr er 38 kroner i 2026, og kreditor kan bare kreve det når purringen er sendt tidligst 14 dager etter at regningen forfalt. De første to ukene etter forfall er altså gratis, og hva som ellers skjer med en regning du ikke betaler i den perioden, er verdt å ha klart for seg. Kommer purringen dagen etter forfall, er gebyret ikke rettmessig. Da kan du betale hovedstolen og avvise gebyret skriftlig.

Når kan kreditor kreve purregebyr?

Tre vilkår må være oppfylt samtidig, jf. inkassoforskriften § 1-2 første ledd:

  • Purringen er skriftlig.
  • Den er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall.
  • Den angir kravets størrelse og hva kravet gjelder.

Gebyret er 1/20 av inkassosatsen. Inkassosatsen er 750 kroner fra 1. januar 2026, og en tjuedel av det blir 37,50 — avrundet til 38 kroner. Det er satsen på den dagen varselet ble sendt som gjelder, ikke satsen den dagen du betaler (§ 1-2 femte ledd). Et purregebyr fra 2025 følger derfor fjorårets sats på 700 kroner selv om du gjør opp i 2026. For salæret er regelen motsatt: der brukes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes (§ 2-2 fjerde ledd).

Gebyret for et inkassovarsel er det samme, 38 kroner, etter § 1-2 annet ledd. Sender kreditor sin egen betalingsoppfordring uten å bruke inkassobyrå, er gebyret 113 kroner (3/20 av satsen), men da må dokumentet oppfylle kravene i inkassoloven § 10.

Hvor mange purringer kan du få gebyr for?

Maksimalt tre. Inkassoforskriften § 1-3 tillater bare to kombinasjoner av gebyrbelagte varsler per pengekrav:

KombinasjonVarsel 1Varsel 2Varsel 3Sum gebyr
APurring, 38 krPurring, 38 krBetalingsoppfordring, 113 kr189 kr
BPurring, 38 krInkassovarsel, 38 krBetalingsoppfordring, 113 kr189 kr

Gebyr for varsel nummer to kan bare kreves hvis du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager satt i den første purringen, jf. § 1-3 annet ledd. Er den fristen kortere, eller mangler den, faller gebyret for varsel nummer to bort.

Ett unntak finnes: har det gått mer enn seks måneder siden det siste gebyrbelagte varselet ble sendt, kan kreditor starte på nytt og kreve gebyr for nye varsler etter de samme reglene (§ 1-3 tredje ledd). Gamle krav som blir liggende og så vekkes til live igjen, kan altså få en ny runde gebyrer.

Kort fakta: Inkassosatsen er 750 kroner i 2026. Purregebyr 38 kr, inkassovarselgebyr 38 kr, betalingsoppfordring i egeninkasso 113 kr. Maks tre gebyrbelagte varsler per krav.

Hvorfor står det 70 eller 100 kroner på purringen min?

Fordi beløpet da ikke er et purregebyr etter inkassoforskriften. De vanligste forklaringene er disse:

  • Fakturagebyr. I forbrukerforhold kan gebyr for utstedelse og sending av første gangs regning bare kreves i den utstrekning det kunne vært krevd før forfall, jf. inkassoloven § 18. Et gebyr som dukker opp etter forfall og ikke sto i avtalen, har ikke hjemmel.
  • Gebyr for betalingsoppfordring på 113 kroner, som kreditor har kalt «purring».
  • Et avtalefestet gebyr uten forankring i inkassoforskriften. Overfor en forbruker kan reglene i og i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 i inkassoloven ikke fravikes til skade for deg (§ 3).

Ekstra kravbrev utover de lovpålagte er også vanlig. Inkassoforetak sender ofte flere brev enn regelverket krever, men det kan ikke kreves ekstra purregebyr for dem.

Teller purregebyret innenfor inkassosalæret?

Ja. Maksimalsatsene i inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3 er et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene, jf. § 2-1 første ledd. Purregebyr og inkassovarselgebyr kommer ikke i tillegg til maksimalsatsen — de teller innenfor den.

Ta en ubetalt regning på 3 000 kroner. Hovedstolen ligger i intervallet til og med 10 000 kroner, der maksimalsatsen for en enkel sak er 600 kroner:

PostBeløp
Hovedstol3 000 kr
Purregebyr38 kr
Inkassovarselgebyr38 kr
Maksimalt salær i tillegg til dette524 kr
Tak for samlede inndrivingskostnader600 kr

Står det 600 kroner i salær og 76 kroner i gebyrer på kravet ditt, er summen 676 kroner og dermed for høy. Regnestykket og kontrollen av det er beskrevet nærmere under gebyrene teller innenfor taket.

Forsinkelsesrenten løper uansett

Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026 og ut året. Den løper fra forfallsdagen når forfallsdato var avtalt på forhånd, ellers fra 30 dager etter skriftlig påkrav, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Renten er uavhengig av gebyrene og av om purringen var rettmessig.

På 3 000 kroner utgjør det omtrent 1 krone per dag. Det er sjelden renten som gjør et lite krav dyrt — det er gebyrene og salæret. Derfor lønner det seg å gjøre opp hovedstolen tidlig, selv om du mener gebyrene er feil.

Tips: Betaler du bare deler av kravet, kan du selv bestemme hvilken post pengene skal gå til ved en frivillig betaling. Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Skriv «gjelder hovedstol» i meldingsfeltet og send en e-post samme dag.

Slik kontrollerer du purringen på fem minutter

  1. Finn forfallsdatoen på den opprinnelige fakturaen, og tell 14 dager. Er purringen datert før det, er gebyret ikke rettmessig.
  2. Se etter beløp og grunnlag. Purringen skal si hvor mye du skylder og hva kravet gjelder.
  3. Tell varslene. Har du fått tre gebyrbelagte varsler allerede, kan det ikke komme et fjerde med gebyr på samme krav, med mindre det har gått mer enn seks måneder.
  4. Sjekk fristen i purring nummer én. Uten minst 14 dagers frist der, faller gebyret for varsel nummer to bort.
  5. Legg sammen alle gebyrer og salær og sammenlign med maksimalsatsen for hovedstolens intervall.

Finner du en feil, skal du si fra skriftlig. Hvordan du formulerer det, står i skrive innsigelse. Du kan regne ut hva kravet lovlig kan komme opp i med inkassokalkulatoren, og se hele forløpet dag for dag i tidslinjen for en inkassosak.

Neste steg etter purringen er ofte et inkassovarsel. Det er det siste dokumentet der du kan gjøre opp uten å risikere inkassosalær i det hele tatt.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få purregebyr uten å ha fått den opprinnelige regningen?

Nei, ikke uten videre. Skyldneren har riktignok risikoen for postgangen, men bare når kreditor har sendt kravet på en betryggende måte — til folkeregistrert adresse, til adressen du selv har oppgitt, eller via en elektronisk kanal du har avtalt. Er regningen sendt til feil adresse, mangler grunnlaget for både forfall og purregebyr.

Er purring og inkassovarsel det samme?

Ikke nødvendigvis. Et inkassovarsel har et lovkrav en vanlig purring ikke har: det skal uttrykkelig si at inkasso vil bli satt i verk, og gi minst 14 dagers frist, jf. inkassoloven § 9. Mange kreditorer sender ett dokument som er begge deler. Da må det oppfylle kravene til inkassovarsel.

Kan kreditor purre igjen etter at saken er sendt til inkasso?

Kreditor kan ikke kreve nye purregebyrer i tillegg til det som allerede er krevd innenfor de tre lovlige varslene. Inkassoforetaket sender gjerne flere kravbrev, men de utløser ikke ekstra gebyr. Det er inkassosalæret som eventuelt vokser, ikke antallet gebyrer.

Hva gjør jeg hvis purregebyret er feil, men hovedstolen er riktig?

Betal hovedstolen og eventuell forsinkelsesrente, og skriv samtidig at du bestrider gebyret med begrunnelse. Merk betalingen slik at det går fram hva den dekker. Da stopper renteberegningen på hovedstolen, samtidig som du ikke har erkjent gebyrkravet.

Gjelder de samme gebyrsatsene for en bedrift?

Gebyrene i § 1-2 er de samme, men maksimalsatsene for de samlede inndrivingskostnadene er halvannen gang forbrukersatsene når du ikke pådro deg forpliktelsen som forbruker, jf. inkassoforskriften § 2-1 tredje ledd.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.